VERKET: Dette er «Skrik»-versjonen som nå kan oppnå rekordsum i New York. Her på sin første pressevisning i Sotheby's sine lokaler i London. FOTO: REUTERS

Kunstekspert: «Skrik» er det definitive statussymbol

OSLO/NEW YORK (VG) Det kan være dårlig butikk å bla opp en halv milliard for Petter Olsens «Skrik». Men noen kommer til å gjøre det.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Det sier Noah Horowitz som er ekspert på det internasjonale kunstmarkedet.

- «Skrik» er det definitive statussymbolet og det viktigste verket. Tenker du på kunsthistoriens kanoner, er «Skrik» inne på en meget kort liste av berømte og internasjonalt kjente kunstverk. Det forklarer hvorfor vi kan forvente en slik sum, sier Noah Horowitz og viser til prisantydningen på 80 millioner dollar.

Om fem dager går Petter Olsens «Skrik» under hammeren i New York. Auksjonshuset Sotheby's forventer over 480 millioner kroner for verket, og flere eksperter mener prisen kan bli enda høyere. New York-baserte Noah Horowitz kjenner kunstmarkedet svært godt, og i fjor ga han ut boken «Art of the Deal: Contemporary Art in a Global Financial Market».

- Til og med i turbulente, økonomiske tider har virkelig unike verk en tendens til å selge for ekstraordinære summer. Selv om økonomien er under press om dagen, er «Skrik» et ikonisk mesterverk som kan bryte rekorden for et kunstverk solgt offentlig, sier Horowitz til VG.

Saken fortsetter under bildet..

KJENNER MARKEDET: - Det er ingen tvil om trofestatusen som er knyttet til å kjøpe dette, sier kunsteksperten Noah Horowitz. FOTO: SHAUN MADER


Den stående rekorden er det Sotheby's-konkurrenten Christie's som står for. I 2010 ble Pablo Picassos «Naken, grønt løv og byste» solgt for 106,5 millioner dollar (617 millioner kroner).

- Rekorden for Munch er jo på auksjon i 2008, da Sotheby's solgte «Vampyr» for 38,2 millioner dollar (258 millioner kroner). «Vampyr» er kjent, men det er ikke i nærheten av «Skrik» når det gjelder ikonisk status. Med inflasjon tatt i betraktning, og det at «Skrik» er såpass kjent, kan det nå 80 millioner dollar eller mer, mener han.

Men den som får tilslaget kan ikke forvente den store verdistigningen - umiddelbart. Noah Horowitz viser til Jianping Mei og Michael Moses ved University of New York som i 2002 viste at store mesterverk har klart dårligere avkastning enn kunstindeksen.

- For det første må du beholde bildet i lang, lang tid. Og hvis du blar 100 millioner dollar, er det lite sannsynlig at du kan selge det for utrolig mye mer enn det. Når du så legger til avgifter som du må ut med for å handle på auksjon, er det bedre avkastning hvis du kjøper ett eller flere bilder i et lavere prisnivå, sier Horowitz.

- Alternativt aktivum

I tillegg til store transaksjonskostnader, kommer forsikring.

- Forsikringsregningen blir vanvittig. Så er det sikkerheten. Vi vet jo at to av «Skrik»-bildene er blitt stjålet de siste årene, sier han. På 1980-tallet gikk japanske investorer amok i kunstmarkedet og kjøpte verk for svimlende summer. Men så sprakk kunstboblen.

- På nittitallet ble verkene solgt til betydelig lavere priser, sier han.

- Er det bedre å kjøpe Damien Hirst og andre «nye»?

- Absolutt ikke. Det er det samme som gjelder for Damien Hirst, for her er det mye risiko involvert. Bare det er kjent og mye penger involvert betyr ikke at du får mye mer igjen når du selger det, sier Horowitz.

I fjor uttalte Cecilie Fredriksen, datter til tankreder John Fredriksen, at «kunst er unikt og en interessant investeringsmulighet».

Hun ville spre risikoen ved å «diversifisere».

Noah Horowitz bekrefter at finansfolket generelt er mer opptatt av kunst, og at finansuro kan tiltrekke seg pengesterke kjøpere.

- Det er stor interesse for kunst som et alternativt aktivum. Alt blir mer profesjonelt, og i en globalisert økonomi vil smarte investorer og velstående personer alltid se etter andre steder å sette pengene. Kunst, eiendom og vin er blitt populære instrumenter, sier Horowitz.

VG har tidligere skrevet at kongefamilien i Qatar skal være høyaktuell som kjøper. Andre stalltips har vært Ronald Lauder (kosmetikkarving), Lily Safra (sosietetskvinne) og Steven Cohen (hedgefondforvalter).

Noah Horowitz mener imidlertid at den russiske oljemilliardæren Roman Abramovitsj og den ukrainske forretningsmannen Victor Pinchuk kan være interessert.

- Pinchuk har en stor samling og er en utpreget troféjeger, sier han.

Den tredje aktuelle privatpersonen er den indonesiske samleren Budi Tek, ifølge Horowitz.

Kanskje til Hong Kong

- Det er få museer i verden som kan kjøpe dette. I USA er det Getty-museet i Los Angeles som er det eneste som potensielt kan kjøpe og fasilitere «Skrik», sier han. Og legger til:

- Sheikha Al Mayassa og kongefamilien i Qatar bygger opp en stor samling. Det kan være en kongefamilie på Den arabiske halvøy som kjøper, sier han.

Kunsteksperten er heller ikke fremmed for at «Skrik» finner veien til Hong Kong og det nye museet M+.

- Kanskje er det en kombinasjon av regjeringen og private i Hong Kong som handler? Det er mange nye institusjoner som kommer i Kina nå, sier han.

Selv om det meste taler for en rekordsum i New York, er det én faktor som trekker ned, ifølge Horowitz:

- Det er en pastell malt på papp. Materialene er ikke olje på lerret som historisk har oppnådd de høyeste summene. Det er kanskje noen som mener at pastell på papp svekker verket, for du må være forsiktig med hvordan du håndterer og presenterer verket. Det må ha lite lys, sier han.

- Men denne versjonen er også unik fordi Edvard Munch har skrevet et dikt på rammen. Det kan heve dette, og det er ingen tvil om troféstatusen som er knyttet til å kjøpe dette sier Noah Horowitz.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder