FARGERIKT: Heidi Ruud Ellingsen og Mads Ousdal leder an i en fargerik musikal. Foto: JOHN ANDRESEN Foto: ,

Teateranmeldelse: Fargerik lek

«Mary Poppins» på Folketeatret

Mary Poppins sørger for magiske øyeblikk og søt medisin i en
forestilling som er i lengste laget.

Borghild Maaland
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Folketeatrets oppsetning av musikalen som bygger på den berømte Disneyfilmen fra 1960-tallet, er proppet med effektive og smarte sceneløsninger.

Det er fargerike og i blant riktig så spektakulære musikalnumre der hele ensemblet slår på stortromma. Og de fleste av oss blir aldri så voksne at vi ikke begeistres over mennesker som flyr over scene og sal, eller klatrer oppover veggen.

Men tre timer er drøyt, og i enkelte etapper tappes energien. Best er det synlig i en del av scenene i familien Banks hjem, der både handling og replikker går noe på tomgang.

Generasjoner har kjennskap til Mary Poppins, den godhjertede og bestemte barnepiken hvis fremste evner består i å sammenføye skrantne familieforhold. Hun kan fly med paraply, trylle om nødvendig og få både barn og voksne til å tro at intet er umulig.

En dag daler hun ned hos familien Banks, der to unger sliter ut den en «nanny» etter den andre. Far er bankmann som vil ha orden og regler, også i hjemmet. Mor er kuet, men vil alt vel.

Mary Poppins skjønner at det trengs kraftig lut for å få familien på fote igjen. Kraftig lut innebærer å kaste blikket mot lek, fantasi, glede, og omsorg. Det hele krydret med «en teskje med sukker».

Heidi Ruud Ellingsen er helt på høyden som Mary Poppins, enten hun flyr eller tar grep om familien Banks. Ellingsen har musikaliteten som kreves, samtidig som hun har en fin miks av myndighet og ro når hun uten å være belærende hjelper sine små venner til å forstå betydningen av å ta vare på hverandre.

Barna, spilt av Johanna Kjus Skippervold og Oscar Stålhand Arnø på premieren, gjør en tilsvarende fin innsats og endrer sine karakterer med overbevisning.

Selv uten helt å overbevise sanglig, er Mads Ousdal en røff og robust Bert, Mary Poppins gode venn. Mari Maurstad finner som alltid saftige verbale piler i sine karikerte roller, denne gang som husholderske.

Siren Jørgensen og Jan Martin Johnsen leverer fine detaljer i de noe stiliserte rollene som ekteparet Banks.

Sammen med ensemble og orkester skapes iblant fargesprakende magi, en ren hyllest til glede og fantasi. Likevel er det snarere enkeltnumre enn helheten som gjør sterkest inntrykk.

Men troen på barns evne til å få til ting, deres evne til å hjelpe en trist far eller mor, den ligger som en fin rød tråd i denne utgaven av «Mary Poppins».

BORGHILD MAALAND

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder