Jorun Stiansen (33) tilbake: – Håper jeg aldri blir voksen

Jorun Stiansen irriterer seg grønn over grå hår, men er mer enn klar for rampelyset etter en nesten ni års pause.

– Så gøy at dere ville treffe meg!

Norges kanskje blideste sørlending småløper og slår opp sitt største smil i møte med VG. Venneslajenta, som 20 år gammel vant «Idol» med nesten halvannen million seere foran skjermen i 2005, er tilbake.

Premiere i kveld: Her er årets «Skal vi danse»- deltakere

Etter å nesten ha forsvunnet helt fra rampelyset etter 2008. Jorun droppet popstjernedrømmen og dro hjem, jobbet i skobutikk og siden på et kulturhus for barn og unge, som coach.

– Jeg har sett begge sider av medaljen selv. Jeg tror jeg har mye å fortelle og gode tips å komme med. Jeg er spesielt glad i de barna som kanskje ikke tror på seg selv, som ikke tror de er verdens flinkeste. Jeg synes det er gøy å forsøke å finne det beste i hver og en av de, forteller Jorun om sin tidligere jobb.

VG+: Slik gikk det med idolene!

Nå skal hun bli i Oslo en stund igjen, kastet inn igjen i rampelyset som hun er som deltaker i «Skal vi danse». Sørlendingen legger ikke skjul på at hun er mer enn fornøyd med å være med igjen.

– Jeg elsker det! Den første dagen vi skulle filme introen til programmet prøvde jeg å drøye det så lenge som mulig. Det var så sykt digg å stå foran kameraet og høre «Lyd klar! Lys klar!». Jeg er dønn klar, og har vært det lenge.

Stiansen har snakket mye om smellen hun gikk på i 2008, da hun måtte hjem til Vennesla for å finne igjen «gamle Jorun». Det handlet ikke om at hun ikke kjente seg selv igjen, snarere om presset hun la på seg selv.

– Siden jeg var 2-3 år gammel har jeg hatt et enormt forventningspress på meg selv. Selv om andre skryter tenker jeg: «Jeg kan bedre». Så jeg sliter meg ut på det. Den gang kjente jeg jeg hadde vært en god stund på overtid, så jeg måtte komme meg hjem, puste ut og få hvilepuls.

Les også: Idol-Jorun om bilbrannen: – Helt uforståelig

– Men jeg setter meg ikke ned på en tue og sturer altså! Jeg er ekstremt tilpasningsdyktig og har hatt mye moro. Det er derfor tiden går så drabelig fort. Og plutselig har jeg fått grå hår, det aksepterer jeg ikke, hoier 33-åringen og ler høyt.

– Føler du deg voksnere nå?

– Jeg håper jeg aldri blir voksen. Jeg håper jeg forblir en drittunge, som jeg var da folk ble kjent med meg.

Hun fnyser når folk spør hvorfor hun «lot sjansen gå fra seg». Jorun gjorde det hun ville selv og sier hun hadde «ukontrollert kontroll» over livet.

– Jeg tror ikke jeg mistet noen sjanse i det hele tatt. Jeg husker folk sa: «Reiser du hjem nå, så mister du alt!». Det driter jeg i. Jeg vet at hvis jeg vil kan jeg klare å skape noe for meg selv igjen, forteller 33-åringen som innrømmer å være over gjennomsnittet hjemmekjær.

– Jeg er veldig knyttet til familien min og venner. Jeg er en duracellkanin, og de er laderen min.

–Er du redd for å gå på en smell igjen?

– Det handler om å ha et tett skrog, en solid grunnmur, og å vite hvordan du skal snekre huset med gode materialer og isolasjon så det kan tåle stormer. Jeg har ikke glant i veggen i ni år altså! Etter hvert som man blir eldre lærer man at det er ok å si i fra, ok å sette grenser. Når en er 21 år og har drømmen i hånda - og aldri vært i Oslo før!- da har man ikke lyst til å si: «Du, jeg er litt sliten». Jeg turte ikke det. Men nå som jeg er eldre og har grå hår, da tør jeg!

Jorun Stiansen slo Tone Damli i «Idol»-finalen. Men den fire år yngre sogndalsjenta fikk en lengre og mer suksessfylt karriere enn Stiansen. Jorun har aldri følt på misunnelse overfor Tone.

– Det er én ting pappa prentet i oss fra vi var bittesmå: Misunnelse og anger - det er to av de farligste ordene som finnes. Det har vært gøy å se hvordan Tone har klart å gjøre det i de tolv årene som har gått.

–Du virker alltid sprudlende og i godt humør, er Jorun aldri på felgen?

– Hah. Jeg er født i Colombia. Så når latinoen vekkes til live blir jeg helt svart i øynene. Og så bare rabler det! Herre min hatt. Men jeg velger mine kamper med omhu. Dansepartneren min Fredrik har funnet noen knapper å trykke på. Jeg blir så sint!

– Jeg tror jeg har mer følelser enn det er farver på paletten til aune Sand. Det er kølsvart, lidenskapelig rødt, hvitt nøytralt og gul ekstrem glede. Alt!

Stiansen er forlovet på fjerde året, med wakeboarderen Egil Furre, en forlovelse som ble inngått på ferie på Filippinene, ikke veldig planlagt. Vi lar Jorun beskrive hele seansen med egne ord:

– «Du kødder», det var det eneste jeg klarte å svare da han spurte meg om jeg ville gifte meg med han. Jeg tror jeg sa det 11-12 ganger. «Det blir litt tungt å stå her», sa han. Han stod på en stein ved et fossefall. Han så så rar ut, så ut som han måtte drite. Vi er langt inne i jungelen, mannen er hvit i trynet. Hva gjør vi nå, tenkte jeg. Han satte seg ned og spurte: «Jeg vil leve livet mitt med du, vil du leve livet ditt med mæ?». Og så fikk jeg en ring ,men han røpte at han ikke hadde lagt så mye tanker ned i akkurat ringen, for det hele var litt spontant. Så den går jeg ikke med. Men vi er forlovet, og det er ingen planer om barn eller giftermål. Haha!