Teateranmeldelse «Så som i himmelen»: Førsteklasses feelgood!

Det strømmer svenske godisvibber i overflod fra Oslo Nye Teater akkurat nå. Det er bare å finne frem midtsommerkransen og hive seg med i dansen.

OSLO NYE: «Så som i himmelen» av Kay Pollak, Carin Pollak og Fredrik Kempe

Glimrende sangprestasjoner, sterk casting og en så å si lytefri produksjon. Man kan ikke kreve stort mer fra en norsk musikaloppsetning. Legg til en historie som er full av gode følelser og hjertevarme karakterer, og fenomenet «Så som i himmelen» er garantert et langt og godt liv her i landet.

Historien om dirigenten Daniel som etter et sammenbrudd flytter til barndomsbygda der han etter en del om og men overtar ansvaret for det lokale kirkekoret – og møter den store kjærligheten – er like enkel som den er uimotståelig.

For nå går det som det må: Lokale konflikter blir avdekket, sterke følelser vekkes til live, presten (Johannes Joner) blir sjalu på dirigenten og prestefruen (Trine Wenberg Svensen) blotter lårene. Hele bygda settes i sving, mens sangen ljomer.

«Så som i himmelen» har nærmest blitt en svensk institusjon i løpet av de siste 15 årene. Først filmen fra 2004, og fra 2018 også som musikal i hjemlandet.

Vi slipper riktignok ikke unna verken noen håpløst banale tekstlinjer eller enkelte dramaturgiske transportetapper. Det meste er forutsigbart og det er syltynt med overraskelser. Men det gjør egentlig ingen ting. For her er gjort plass til så mange fine folk og tidløse typer, så mye muntert melodrama og godslig humor at vi bare må like det vi ser og hører.

For å nevne enda et par av rolletolkningene: Kjøpmannen Arne for eksempel, en slags nabolagsvariant av Bør Børson, og finurlig spilt av Jan Martin Johnsen.

Eller ta Kari-Ann Grønsund som eiegode Olga. Flere kunne vært nevnt, og alle ser ut til å trives i hverandres selskap.

Men det er tre hovedroller som først og fremst bærer det hele. Hans Marius Hoff Mittet fyller rollen som Daniel til bokstavelig talt siste åndedrag. Stemmen hans kan riktignok fremstå litt trang og presset helt i starten, men det går seg veldig bra til utover. Heidi Ruud Ellingsen er nydelig og presis som Lena, jenta på butikken som setter dirigentens hjerte på prøve. Og så var det Jannike Kruse da.

les også

Heidi Ruud Ellingsen om samboer Mads Ousdal: - Han er fryktelig morsom

Når hun fremfører megahiten «Gabriellas sang» rett før pause, er det som du kan kjenne begeistringen sildre gjennom seteryggene på Oslo Nye.

Oppsetningen er en seier for hele det folkerike ensemblet. Over 15 mennesker på scenen på en og samme gang er ingen spøk å orkestrere, men her blir alle gitt både plass og mening.

Også det er et sikkert tegn på at «Så som i himmelen» er en ekte suksess.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk