TRAGEDIEN: 8 ungdommer ble klemt ihjel på Roskildefestivalen og døde på stedet. En person omkom på sykehuset senere. Ytterligere 26 ble skadet. Foto:Göran Bohlin,VG

15 år siden Roskilde-tragedien i dag: Vi glemmer aldri

Enkelte minner slutter aldri å skape ubehag. Roskilde-tragedien for nøyaktig 15 år siden i dag - der ni unge mennesker mistet livet - er ett av dem.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Egentlig hadde vi gått av vakt. Avisens deadline denne fredagskvelden den 30. juni i 2000 var ute. Lite visste vi at det skulle bli behov for en annenutgave da vi krøllet tærne sammen i slagstøvlene og gikk mot Den Orange Scene mens regnhetta ble trukket enda tettere til hodet.

For det regnet denne junikvelden. I bøtter og spann. På vei ut av presseområdet hilste slagstøvlene på en gammel venn, gjørma. Den hadde gjort festivalforholdene sure for Roskildegjengerne tidligere år også - spesielt i 1991 og 1997 - og starten av festivalen i 2000 var intet unntak.

Men Pearl Jam ville vi se. Det lille vi så gjennom de iltre regndråpene og halvmørket. Men vi så menneskehavet.

Så gikk lyset fra scenen, mens det ble slått på over hele festivalplassen. Musikken stoppet. Skrikene ble høyere. Plutselig ser vi Pearl Jams vokalist, Eddie Vedder, på kne ved scenekanten. Han ber publikum ta ett skritt tilbake, flere ganger.

Vedder ser hva som er i ferd med å skje, men kan ikke gjøre noe. Til slutt bøyer han hodet fortvilet i hendene. Han gråter.

Klokken 23.33 går katastrofealarmen hos brannvesenet i Roskilde. Resten av natten preges av ulende sirener.

Og mer regn. Senere rapporter har imidlertid ikke konkludert med at det var regnet og gjørma som tok livet av de ni. Mest sannsynlig mistet de fotfestet i trengselen foran scenen og havnet i surstoff-frie lommer som de ikke kom seg ut av, blant annet fordi publikum crowdsurfet og havnet oppå de som allerede lå på bakken.

MINNESTED: Et spontant minnested oppsto foran Den Orange Scene på morgenen den 1. juli i 2000 etter tragedien under Pearl Jams konsert kvelden i forveien. Åtte mennesker lå igjen døde - den niende døde senere på sykehus. Foto:Göran Bohlin,VG

Crowdsurfing har for øvrig vært totalforbudt ved internasjonale festivaler og arenakonserter siden denne svarte Roskilde-kvelden for 15 år siden.

Om kaoset var komplett natten til den 1. juli, var stillheten dagen derpå urovekkende. Publikum sto med tomme blikk i ørkesløse køer ved de få telefonkioskene som fantes på festivalplassen. Det spede mobilnettet var sprengt av opp mot 100.000 mennesker som ønsket å si fra til familien hjemme at de var i god behold.

Foran den Orange Scene vaiet politibåndene i den kalde vinden. Et spontant minnested ble opprettet ved det store lydteltet midt på plassen. Folk la ned blomster. Hilsener. Halvtomme ølglass. Teddybjørner. Nesten alle gråt. Nesten ingen sa noe. Vi var vitne til den fysiske reaksjonen på sjokk.

På teltområdene bestemte mange seg for å dra hjem, de orket ikke å være på Europas - til da - fredeligste festival lenger. Hovednavnene for resten av festivalen, Oasis og Pet Shop Boys, avlyste, noe som fikk festivalledelsen til å bruke unødig harde ord mot de britiske bandene.

Det ble sagt ting i situasjonens hete som ikke burde ha vært sagt. Dette har begge parter beklaget og er ferdige med, sa Roskildes legendariske sjef, Leif Skov, til VG ett år etter tragedien.

I SORG OG SJOKK: Mange dro hjem, enda flere ble igjen for å bearbeide sorgen på stedet etter Roskilde-tragedien for nøyaktig 15 år siden. Foto:Göran Bohlin,VG

Oasis var tilbake på Den Orange Scene i 2009. Da var den langvarige krangelen om skyld glemt. Den notoriske urokråka Liam Gallagher skapte i stedet festivalens store gåsehudøyeblikk da han fra scenen utbrøt;

– Denne går ut til ni av våre venner som mistet livet her for ni år siden. This is for you!

Så spilte Oasis selvfølgelig «Live Forever».

På den første julidagen i 2000 var det imidlertid den afrikanske stjernen Youssou N'Dour som fikk den tøffe jobben å holde den første konserten på Den Orange Scene etter tragedien. Han vant titusenvis av hjerter da han midt i settet hoppet ned fra scenen, gikk gjennom menneskehavet og la en blomsterbukett ned på den spontane minnestedet ved lydteltet før han fortsatte konserten.

Det var slike gester som til slutt gjorde at Roskilde Festival fant igjen seg selv. Etter å ha brukt ti millioner kroner på ekstra sikkerhetstiltak bare det første året etter tragedien - tiltak som fikk stor betydning for festivaler over hele verden - men også ved å omfavne fellesskapstanken som alltid har vært Roskildes varemerke. Om å ta vare på hverandre og bry deg om han som står ved siden av deg også.

Når årets Roskilde-festivalåpner offisielt onsdag, er det nok en gang tid for å løfte ølglasset - eller fatbamsen, som danskene ynder å kalle det - mot naboen og gjenta de mest brukte ordene i kondolanseprotokollen for femten år siden;

Vi var der, vi så det og vi glemmer det aldri.

STEIN ØSTBØ

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder