OPPRYKK: Todd Terje har lenge hatt høy DJ-stjerne og fått internasjonal hyllest for sine klubbslagere. I 2014 ble han en bejublet albumartist. Foto: OLSEN RECORDS Foto: ,

VG kårer: Årets beste norske plater

– Det er albumtid, erklærte avsenderen av VG-anmeldernes norske yndlingsalbum fra 2014. Og det er det; her er våre ti favoritter.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

1. Todd Terje – «It's Album Time»

Mjøndalen rykket omsider opp i eliteserien på tampen av året. En av fotballklubbens lokale supportere hadde allerede gjort det samme, musikalsk sett. «Todd» Terje Olsen har lenge hatt et godt navn i toneangivende internasjonal musikkpresse, men «It's Album Time» viste at det fortsatt må en fullengder til for å få den store oppmerksomheten, også i klubbmusikken.

Og Todd skuffet ikke: Platen veklser mellom kreativt koketteri og dansegulvfyllende hjertevarme. Ikke så «pop» som man kanskje hadde forventet; Olsen er først og fremst DJ, ikke først og fremst artist, og albumet er da også konstruert med platerytterens sans for oppbygning og variasjon.

Bryan Ferry hyller norske Todd Terje

På Øyafestivalen ga han dessuten et folkehav en oppvisning i hvordan man løser den evige gåten «elektronika live» – med Bryan Ferry som gjest så vel som oppvarmingsartist.

Vi tør tippe at Todd Terje der og da følte at han har fått til noe her i livet, og det kan vi skrive under på.

Fikk du med deg årets beste norske låter? De finner du her.

2. Thea Hjelmeland – «Solar Plexus»

Bakteppet for Hjelmelands andre album er vanskelig å se bort fra. Hun flyttet til Paris med sin store kjærlighet, og ble gravid. Så døde kjæresten av sykdom. I kjølvannet har hun klart å stable et grandiost imponerende verk på bena, der verdensmusikk, elektronikk og visepop møtes i et duggfrist uttrykk som formelig kvitrer. Det treffer hardt, men er musikalsk oppløftende. Hatten av.

TREFFER HARDT: Nok en gang besnærer Thea Hjelmeland oss i albumformat. Foto:Made,MADE

3. Store P – «Regmannen»

Petter Skarre Sundby har lenge vært kjennernes norske favorittrapper. På sin solodebut eksellerer han med sin syngende rapstil, i et univers han er dønn alene om. Det er intimt og absurd, bassdrønnende og narkotisk, lekent og vakkert. Kun én gjesterapper får slippe til: Lars Vaular. Et over gjennomsnittet tydelig hint om hvilken hylle P føler seg hjemme på.

Plateanmeldelse: Store P - «Regnmannen»

4. Highasakite – «Silent Treatment»

I februar gikk denne kvintettens andre plate rett til topps på VG-lista. Den har ikke forlatt Topp 40 ennå. Kall det gjerne en arbeidsseier for et flittig turnerende band, men den viktigste ingrediensen for suksessen er de mange øyeblikkene av ambisiøs popmagi de byr på, kløktig musisert og nennsomt sydd sammen av produsent Kåre Chr. Vestrheim.

Plateanmeldelse: Highasakite - «Silent Treatment»

5. Torgeir Waldemar – «Torgeir Waldemar»

Årets singer/songwriter-bombe, fra en 40 år gammel debutant med en usannsynlig ensom, klagende røst, som naturlig nok gir seg angst, smerte og lengsel i vold. Til tider fremstår det dødsromantiserende, men det er lov i kunsten. Og resultatet er til å grine av, på den riktige måten.

Plateanmeldelse: Torgeir Waldemar - «Torgeir Waldemar»

6. Silja Sol – «På hjertet»

Tristessen hang tungt over Bergen i år, også før Brann rykket ned. Den mest gledesspredende debutanten fra vest i 2014 er denne 24-åringen, som virkelig kan kunsten å besynge sjekking med spiss penn og markant stemme. Sol er morsom, rar og minst like bergensk som Jan Eggum. Like musikalsk også, etter dette å dømme.

7. I Was A King – «Isle Of Yours»

Norske indiepopband har sjelden lang levetid, og har en tendens til å få mest oppmerksomhet rundt sine første par plater. I Was A King når på sin side et foreløpig toppunkt på sin fjerde, hvor dynamikken mellom frontfigurene Frode Strømstad og Anne Lise Frøkedal slår ut i full blomst. Tematisk går det i kjærlighet og – selvsagt – boligbygging.

8. Emilie Nicolas – «Like I'm A Warrior»

Ikke bare-bare å bære med seg en såpass tung forhåndshype når man skal debutere, men bærumsjenta Emilie Nicolas takler presset godt. En vokalist som jazzskolert manøvrerer seg gjennom elektronisk spindelvev, og kommer ut med sterke sanger som beveger seg fra det distansert imponerende til det intimt varmende.

EN KRIGER, LIKSOM?: Emilie Nicolas var det store samtaleemnet under sist vinters by:Larm og innfridde til de grader med debuten «Like I'm A Warrior». Foto:Terje Bringedal,VG

9. Oslo Ess – «Alle hjerter deler seg»

Oslo Ess har lenge levert varene i skjæringspunktet mellom amerikansk punk (fra Ramones til Rancid) og norsk gullalder-rock (Jokke, Raga, Dumdum). På deres tredje album tar de steget fra å låte som en sum av inspirasjonskilder, til å låte som seg selv, godt hjulpet av Åsmund Landes hektiske storbytekster.

Plateanmeldelse: Oslo Ess - «Alle hjerter deler seg»

10. Valkyrien Allstars – «Farvel slekt og venner»

Tuva Syvertsen ble noe av en folkehelt med sin «Stjernekamp»-deltagelse. Sammen med Erik Sollid begår hun her en mer imponerende bedrift: Valkyrien Allstars tar folkrocken sin ned i kjelleren, og med ymse nymotens grep av produsent Bugge Wesseltoft ender de opp med et hjertesykt og hardt gripende album.

* Kåringen er gjort av VGs anmeldere TOR MARTIN BØE, MORTEN STÅLE NILSEN, SANDEEP SINGH, THOMAS TALSETH og STEIN ØSTBØ

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder