IKKE IMPONERT: VGs anmelder mener Eminems «Revival» svarer til en toer på terningen. Foto: Universal

Plateanmeldelse: Høres forferdelig sliten ut

  • Marius Asp
Publisert:
RAMPELYS

Marshall Mathers var – som sinte, hvite menn flest – morsommere før.

ALBUM: RAP

Eminem

«Revival»

(Aftermath/Interscope/Universal)

Det er ikke nødvendigvis helt enkelt å være Marshall Mathers. Glansdagene – i det minste de kreative – er for lengst tilbakelagt, tross stabil kommersiell suksess og en fanbase som ser ut til å henge med på notene relativt betingelsesløst.

Med dette niende studioalbumet står Eminem i akutt fare for å skusle bort det som måtte gjenstå av det kunstneriske ettermælet.

«Bitch, I wrote Stan!», utbryter han talende nok som punchline i den smertefullt seige åpningslåten «Walk On Water», som selv ikke Beyoncé har nok karisma til å redde. Det er imidlertid langt fra det pinligste øyeblikket disse 78 (!) minuttene har å tilby.

Den prisen går kjapt til «Untouchable», som forener daff raprock og Black Lives Matter-tematikk på nesten imponerende smakløst vis. En annen sterk kandidat er kaotiske «Offended», der flere isolert sett fornøyelige linjer («So, Kellyanne Conway, I’m really bad hombre/ Come play, belly dance on me») punkteres fullstendig av dypt umorsomme referanser til Bill Cosby, voldtekt og seriedrap. Gid, så sjokkerende.

Ellers? Både Joan Jetts ihjelspilte «I Love Rock n’ Roll» og The Cranberries rekordhorrible «Zombie» samples – forutsigbart nok uten stort hell. Det musikalske håndverket er gjennomgående puslete, særlig på det melodiske planet. Produksjonene reduseres ofte til generiske baktepper for Ems stadig mer lytterfiendtlige flow. Og ja, selvsagt stikker Ed Sheeran det joviale bustehodet sitt fram på en av låtene.

Albumets minst enerverende øyeblikk er den Just Blaze-produserte, Alicia Keys-gjestede Trump-nedsablingen «Like Home», som tross høy hørt-det-før-faktor fremstår skjerpet og ektefølt.

At Mathers har foretatt en eksplisitt politisk vending i en alder av 45 år er for så vidt prisverdig, selv om rasshøl-personaen hans paradoksalt nok kan ha lånt ideologisk skyts til hordene av sinte, hvite og krampaktig politisk ukorrekte karer som bidro til å stemme Donald Trump inn i Det hvite hus.

På «Revival» høres Eminem først og fremst forferdelig sliten ut – en tilstand som raskt smitter over på lytteren. Poetisk urettferdighet i praksis.

BESTE LÅT: «Like Home»

Denne artikkelen handler om