FRA SKAM TIL SHERWOOD: Josefine Frida Pettersen går fra å være en fresk Noora i Skam til å være en herlig usikker Samantha Fox.
FRA SKAM TIL SHERWOOD: Josefine Frida Pettersen går fra å være en fresk Noora i Skam til å være en herlig usikker Samantha Fox. Foto: BERRE/JENS WESTBYE

Teateranmeldelse: «Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen»

Skamløs flørt i Sherwoodskogen

RAMPELYS

En salig blanding av rai rai og lys og varme er flettet inn i denne heidundrende fargesprakende musikal.

Publisert:

Du MÅ ikke være trønder for å like dette, men det er ingen ulempe. For her har stykkets forfattere boltret seg i den trønderske musikalske gave til det norske folk som effektivt akkompagnement til en munter, tøvete og leken historie om tilstanden i Sherwoodskogen. Dette er publikumsfrieri på et nivå som er lett å like.

I denne fortellingen om Robin Hood, Lady Marion, Lille-Jon, prins Johan, sheriffen av Nottingham – og den lett fomlete, beskjedne Samantha Fox er det rikelig med rom for låter med hjerte og smerte om folk som vil «Levva livet» «Heile livet» (den første signert Åge Aleksandersen, den andre Terje Tysland).

Men også god plass for at ting «går likar no» (DDE) og en maskeradefest på slottet med «I feed You Mye Love»–Margaret Bergers bidrag i MGP for noen år siden, glimrende fremført av prinsens assistent Lady Galla (Ingrid Bergstrøm). Låter fra band som Tre Små Kinesere og Gåte er også effektivt flettet inn i forestillingen.

Legg til at Trøndelag Teater har i ermet noen aktører på scenen som heller ikke er en ulempe for å skape økonomiske suksess. Josefine Frida Pettersen har det siste året vært en av Norges mest omtalte gjennom rollen som Noora i TV-serien «Skam». Som denne fortellingens vinglete Samantha Fox er hun en god match.

Les også: Slik har du ikke sett «Skam»-Noora før

Klaus Sonstad–alias Odin i «Are og Odin» har pondus og munterhet til å spille Robin Hoods kompis Lille-Jon, og Anne Krigsvoll valser over både prinser, sheriffer og lovløse som et fornøyelige fruentimmer av en amme.

Vi er altså i Sherwoodskogen, omtrent anno vår tid, siden Lady Marion (grepa godt ivaretatt av Mari Hauge Einbu) har vært borte i mange år fordi hun har tatt musikkutdanning på LIPA i Liverpool. I likhet med gutta boys i Sherwoodskogen ser hun ut som en etterlevning fra hippietiden og er drivkraften bak festivalen «Sherwoodstock» som skal skaffe penger til de fattige slik at de ikke behøver å stjele.

Prins Johan (herlig karikert av Olve Løseth) lever som en fjolle på slottet, og må stadig ha hjelp av sheriffen for ikke helt å ramle sammen.

Det mangler ikke på ordspill av frekt og friskt slag. Kostymene oser av kreativitet og elleville påfunn. Tempoet er høyt og det er lekent. Bandet på scenen bidrar til denne musikalske happeningen.

For dette er en happening i «peace and love»-stil, der de slemme til slutt på må gjøre samfunnstjeneste som Rusken-arbeidere.

Litt mye av det meste–men en sceneflørt jeg takker ja til.

Borghild Maaland

Her kan du lese mer om