OPPSKRUDD GJENFORTELLER: VGs anmelder mener Ingar Helge Gimle gjør en god figur i forestillingen på Chat Noir. Foto: HUGO BERGSAKER
OPPSKRUDD GJENFORTELLER: VGs anmelder mener Ingar Helge Gimle gjør en god figur i forestillingen på Chat Noir. Foto: HUGO BERGSAKER

Det spilte liv

Publisert: Oppdatert: 28.03.14 01:31

Del saken på:

Lenken er kopiert
RAMPELYS

Ingar Helge Gimle er liksom go'gutten i norsk teater, han da. På Chat Noir skjønner du hvorfor.

CHAT NOIR: «Hei... Jeg trenger litt hjelp her, jeg...», av og med Ingar Helge Gimle.
REGI / MANUS: Petter Næss

Da suksessen en dag banket på, tilsynelatende overraskende for ham selv - og jeg er, sant å si, fortsatt usikker på om han helt har fått det med seg - satt det mange kolleger og nikket.

Ingar Helge Gimle var lenge en av teatrets best bevarte hemmeligheter. Seriøs skuespiller, sosial kar, enormtsossial kar, en som alle i bransjen kjente. Og likte! Så ble det TV, film, Sven O. Høiby og «Skal vi danse?».

Brått var den smått usikre spjælingen blitt stor gutt og Se og Hør-kjendis med privatlivet opplest og vedtatt på ukentlig basis. Vi var noen som spilte bordtennis med Ingar Helge i kantinen på gamle Trøndelag Teater på 80-tallet; jeg tror ikke da at vi så akkurat det komme ...

Som ei kule

Teatret er ikke en tilstand for pusekatter. Men det hjelper å ha ni liv. Ingar Helge Gimle har gått seg på noen personlige, profesjonelle og privatøkonomiske smeller gjennom en mannsalder i bransjen. Dem deler han raust og selvironisk med oss i den selvterapeutiske forestillingen «Hei ... jeg trenger litt hjelp her, jeg ...», som altså er halvannen times hjertelig harselas med det gode menneske fra Torshau.

Det er passe rørete og deilig rørende i Petter Næss' forståelsesfulle regi, og det var omtrent halvveis ut i Ingar Helges spilte liv på scenen at vi kunne gjenkjenne et kollektivt sukk gjennom publikum, hvorav mange inviterte venner, selvfølgelig:

Forestillingen satt som ei kule! Den dyktige fortelleren hadde oss i sin hule hånd, der den ene selvutleverende anekdoten bet den neste i halen, og vi lo så tårene trillet av mannens fiaskoferd på første klasse og jeg tror vi alle tenkte nøyaktig det samme: Dette du opplever nå, Ingar Helge, det har du så inderlig fortjent!

Har funnet nøkkelen

Forestillingen kunne like gjerne hett «Mitt liv som Ingar Helge Gimle», og selv om ikke alle nedturer er like sannferdig konstruert, noe dramaturgi må alltid til, så kan jeg bekrefte at den hysteriske beretningen om tidenes fiasko som spel-konge på Stiklestad bygger på en sann historie.

To Amandapriser, en Komipris og Heddapris senere kan Ingar Helge koste på seg en oppskrudd gjenfortelling av både olsok-fadeser og mislykket romantikk. For han har funnet nøkkelen til det hele, og den har han hatt rundt halsen hele tiden.

YNGVE KVISTAD

Denne artikkelen handler om