LETTKLEDDE DAMER: Dristige, lettkledde damer med dype utringninger og liten tvil om hva som foregår i den første Olsenbanden-filmen «Operasjon Egon». Her blant andre Arve Opsahl, Sverre Holm og Carsten Byhring. Kari-Laila Thorsen til høyre i bildet. Foto: EGMONT

Olsenbanden 50 år: Derfor droppet de dristige damer

Det startet dristig, med lettkledde piker og danskinspirert erotikk. Men det var før Egon, Benny og Kjell virkelig skrev seg inn i norsk kulturhistorie.

I år er det 50 år siden «Olsenbanden – Operasjon Egon» hadde premiere på norske kinoer.

Men mye ble annerledes enn slik det først var tenkt rundt «Olsenbanden», som 14 filmer senere virkelig hadde etablert seg som allemannseie.

Faktisk ville regissør Knut Bohwim ha Carsten Byhring til å spille Egon Olsen. Men da Arve Opsahl så den danske «Olsenbanden»-filmen, gjorde han selv krav på rollen som mannen med de geniale planene. Byhring endte som kjent opp med rollen som Kjell.

Lyst til å se en «Olsenbanden»-film og lurer på hvem som viser dem? Sjekk VGs TV-guide!

SISTE STIKK: Etter en pause på 15 år kom den aller siste filmen «Olsenbandens siste stikk» med Arve Opsahl, Sverre Holm, Aud Schønemann og Harald Heide-Steen jr. Carsten Byhring døde i 1991. Foto: NORDISK FILM & TV AS

– Arve Opsahl fikk det som regel som han ville, den gangen, sier VGs tidligere filmjournalist Jon Selås.

Han har skrevet jubileumsboken «Olsenbanden – et helmaks norsk filmeventyr».

Også den erotiske tonen i den første filmen ble lagt vekk.

Ifølge Selås var erotikken et utslag av at det i flere land, blant andre Danmark, ble lekt med erotikk i folkekomediene. Den første danske Olsenbanden-filmen var til dels preget av dette, noe som smittet over på den første norske filmen.

Selås, som har gått gjennom alle filmene på nytt, sier det slik:

– Den første filmen var helt klart den mest «vovede», med et «massasjeinstitutt» i etasjen over bandens foretrukne kafé, «Lefsa». Det var mange utringninger og liten tvil om hva som foregår. Filmspråket, når det kommer til erotikk, var på denne tiden i ferd med å bli løsere.

FRA EROTIKK TIL FORELSKELSE: Etter den første filmen ble det raskt slutt på erotikken. Men Egon var tydelig forelsket i sin tilsynsfører, spilt av Kari Simonsen. Her fra film nummer to – «Olsenbanden og Dynamitt-Harry» Foto: EGMONT

Kari-Laila Thorsen (77) spilte en av disse pikene, og var klar på hvorfor hun fikk rollen.

– Store pupper; jeg hadde store pupper. Og det var vel ikke helt uvesentlig for rollen vi ble plukket ut til, tenker jeg, sier hun i boken.

Selås mener den erotiske tonen kunne bli problematisk i en familiefilm.

– Det var jo noen i etterkant som skulle vise alle «Olsenbanden»-filmene til sine barn, og begynte med den første. Da kunne det blir mange ting å forklare med blomster og bier og sånn, sier Jon Selås.

Men etter«Olsenbanden – operasjon Egon» ble det raskt slutt på erotikken.

– Det passet rett og slett ikke inn, og det er lite som tyder på at noen karakterene hadde et seksualliv. Bortsett fra at Egon var forelsket i sin tilsynsfører, fortsetter Selås.

Det samme gjelder også for danskene, som la vekk erotikken etter sin første film.

OLSENBANDEN OG DYNAMITT-HARRY: Harald Heide-Steen var en sentral figur i mange av filmene om Olsenbanden. Dette bildet er fra «Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet». Foto: NORDISK FILM & TV AS

les også

«Olsenbanden-huset» til salgs

Selås påpeker at hans egen stand, filmkritikerne, var veldig kritiske til «Olsenbanden»-filmene.

– Kultureliten nærmest hatet filmene. Men «folket» elsket Olsenbanden. Mange var enormt begeistret – og i noen kretser har det utviklet seg nærmest til å bli en kult, sier Jon Selås.

11. august 1969 var det premiere for «Olsenbanden – operasjon Egon» som den første filmen het. 523.000 så filmen på kino, og den spilte inn over to millioner kroner den gang. Frem til 1984 kom det intet mindre enn 12 nye «Olsenbanden»-filmer.

les også

VG mener: – Gennialt, Peter'n!

HELMAKS: Ulla (Solfrid Heier) og Benny (Sverre Holm) var forlovet i den første filmen. Han var hennes manager og hun så for seg en filmkarriere som «kroppsarbeidende og lettkledd» i utlandet. Foto: NFI

Etter en pause på 15 år, kom «Olsenbandens siste stikk» i 1999, men da uten Carsten Byhring som døde i 1991, 71 år gammel.

les også

Ove Verner «Biffen» Hansen er død

Besøkstall på kino og beregninger av hvor mange som har leid og sett Olsenbanden på video, innebærer ifølge Selås at nordmenn i løpet av 50 år har sett Olsenbanden-filmene over 40 millioner ganger.

– Da har vi ikke regnet med de åpenbart skyhøye TV-tallene, sier Selås.

Han mener at alle disse faktorene plasserer Olsenbanden i en særstilling i norsk kulturhistorie.

les også

«Fredrikssons Fabrikk»-stjernen Magnus Härenstam er død

– Olsenbanden er viktig fordi så mange har sett filmene. Det er en verdi i seg selv. Jeg er overbevist om at nesten alle som er vokst opp løpet av disse 50 årene har et forhold til Olsenbanden. Også de som er født på 2000-tallet. Delvis på grunn av filmene som også ble vist på TV, og delvis på grunn av Olsenbanden jr.-filmene. Seks filmer som ble umåtelig populære, noe som gjør at Olsenbanden-universet er kjent for absolutt alle, slår Jon Selås fast.

Sveip til siden for å se flere bilder:

Han karakteriserer de 14 Olsenbanden-filmene som et «enestående og nærmest ubegripelig omfattende underholdningsfenomen som har gledet millioner av nordmenn i foreløpig 50 år».

les også

To av tre strøk på test for å bli dansk statsborger: Får spørsmål om Olsenbanden-årstall

– Men det som kanskje er vel så viktig, og som slo meg under arbeidet med denne boken, er i hvilken grad de forskjellige Olsenbanden-filmene speiler den tiden de kom i. Her er det mange tydelige samtidsreferanser, som for eksempel motebildet, Oslo gjennom flere tiår, kvinnefrigjøring, jappetid og kapitalismens inntog, oljealderen for å nevne noen, sier Jon Selås

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder