Dette maleriet har 14 feil

Oscar Wergeland skal ha bommet på en del ting da han 70 år etter Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 forsøkte å gjenskape begivenheten.

Eidsvoll 1814 - hjemmesideGrunnlovsjubileet - StortingetOscar Wergeland - 1 – Norsk biografisk leksikon

Du trodde kanskje at det berømte maleriet viser Rikssalen akkurat sånn den var i 1814? Tro om igjen.

Under det møysommelige arbeidet med å restaurere det historiske rommet på Eidsvoll verk, har konservatorene konkludert med at virkeligheten var en ganske annen enn den nordmenn har trodd på til nå - basert på nettopp kunstverket.

I grafikken øverst i denne artikkelen tar VG for seg alle ulikhetene mellom maleriet og den nyrestaurerte Rikssalen . Du kan navigere rundt for å finne ut hva som er nytt og lese kommentarer fra konservator og kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen.

Færre benker

Veggene så annerledes ut i 1814 , og det samme gjorde vinduene og platået i den ene enden. Ikke var det tre benkerader på hver side av den 72 kvadratmeter store salen, og ikke kan eidsvollsmennene ha sett ut på bønder som pløyde marken utenfor - slik Wergelands motv antyder. Utover det er detaljendringene mange - som du kan se ut fra grafikken over.

- Oscar Wergeland har nok misforstått noe, sier Risåsen til VG.

Malte i tom sal

Da Wergeland malte bildet i perioden 1882-1885, om lag 70 år etter at Riksforsamlingen hadde funnet sted, sto salen tom.

- Benkene og podiet var fjernet, og veggene var dekket med et grønnmalt lerret, forklarer Risåsen, som har ledet inventarprosjektet gjennom hele restaureringen.

Wergeland baserte sin tolkning på dagbøker og intervjuer. Men selv om kunstneren samlet mye fakta, har man nå altså etter tekniske og historiske undersøkelser gjenskapt en ganske annen sal .

SE STORE BILDER FRA NYRESTAURERINGEN

Symbolsk utsikt

Oscar Wergeland visste godt at den utsikten han malte ikke var reell. Derfor må man gå ut fra at han valgte den av symbolske grunner. Kunsthistoriker Solveig Dahl forteller at mange mener utsikten med bøndene som pløyer, symboliserer den nye våren for Norge.

- Man sår og legger grunnlaget for det nye, sier Dahl.

VGs kunstekspert Lars Elton er av samme oppfatning. Han tror kunstneren gjerne ville idealisere sammenhengen.

- Ved å male et landskap og en aktivitet utenfor det store vinduet som ikke stemte med virkeligheten, ville han nok sette Riksforsamlingen inn i en hverdagslig sammenheng. Det kan være han ville minne stortingsrepresentantene om hvem det er de representerer, nemlig den vanlige mann og kvinne i Norge. Og at det er et slit å bygge landet og dyrke jorden. Ved å fremstille en bonde som pløyer jordet sier han også noe om nødvendigheten av å tenke på fremtiden.

NÅ: Slik ser den nyrestaurerte Rikssalen ut, blant annet med to benkerader på hver side i stedet for tre, og med et podium, hvor trappen er foran og ikke på siden. Gardiner er fjernet, lampetter er hengt opp. I tillegg er et stort antall av maleriene på plass, til tross for at alle med unntak av ett ble tatt ned i løpet av ukene Riksforsamlingen varte. Foto: TERJE BRINGEDAL


Et annet tydelig symbolsk element ved maleriet, er blikket til sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie, også kalt Grunnlovens forsvarer. Når man studerer bildet, møter man nemlig blikket til Christie, som sitter på en stol ved siden av Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen.

Solveig Dahl forklarer at det er et velkjent grep i kunsthistorien at man har en person i bildet som ser ut på betrakteren.

- Han er da et bindeledd mellom det som skjer i maleriet og oss som ser på det. Her tolker man det gjerne som at Christie skal se ut på stortingsrepresentantene og minne dem om det som skjedde på Eidsvoll - og på at de skal ta vare på grunnloven, sier hun.

KONSERVATOR: Geir Thomas Risåsen. Foto: NTB SCANPIX

Les og se VGTV: Det «hemmelige» livet i veggene på Eidsvoll

Det totale restaureringsarbeidet av Eidsvollsbygningen i anledning av grunnlovsjubileet har kostet 350 millioner kroner. Se bilder fra praktbygget her .

Nå kan DU se Grunnloven: Vises fram for første gang på 25 år

Har du trodd på historien om mannen i kottet? Da bør du lese dette.

Hvordan feirer du/dere grunnlovsjubileet? Del dine historier og bilder

KARSTEN ALNÆS BLOGGER I VG - les her

LESERNE HAR TALT: Krigsseilerne de viktigste nordmenn siden 1814

FLERE NYHETER OM GRUNNLOVSJUBILEET

Les også

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder