KUNSTKOLLEGER: Unni Askeland sammen med Pushwagner på Tjuvholmen i 2014, da han åpnet utstilling i Fine Art Galleri.
KUNSTKOLLEGER: Unni Askeland sammen med Pushwagner på Tjuvholmen i 2014, da han åpnet utstilling i Fine Art Galleri. Foto: Roger Neumann/VG

Pushwagner døde natt til tirsdag: – Terje var et fyverkeri

RAMPELYS

Terje Brofos har beveget mange mennesker. Både med kunsten og sjelen sin. Pushwagner blir beskrevet med mange ord, men «kjedelig» er ikke ett av dem.

Publisert: Oppdatert: 24.04.18 19:11

Tirsdag døde Terje Brofos, kjent som samtidskunsteren Pushwagner, 77 år gammel. Han har siden gjennombruddet sitt i 2008 satt sterke spor.

Klinte til med Unni Askeland

– Nå blir det jo bare kjedelig. Dette er veldig synd for norsk kunst, sier kunstneren Unni Askeland til VG.

Hun forteller at hun har grått mye over sin gode venn siden meldingen om Pushwagners død ble kjent. Da skrev Askeland dette på Facebook:

«Nå er jeg utrolig lei meg! Terje Brofos/Pushwagner er borte... Tror det ikke ... I loved him! I still do!!!! Åh trist som faen.»

– Jeg har alltid visst hvem han var, men vi traff hverandre for første gang da vi stilte ut sammen i Bjørvika, lenge før det var noen opera der, så det må ha vært på 1990-tallet. Han var jo ganske vill og ute å kjøre på den tiden, så det var fantastisk at han stablet seg på beina og kom tilbake igjen for et drøyt tiår siden – det var så fortjent. Og jeg tror at han hadde det veldig bra, sier Unni Askeland.

– Terje var et fyrverkeri som jeg ser for meg komme dansende inn i en applauderende folkemengde. Jeg tror kanskje vi hadde en fellesnevner, noe som bandt oss sammen. Det var ikke å være redd for noe, tørre å vise litt villskap og våge å gå våre egne veier. Nå blir det kjedelig i norsk kunst, sier hun.

Når Unni Askeland blir bedt om å fortelle en historie om Pushwagner er hun tilbake til hans utstilling på Tjuvholmen i 2014, der Pushwagner griper tak i Unni og gir henne et realt «french kiss».

– Jeg ble helt satt ut, da mistet jeg virkelig munn og mæle!

SE SEANSEN ET PAR MINUTTER UT I VIDEOEN UNDER!

– Lurte døden mange ganger

August Baugstø Hanssen fulgte Pushwagner i flere år da han og Even Benestad laget en kinodokumentar om kunsteren som ble vist i 2011.

– Det gikk tidvis hardt for seg under innspillingene - både for regissører, hovedperson, journalister, tilfeldig forbipasserende og intetanende sirkusansatte. Det eneste vi kunne vite med sikkerhet da vi møtte opp til opptak var at det var unødvendig å planlegge noe som helst - Pushwagner ville ha det på sin måte. Og vi lot ham få det, skriver han i en e-post til VG.

Han viser til at kunstneren ikke bare var kjent for sin ikoniske strek og rike billedverden men også sine rampestreker og «nærmest programfestede overtramp i store og små anledninger.»

Hanssen skriver at én av Pushwagners mest oppskattede bøker var hans signerte utgave av Toppen Bechs Skikk og Bruk i en Ny Tid.

– Det er naturligvis fristende å tenke at tiltrekkelsen primært lå i bokens kilde til hvilke regler han ved en gitt anledning skulle utfordre, men man vet aldri.

Hanssen forteller at det så skummelt ut for Pushwagners helse flere ganger under innspillingen.

– Da jeg fikk dødsbudskapet tidligere i dag var det litt uvirkelig - han har liksom lurt døden så mange ganger at man forventer ikke at man skal åpne avisen og lese at han er gått bort. Egentlig er det ett under at han var blant oss så lenge som han har.

– Fandenivoldsk

– Han er så utrolig mye mer enn de ablegøyene og crazynessen vi så. Jeg vil beskrive ham som et menneske med en ganske tydelig sårbarhet, forteller dokumentskaper Kristin Rosenløw Eeg til VG.

Hun fulgte samtidskunstneren gjennom 2008, året hvor livet hans endret seg brått.

– Det var akkurat på det punktet hvor han hadde vært uteligger og narkoman. Da han ble 68 år fikk han sitt internasjonale gjennombrudd. Han er som en fugl føniks. Det tok fem måneder før jeg fikk oppleve sjelen til Pushwagner, forteller Eeg.

Hun beskriver ham som et ekstremt gavmildt menneske som hadde en unik evne til å komme i kontakt med folk.

– Og av og til litt fandenivoldsk, sier hun og smiler gjennom telefonen.

Musiker og skuespiller Hilde Louise Asbjørnsen (41) har kjent Pushwagner siden sommeren 2002 i forbindelse med en utstilling i Bjørvika.

– Jeg var ikke klar over at han var spesielt syk nå, men han har vært alvorlig syk veldig lenge. Også da vi jobet sammen i 2015, så det er på en måte ikke noe sjokk men man blir jo veldig tatt på senga likevel, sier Asbjørnsen til VG.

Hun sier det er lenge siden hun har sett Terje Brofos og at han har klart seg mot alle odds med tanke på de helseproblemene han hadde.

– Man fikk intrykk av at Terje kunne leve i det uendelige fordi han hadde en indre kraft som holdt ham på beina. Dette var fryktelig trist og vondt, sier Asbjørnsen og legger til at Pushwagner var en stor inspirasjonskilde for henne.

– Som kampmenneske og kunstner.

– Ikke lett å holde lange samtaler

Kunstneren og galleristen Morten Viskum forteller at han kjente Pushwagner fra før han fikk sitt gjennombrudd.

– Det var omtrent rundt midt på 1980-tallet. Fra den tiden da alle bildene hans var rosa, svarte, grå og hvite. Den er de bildene jeg husker best, kjenner best og har i min egen samling, sier Morten Viskum til VG.

Han husker også at møtte Pushwagner igjen på begynnelsen av 2000-tallet, i Bjørvika, hvor han hadde utstilling i noen lagerskur i tiden før de ble revet for å gi plass til den nye operaen.

– Det må jo være minst 15 år siden og allerede den gangen tenkte jeg at det var et under at han fortsatt levde og klarte å jobbe, forteller Viskum.

Han er imidlertid usikker på hva dødsfallet vil si for verdien på kunsten til Pushwagner nå etter hans død.

– Vi får jo den fasiten etter hvert, men jeg tror nok at det er noen som allerede har betalt litt for mye for bildene hans. Men de beste tingene han har laget vil bli stående. Personlig er jeg begeistret for den rosa perioden hans fra 1980-tallet, sier Morten Viskum.

På spørsmål om hvor godt han kjente til Pushwagner, sier han:

– Vi visste om hverandre, men det var ikke lett å holde lange samtaler med ham.

– Kunnskapsrik

Filmskaper Even Benestad sier til VG at til tross for at Pushwagner levde et hardt liv, kom det som en overraskelse på ham at kunstneren nå er død.

– Dette er veldig triste nyheter. Jeg tenkte på Pushwagner som mannen som ikke dør.

Benestad beskriver Pushwagner som helt unik, både som kunstner og menneske.

– Han tok hele skalaen. Han var både den mest usympatiske, og den mest sympatiske, personen jeg har møtt, sier han til VG.

– Det skjedde noe hele tiden. Selv når han var stille skjedde det noe.

Benestad forteller at selv om Pushwagner likte å fremstille seg selv om dum, så var han veldig kunnskapsrik.

– Jeg var i utgangspunktet utrolig fascinert av kunsten hans. og var spent på å møte mannen bak streken. Etter hvert ble jeg mer fascinert av ham som menneske.

Pushwagners villskap var også noe gründeren av den nå nedlagte Moods of Norway-kjeden, Peder Børresen, fikk oppleve. I 2011 hyret de Pushwagner til en av sine kolleksjoner.

– Jeg husker han som en ydmyk og kul dude som var svært hyggelig å jobbe med. Jeg har alltid vært fan av han og er glad for at jeg fikk oppleve å arbeide sammen med han. Og vi fikk jo oppleve at han ga litt gass også. Da vi lanserte kolleksjonen på Flø (Sunnmøre, red.anm.) var han så gira at han løp rett ut i havet for å bade. Det kunne jo gått riktig galt, men det gjorde det heldigvis ikke, minnes Peder Børresen.

– Det er utrolig synd at han nå har gått bort, sier han.

Her kan du lese mer om