- BLODIG: TV 2-veteran Davy Wathne (t.h) trpr TV 2 går en tung høst i møte. Foto: NTB Scanpix / VG / TV 2

Krise i TV 2: - Tror det blir blodig

Millionkutt  **Seerflukt  **Intern strid  **Sluttpakker

Kutt i hundremillionersklassen, fallende seertall, reklamesvikt og intern uro. TV 2 står overfor en skjebnehøst med uforglemmelige øyeblikk – i negativ forstand.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Mens kanalen kjemper en knallhard kamp med regjeringen om ny konsesjon, skal de kutte 350 millioner frem til 2020. De ansatte har stående tilbud om sluttpakker ut august, men etter det VG forstår er man milevis unna å klare de nødvendige kostnadskuttene ved frivillig avgang.

– Jeg tror det blir blodig og fryktelig tøft – mye styggere og smertefullt enn vi har gått rundt og trodd. De som er i andre enden av livet enn meg, med nytt hus, nygifte og unger i barnehage og skole som tror at her skal de bo de neste tredve årene; de får et helvete, det er dem dette er helt jævlig for, sier TV 2-profil Davy Wathne til VG.

Husker du? Davy Wathne må slutte i TV 2

Han sier han har bestemt seg for ikke å søke sluttpakke i denne runden, og vil ikke angripe ledelsen i kanalen for utfordringene de nå står overfor.

– Jeg blir stadig innkalt til møter med ledelsen fordi jeg er kjent for å være frittalende, men da sier jeg til dem hver gang at det er ikke dem jeg kritiserer. De har ikke skylden for situasjonen som TV 2 befinner seg i nå – det er verden utenfor som har endret rammene sine, sier Wathne.

Flytting fra Bergen?

Professor ved Handelshøyskolen i Bergen, Trond Bjørnenak, leverte for to år siden en rapport der han slo fast at ekstrakostnadene ved å produsere nyheter i Bergen og ha hovedsete i to byer lå et sted mellom 350 og 400 millioner kroner.

Han sier de økonomiske utsiktene vil føre til store endringer for kanalen.

– Her må det handles relativt raskt, mener han.

Og TV 2 har begynt arbeidet allerede, med intern uro og strid som et av resultatene.

I promoavdelingen i Bergen, som markedsfører kanalens programmer, har det vært spesielt harde tak. Seks av tolv ansatte er sykmeldte.

– Vi har blitt plaget og isolert i to år, sier verneombud Christel Dahl til VG.

– Vi har blitt utsatt for dårlig ledelse, rot og tilbakeholdelse av informasjon. Avdelingen er gradvis blitt tillintetgjort. Vi har fått en uverdig behandling.

KARL JOHAN: TV 2-bygget i Oslo. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

I mai fikk de ansatte beskjed om at avdelingen skal flyttes til Oslo.

– Flere var sykmeldte allerede før den beskjeden kom, men det er klart at mange gikk ned for telling da, sier Dahl.

Senest denne uken sa TV 2-toppsjef Olav T. Sandnes at kanalen «har et tydelig ønske om å fortsette å speile verden fra Vestlandet».

TV 2s klubbleder, Henrikke Helland, sier til VG at hun er trygg på at flytting av hovedkontoret til Oslo er uaktuelt – i denne omgang.

– Dersom TV 2 ikke oppnår en avtale med staten vil det kunne få store konsekvenser for Bergen som medieby. Det er klart at Oslo er nyhetssentrum i Norge – og også sentrum for mediebyråer og reklamekjøpere, sier medieekspert Lasse Gimnes i GimCom til VG.

Store kostnadskutt

Ifølge årsregnskapet til TV 2 hadde kanalen 828 ansatte ved utgangen av 2015. Tallet har vokst dramatisk på ti år. I 2005 var tallet 536.

– Kutt i kostnader er i hovedsak lik kutt i ansatte. Jeg tipper at det vil komme større kutt i bemanningen, og i betydelig grad i Bergen, sier professor Trond Bjørnenak ved Handelshøyskolen i Bergen til VG.

TV 2-SJEF: Olav T. Sandnes Foto: Marit Hommedal NTB scanpix

TV 2-ledelsen jobber nå på spreng med å finne ut av hvilke grep de skal ta for å nå målene om å spare inn 350 millioner innen 2020. Løsningene skal de presentere for de ansatte på et allmøte i slutten av september.

Etter at det ble klart at mange ansatte må slutte, har uroen innad i TV 2 økt betraktelig. VG har vært i kontakt med en rekke kilder i og rundt kanalen, og svært mange trekker frem at de ansatte er bekymret for fremtiden.

Etter det VG erfarer skal for eksempel over halvparten av de ansatte i Underholdningsavdelingen i TV 2.no ha søkt om sluttpakke. Dette som en direkte følge av at avdelingens fremtid regnes som høyst usikker når ledelsen skal spare penger.

– Det er først nå vi begynner å stålsette oss for utfordringene i Prosjekt 2020, sier klubbleder Henrikke Helland til VG, og viser til TV 2s strategiplan, som blant annet skal spesifisere hvordan og hvor kuttene skal tas.

150-200 ansatte

Redaktør Knut Kristian Hauger i Kampanje sier kuttene kommer til å gjøre vondt og gå hardt utover bemanningen.

– Jeg vil tippe at vi snakker opp mot 150–200 ansatte som mister jobben sin i TV 2. Det er trist for alle dem det gjelder, men for et selskap som har vokst sammenhengende i 25 år kan det være sunt med en liten shake-up, sier Hauger.

Han er likevel ikke overbevist om at kutt på 350 millioner er nok, og sier andre norske medieselskap har tatt langt tøffere grep enn TV 2 så langt har kommunisert.

Hauger mener kanalen kan trenge kostnadskutt på opp mot 500 millioner kroner.

– TV-reklamemarkedet vokser ikke lenger, de unge ser mindre og mindre på TV 2 og kanalen må investere voldsomt i sport, drama og markedsføring fremover for å vokse med TV 2 Sumo frem mot 2020, sier han.

Konsesjon

TV 2 takket nylig nei til å søke konsesjon for å drive kommersiell allmennkringkasting. Årsaken var at regjeringen ikke ville gå inn med økonomisk støtte til TV 2 for å sikre videre drift.

– Jeg forstår godt at de nå ikke skrev under på avtalen. En ren økonomisk aktør ville aldri ha valgt å ha to hovedkontorer – det er ikke vanlig i andre land heller, sier professor Trond Bjørnenak ved Handelshøyskolen i Bergen.

Dersom TV 2 forblir uten konsesjon, frafalles også kravet om å ha hovedkontor i Bergen.

Den nye TV-hverdagen

I 2007, samme år som det digitale bakkenettet ble innført i Norge, så i gjennomsnitt 30 prosent av alle fjernsynsseerne i Norge på TV 2. Hittil i år ligger den tilsvarende andelen for hovedkanalen på 18,4 prosent. Det er svakt opp fra i fjor, i et år hvor TV 2 har hatt både OL og fotball-EM på sine kanaler.

Hele kanalgruppen til sammen, inkludert Nyhetskanalen, Zebra, Livsstil, Sportskanalen, Filmkanalen og nystartede Humor, har en mer stabil andel – hittil i år ligger den på 26,6 prosent.

Allerede i 2011, første gang markedsandelen falt til under 20 prosent, uttrykte TV 2-styret bekymring rundt den fallende markedsandelen i sin årsberetning.

Medieekspert, Lasse Gimnes i GimCom, sier kampen ikke lenger bare står mellom de tradisjonelle TV-kanalene, men vel så mye om kampen mellom plattformene for TV-titting.

– At et innarbeidet konsept som «Jakten på kjærligheten» hadde bare drøye 350.000 seere i premieren denne uken, var ikke noe godt tegn hverken for TV 2 eller for tradisjonell TV som helhet, sier Gimnes.

