HYPOKONDER: Bjarte Hjelmeland i storslag på Oslo Nye.
HYPOKONDER: Bjarte Hjelmeland i storslag på Oslo Nye. Foto:Tine Poppe,TINE POPPE/Oslo Nye Teater

Teater: Bjarte Hjelmeland - herlig syk!

RAMPELYS

Bjarte Hjelmeland er en dreven sirkusklovn i manesjen. Her
sparker han fra, og byr på hele sitt vidd.

Publisert: Oppdatert: 04.09.14 13:31

Denne gang gjør han det i rollen som desperat hypokonder som messer om tarmtottenes indre vidunderlige liv med erotisk poesi. Farsott og farse mikses i en tirade av gestikuleringer, et kledelig selvsentrert og utbroderende bergensk stemmeleie, samt nyansert mimikk.

Forestillingen som sådan holder et høyt trykk, men de samlede elementer av farse, stumfilmteater, sirkus og tivoli – for ikke å glemme hint til Grand Prix – treffer ikke alltid like godt. Overdrivelsene blir akkurat i overkant overdrevne.

Med fargerike kostymer og dertil hørende parykker er persongalleriet et frodig skue; sukkersøtt og outrert. Iblant sprudler det fra scenen som om champagnegaloppen var sluppet løs, mens enkelte scener mangler den ekstra timingen som kreves for at en farse skal gli sømløst av sted.

Molières klassiker, opprinnelig kalt «Den innbilt syke» er en ganske så klar kritikk av både leger og legemiddelindustri; deres avhengighet av menneskers skavanker. Stykket er fra 1673, og i dag kan vel «de gode, og dyre hjelperne» også sies å gjelde alle som vil slanke oss, trene oss, og behandle oss på med tradisjonelle og alternative metoder. Det krasse i stykket er noe underspilt i Kim Bjarkes regi. Det er muntert parodisk, men kloen kunne vært skarpere.

Det stykket kretser rundt er hypokonder Argans desperate ønske om å få giftet bort datteren med en lege, og datterens ønske om å gifte seg med den hun elsker. Og selvsagt er det en slem stemor som har planer der hverken hennes hypokondriske ektemann eller stedatter inngår. Til å holde orden på fornuften har Molière skrevet inn hushjelpen Toinette, en skikkelse som spilles med fin kløkt av Ine Jansen.

Det er definitivt mye muntert å skue i denne oppsetningen som hemningsløst begir seg ut på underholdningens premisser. Det er sirkus og tivoli, lidelser og pasjoner, med parodisk blikk på det hele. Det kjases og mases litt mye. Men forestillingen har en Bjarte Hjelmeland i front; en fyr med komediens nådegave i lommene som holder grep om publikum fra start til mål.

BORGHILD MAALAND