Ny bok: Var sikker på at hun aldri ville bli glad igjen

Broren ble skutt og drept

Ingrid Espelid Hovig (89) gravla ektemannen dagen før bryllupsreisen

49 år gammel traff tidligere TV-kokk Ingrid Espelid Hovig (89) mannen hun skulle gifte seg med. Fire år senere, etter ni dager som ektefolk, døde Jan Inge Hovig.

I dag kommer biografien om Ingrid Espelid Hovig. Hennes livshistorie er skrevet av forfatter Ingar Sletten Kolloen, som har skrevet noen av Norges bestselgende biografier.

I den nye boken «Ingrid» skriver Kolloen inngående om de ni dagene fra bryllupet sto fredag 24. juni 1977 til Jan Inge Hovig døde på Ullevål sykehus.

Den populære kjendiskokken har bakt seg inn i norske hjerter, og blitt hele Norges matmor.

24. juni 1977 giftet hun seg med sitt livs kjærlighet, en av Norges mest anerkjente arkitekter, Jan Inge Hovig.

Blant annet skriver han om de siste ordene ektemannen ga TV-personligheten da han ble hastet inn på operasjonsbordet.

- Gud er med oss begge, Ingrid, rakk Jan Inge å si, før han ble tatt videre, heter det i boken.

Sovnet stille inn

Han døde bare 57 år gammel. Kort tid etter fikk hun den verst tenkelige beskjeden.

«Ingrid har ingen erindring om hvor lenge hun satt i samme stol, før noen kom og ville gi henne en konvolutt som hun fikk forklart inneholdt Jan Inges armbåndsur og ring. Men det der skal ikke jeg ha, sa hun, reiste seg og gikk», skriver Kolloen.

Bisettelsen fant sted 7. juli, dagen før deres planlagte bryllupsreise til hytta i Trøndelag.

«Ingrid var sikker på at hun aldri ville komme til å bli glad igjen. Venninnene oppfordret henne til å snakke seg ut av sjokket og sorgen Hun gjorde et forsøk. Det kjentes ikke riktig, ikke for henne», heter det i boken.

- Jeg har aldri møtt en mann med så mye karisma som Jan hadde. Jan hadde en utstråling av de helt sjeldne, forteller Hovig under pressekonferansen torsdag.

Fullførte drømmehytta

Mandag etter begravelsen skriver «Hjemmet» at Ingrid gikk på kontoret sitt på Marienlyst som vanlig. Sikker på at hun aldri kunne bli ordentlig glad mer. Likevel var hun taus om sorgen.

- Livet har lært meg at man ikke skal se seg for mye tilbake. Det er bortkastet tid, sier hun til magasinet.

Sommeren før de giftet seg, sommeren 1976, tilbrakte de sine første og det som skulle bli deres eneste sommerdager sammen på den fredelige pletten ved et rikt fiskevann, Mokkavatnet. Der skulle hytta, deres ferieparadis, reises av dem i fellesskap.

Til VG fortalte Hovig at dette var deres sted sammen.

- Tre uker er den tiden vi hadde sammen her, og det var den sommeren, forteller Ingrid.

- Jan er med

I 2005 fullførte Hovig byggingen av drømmehytta i hans ånd. Byggingen av hytta ble en slags terapi.

- Det var viktig for meg å få den ferdig. Det var liksom selvsagt, ellers hadde den blitt liggende sånn, halvferdig. Noe jeg ville angret på resten av livet. I dag er det en fantastisk plass å komme til. Jan er med overalt her. Jeg får fred i sjelen av å være her. Hele naturen kommer inn i rommet. Det er sporene etter ham, fortalte Hovig til VG.

Tidligere hadde Ingrid Espelid Hovig mistet søsteren sin Gunnvor vinteren 1966 og broren Halldor mot slutten av krigen.

«I 23 år hadde Ingrid kjent på savnet av en grav å gå til. Nå hadde hun en grav å stelle», skriver forfatteren.

Broren skutt og drept

I boken kommer det også frem at hennes bror, Haldor, ble skutt og drept under andre verdenskrig.

- Haldor var den første mannen i Ingrids liv. Han gjorde henne glad, forteller forfatteren.

Ingrid minnes tiden om broren.

- Den siste gangen jeg så han var i 1940. Jeg gikk på Bergen Katedralskole og han og en kamerat kom i full fart ut av skolebygningen. Det var siste gang jeg så min elskede bror. Han rømte til Sverige og tok flyverutdannelse i Toronto. Vi mottok et par livstegn fra ham, men i slutten av 1942 fikk vi et brev om at han var skutt ned, forteller en tydelig rørt Hovig, og tar til tårene.