NOMINERT TIL AMANDA: Leon Bashirs film «Gjengangere» er nominert i to kategorier under årets filmfestival i Haugesund.
NOMINERT TIL AMANDA: Leon Bashirs film «Gjengangere» er nominert i to kategorier under årets filmfestival i Haugesund. Foto: Trond Solberg

Leon Bashir om «Gjengangere»: – Filmen går hånd i hånd med min egen fortid

RAMPELYS

Selv satt han inne for grov vold, men tror han fikk en endelig tilgivelse fra familien da de så den personlige filmen «Gjengangere»: – De hadde tårer i øynene.

Publisert: Oppdatert: 05.07.18 12:41

Leon Bashirs (39) film «Gjengangerne» har fått to Amanda- nominasjoner i år. Og Bashir, som både har skrevet manus, produsert og spilt hovedrollen i filmen, har brukt erfaringer fra eget liv i arbeidet.

Personlig

– Filmen er svært personlig for meg, det er derfor jeg tror den er så ekte som den er, og det gjør også at jeg setter ekstra pris på anerkjennelse for den rollen jeg har spilt, sier Bashir til VG da vi møter ham på Filmens hus.

Bashir er tidligere kjent fra filmer som «Izzat» og «Tomme Tønner», samt TV-serien «Kodenavn Hunter».

Bashir er blant annet nominert i kategorien beste mannlige hovedrolle for sin tolkning av fengselsfuglen Josef. Han har selv sittet inne, og det å spille en mann bak murene var derfor følelsesmessig sterkt for ham.

– Emosjonelt så hentet jeg alt jeg har i meg, og litt til.

Rømte fra fengsel

Bashir ble i 2011 ble dømt for to tilfeller av grov vold mot en kvinne og en mann. Han ble dømt under særdeles skjerpende omstendigheter, og politiet så alvorlig på saken. Han rømte også fra Trøgstad fengsel, men ble hentet inn igjen og satt under streng bevoktning.

Les også: Leon Bashir rømte fra fengsel.

– Jeg angrer. Det som terger meg mest er tankene, «hvorfor tok jeg ikke en annen vei»?, uttalte han til VG den gang.

Da han satt i gang arbeidet med «Gjengangere» var dommen ferdig sonet. Han håper filmen kan avslutte kapittelet om han som voldsdømt.

Forandret seg

– Jeg håper jeg snart blir ferdig med dette. Selv om jeg personlig er ferdig med dette, så blusset det jo opp da filmen ble sluppet. Filmen går hånd i hånd med min fortid. Så jeg gleder meg til å gjøre noe annet.

Selv mener han at han i dag er en annen mann.

– Familien min hadde tårer i øynene under filmen. Jeg tror det lå en tilgivelse der.

Sakene Bashir ble dømt for fant sted i 2011.

– Det skjedde noe som var så kort og intenst, også hadde det så langsiktig virkning. Og allerede før dommen falt hadde jeg forandret meg som menneske. Den mannen jeg var da, han er jeg ikke nå lenger.

Han tror filmen viste de rundt ham hvordan det virkelig er å sone en dom, og hva de innsatte går gjennom i fengsel.

– Om jeg ikke allerede var hundre prosent tilgitt, så ble jeg det da.

– Jeg ønsker å starte en ny epoke i livet mitt. Også når det kommer til å lage film. Men jeg følte også at jeg skyldte publikum noe. At jeg sitter med kunnskap som de fleste andre heldigvis ikke har opplevd.

Han er åpen om at livet på lukket soning var tøft.

– En dag er for mye. Men det å sitte inne det setter ting i perspektiv. De som har noe å tape der ute, de vil ikke inn igjen. De som ikke har noe å tape derimot. De som mangler et godt og trygt nettverk rundt seg, det er klart de kan falle tilbake. Der finner de likesinnede. Folk som ikke dømmer deg.

«Gjengangere» er i utgangspunktet en privatfinansiert film.

– Den ble delfinansiert underveis. Av investorer og folk som hadde tro på manuset. Filmbransjen har også vært med på å finansiere, men det å skaffe pengene var en kamp.

Det å ende opp med to Amanda-nominasjoner etter å ha produsert en personlig film med få ressurser, er en fjær i hatten for Bashir.

– Har man troen på det man gjør, kan man få det til. Denne filmen er beviset på det.

Her kan du lese mer om