Les også: Tidenes «Jakten»-nedtur

Også de andre flaggskipene hos TV 2 taper terreng. Tall fra de siste fem årene viser at et program som «Senkveld» har mistet nesten 200.000 seere i hvert program fra toppnoteringen i 2012. Den våren så 750.000 nordmenn programmet hver fredag. Nevnte «Jakten på kjærligheten» hadde høsten 2011 over 550.000 seere i gjennomsnitt.

For TV 2-suksesser som «Hver gang vi møtes», «Idol», «God kveld, Norge», «Skal vi danse» og «Farmen» er utviklingen den samme: Programmenes siste sesong har til dels langt lavere seertall enn det høyeste nivået de siste årene.

Gimnes er imidlertid også bekymret over alderssammensetningen til TV 2-seerne.

– Ungdommer på god vei bort fra den tradisjonelle TV-tittingen og bruker stadig mer tid på streaming-TV. Dette er samtidig den kommersielt mest interessante målgruppen, og det gir en svekkelse for tradisjonell TV i reklamemarkedet. Dette er en stor utfordring, også for TV 2, sier Lasse Gimnes.

En ny sportsverden

Om det er én ting TV-seere fortsatt ser til bestemte tidspunkter, er det direkte sport. I fjor betalte TV 2 hele 1,6 milliarder kroner for rettighetene til tre nye Premier League-sesonger – en dobling av hva kanalen tidligere har betalt for de samme rettighetene. Økt pris på rettighetene har ført til økt pris for forbrukerne, noe det har kommet en rekke reaksjoner på den siste tiden.

Og mens vinter-OL i Sotsji var en stor opptur for kanalen har OL i Rio foreløpig ikke hatt samme effekt. Dagens Næringsliv siterte denne uken en intern e-post fra sports- og nyhetsredaktør i TV 2, Jan Ove Årsæther som lød:

«Vi er veldig skuffet over reklameinntektene hittil i august», skrev Årsæther, med spesiell tanke på kanalens storsatsing på OL i Rio.

Før jul i fjor ble det også klart at TV 2 tapte budkampen om rettighetene til Tippeligaen, som de har vist helt eller delvis i mange år. Det er også klart at Discovery har sikret seg rettighetene til de fire neste OL-ene.

TV 2s reklameinntekter, som står for klart mest penger inn i kassen, har økt jevnt og trutt fra 1,58 milliarder kroner i 2005 helt frem til en stagnasjon på to milliarder kroner i 2012. Der har den holdt seg siden, med drøyt to milliarder i reklameinntekter i 2015.

– Sporten har gitt TV 2 høye seertall, sterke markedsandeler og ikke minst skapt betalingsevne for premium-produktene deres. Med langt høyere kostnader knyttet til Premier League, er det langt større usikkerhet knyttet til TV 2s bunnlinje på den engelske fotballsatsingen, sier medieekspert Lasse Gimnes i GimCom.

TV 2: Naturlig at mange kjenner på usikkerhet

TV 2-ansatte beskylder ledelsen for dårlig håndtering av krisen kanalen befinner seg i. Her svarer organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i TV 2 Sarah Willand på kritikken:

– Vi har snakket med mange TV2-ansatte de siste dagene og sitter igjen med et inntrykk av at det er stor uro og usikkerhet rundt fremtiden. Troy Gulbrandsen, som takket ja til sluttpakke, kaller det «frykt» i fagbladet Journalisten. Hva tenker du om dette?

– Det pågår nå helt fundamentale endringer i mediebransjen. I en tid med slike store endringer og en omfattende omstillingsprosess er det helt naturlig at medarbeiderne både kjenner på usikkerhet og har mange spørsmål de ønsker besvart.

– Er dere fornøyde med antall søknader om sluttpakker så langt, og kan du antyde hvor mange dere har mottatt?

– Det vil ikke være riktig av meg å kommentere antallet innvilgede søknader før fristen utløper 31. august.

– Geir Økland fra Klubb 2 kaller sluttpakketilbudet for «dårlig» i fagbladet Journalisten. Har du en kommentar til dette?

– Sluttpakkene i TV 2 har samme standard som andre medievirksomheter og reflekterer selvfølgelig at det er en annen tid i mediemarkedet nå enn for noen år siden. Noen pakker vil naturlig nok ligge litt over dem vi tilbyr, mens andre ligger litt under.

– Tror du oppsigelser er uunngåelig?

– Vi har sagt at vi vil komme tilbake til organisasjonen i slutten av september med hvilke konsekvenser arbeidet som pågår nå vil få for organisasjonen. Dette står fortsatt ved lag.

– Er 350 millioner i kutt tilstrekkelig, eller er kuttet for lite og kommer for sent?

– Vi har hele tiden sagt at vårt mål er å ha en sunn og god virksomhet, slik at TV 2 kan fortsette å være en viktig samfunnsaktør. Nå jobber vi med hvordan vi skal innrette virksomheten for å nå målene i strategien.

– Har TV 2 råd til to hovedkontorer?

– TV 2s hovedkontor ligger i Bergen. Vi er opptatt av at det fortsatt legges til rette for kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor i Bergen. Nå håper vi Linda Helleland gjør som hun har lovet, og benytter denne høsten til å komme med nødvendige avklaringer.

– Utelukker du flytting fra Bergen til Oslo?

– Vi avventer nå det arbeidet som gjøres i Kulturdepartementet for å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor i Bergen, og ønsker å søke på en permanent avtale om merkostnadene ved et slikt oppdrag kompenseres.

– I sommer flyttet dere promoavdelingen fra Bergen til Oslo. Vi har inntrykk av at dette skapte svært stor uro i denne avdelingen. I dag er 6 av 12 sykmeldte der. Har dere håndtert denne flyttingen på riktig måte?

– Vi har respekt for at denne type endringer er krevende for dem som berøres. Generelt sett kan jeg si at vi er opptatt av å håndtere slike prosesser på en ordentlig og ryddig måte, og i godt samspill med verneombud og tillitsvalgte.

– Verneombudet hevder promoavdelingen blant anner er utsatt for dårlig ledelse, rot og uverdig behandling?

– De endringene som nå gjennomføres av promo, mener vi at er den beste løsningen for TV 2 fremover. Endringen er gjennomført i tråd med lover, regler og prosesser som følger slike omstillinger, inkludert flere drøftingsrunder med tillitsvalgte og verneombud. Vi har likevel stor forståelse for at situasjonen er vanskelig for dem som berøres direkte, og vi har blant annet jobbet med bedriftshelsetjenesten for å støtte de som har behov for det. Vår målsetting er alltid å gjennomføre endringer på en ordentlig og ryddig måte.

Profilene som har sluttet

I juni opplyste TV 2-klubben til fagbladet Journalisten at et tyvetalls ansatte hadde søkt sluttpakke.

Hva som er status nå, kort tid før sluttpakkevinduet stenger, har det ikke lyktes VG å få klarhet i.

Men det er allerede klart at flere profiler forlater kanalen.

Programleder og reporter Nils Gunnar Lie har takket ja til sluttpakke. Det samme har programleder Jan Øivind Helgesen og nyhetsankrene Jan Ove Ekeberg og Mah-Rukh Ali.

Programleder Signe Tynning har også takket for seg, og det samme har den profilerte journalisten Asbjørn Olsen.

I tillegg har fotballprofiler som Jahn-Ivar «Mini» Jakobsen, Freddy dos Santos, Aleksander Schau, Thomas Aune og Ole Martin Årst ikke fått forlenget sine kontrakter som ekspertkommentatorer etter at TV 2 mistet rettighetene til Tippeligaen.

Også tidligere programleder Troy Guldbrandsen tar sluttpakke etter 18 år i kanalen.

– Jeg har merket uro og spenning i organisasjonen. Folk er naturlig nok spente på hva som vil skje utover høsten. Mange gjør seg tanker om å ta sluttpakke, men våger ikke fordi de har gjeld og andre forpliktelser, sier Gulbrandsen til VG

47-åringen avviser imidlertid at det ligger noen dramatikk i hans egen beslutning om å ta sluttpakke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder