Jeg har alltid sett meg selv med en stor familie

«Nei. Dette kan jeg ikke være med på. Det er for kommersielt, for organisert, for amerikansk.»

Lena Storvand
ARTIKKELEN ER OVER 15 ÅR GAMMEL

Arve hadde vært inne på kontoret i Los Angeles i fire og et halvt minutt før han strenet rett ut.

Arve, surrogaten og hennes familie har hatt god kontakt det siste året. Han har nærmest bodd i USA siden i fjor vår. Nå har de kontakt daglig.

Han har ikke noe behov for å fremheve det så veldig. Men påpeker at det er temmelig vanlig med surrogater i USA. Mange heterofile par benytter seg av ordningen. Han kjenner også til en norsk kvinne som er surrogat. Hun bor i Norge, og får satt inn det befruktede egget utenlands.

- Jeg har møtt mange surrogater. De er hyggelige, ressurssterke, proffe kvinner som veldig godt vet hva de gjør og hva de vil. De testes grundig av psykologer, og det er et krav at de selv har barn. De har sine grunner for å gjøre dette. Selvfølgelig er det en økonomisk side. Men mange liker også å være gravide, og har et stort ønske om å hjelpe. Mange jobber innen helsevesenet, forteller Arve.

Juridiske avtaler med eggdonoren og surrogaten sikrer Arve ene-ansvaret for Aida. På fødselsattesten er kun hans navn oppført. Norsk pass fikk hun før de reiste fra USA, nå venter de på personnummer. Pappaen dokumenterer hennes historie i detalj.

- Jeg lager en bok til Aida med bilder og hennes historie. En bok der alle svarene finnes når hun spør.

Eksperter i USA og barnepsykologer i Norge har gitt ham et klart råd: Åpenhet. Både i forhold til Aida og andre. Det er derfor vi sitter her på kjøkkenet og snakker mens Aida sover. Det har vært så mange spekulasjoner i ukepressen, så mange som lurer så veldig på hvordan han har gjort det.

- Alle ting er spennende når det er nytt, alt er spennende når du løper og gjemmer deg.

Men når du har vist deg frem, så er det forhåpentligvis ikke så interessant lenger, sier Arve.

- For å bli ferdig med det, for å få fred, velger jeg å fortelle. Dette er ingen hemmelighet, jeg har ingenting å skjule, eller være flau over. Det jeg gjør nå, handler om å gjøre det som er riktig for datteren min. Om et par år skal hun begynne i barnehagen, så blir det skolen, og når hun er eldre begynner hun sikkert å søke på Internett. Da er det viktig at det som popper opp, er fint og riktig.

Arve håper folk forvalter sin kunnskap på en OK måte.

- Det er jo ikke barn selv som mobber, de gjør det ut ifra det de hører fra foreldrene.

I morgen er Aida seks uker gammel. 16. april kom hun til verden, nesten fire kilo tung og 53 centimeter lang. Fødselen var fantastisk. Så naturlig og rolig. Den fant sted på en suite på et slags fødehotell. Alle apparater og flomlys og surstoff forsvant inn i veggen da det hele var over. Så var Arve alenepappa. Snart både tisset, bæsjet og rapet Aida på pappaen sin.

- Da var vi i grunnen ferdig med det, hun hadde markert sitt revir.

Arves eneste bekymring oppe i det hele var å løfte et spedbran på riktig måte.

- Men da jeg så jordmor hale og dra i henne, skjønte jeg at dette ikke ville være noe problem.

Nå ligger Aida i fredfull søvn i Arves sommerhus. De har vært her siden han kom hjem fra USA. Det går i flaskekoking, mating, bleieskift og søvn. Hverdagslige saker.

- Hvor vanskelig kan det være? lyder hans retoriske spørsmål.

Aida har våknet. Pludrer dorsk i vogna. Blir løftet opp av pappas store hender. Han måler melk, sjekker temperaturen på innsiden av håndleddet.

- For kald!

Snart ligger hun i Arves venstre, kraftige armkrok og suger grådig av flasken. Aida elsker å trykke nesen sin hardt inntil pappa. Ligger hun på magen hans, drar hun seg helt opp til halsen og adamseplet.

- Og så liker hun veldig godt å bli massert i panna, sier han og gjør nettopp det så hun glipper tungt tilfreds med øynene.

Noen ganger har Aida litt vondt i magen. Men stort sett går det veldig greit. Hun sover godt - og pappa har full kontroll via babycall med fargebilde.

Arve forstår at noen reagerer på måten han er blitt pappa på. Også han trengte tid før han var moden for løsningen, før han kjente at «OK, dette kan jeg gjøre, dette kan jeg stå for».

Samtidig er han forundret over alle som sier det er så uvanlig.

- At det er så annerledes i forhold til adopsjon, eller i forhold til dem som drar utenlands og skaffer sæd. Det finnes jo kjente alenemødre i dette landet som har fått barn ved hjelp av donorer. Jeg manglet livmor, større forskjell er det ikke. Det som er spesielt her, tror jeg, er at jeg er mann og skal være alene med mitt barn.

- Jeg har heldigvis en egenskap som jeg kaller å være litt naiv. Det er at jeg tror jeg kan gjøre alt - inntil jeg har prøvd. Så for meg var spørsmålet: «Hvordan gjør jeg dette?», ikke «det kan jeg ikke».

Arve ønsker seg flere barn.

- Ja, jeg har alltid sett meg selv med en stor familie. Så det er klart jeg skulle ønske jeg hadde en kjæreste å gjøre dette med, men det har jeg ikke, så da får jeg gjøre det beste ut av det. En alenepappa er fluepapir på damer, men funker nok ikke så bra ellers. Det er ikke så mange som vil være våkne om natta, smiler Arve.

Så Aida vokser opp med en alenepappa og et stort nettverk av venner og familie. Besteforeldrene er helt tussete, søsteren var med til USA da Arve ble pappa.

- Er det ikke 40 prosent av barna her i landet som vokser opp med én forelder? Sånn sett vil hun jo ikke skille seg ut, for å være litt flåsete. Det som dessverre fortsatt er spesielt, er at hun vil vokse opp med pappa som hovedforsørger.

Dette er et av mange temaer han vil ta opp som VGs nye spaltist. Om én uke er han på trykk for første gang.

- Kall det gjerne den nye farsrollen. Menn som vil ta større del og ansvar, være en viktigere person for barnet sitt. Det er slikt jeg skal skrive om og selvfølgelig alle de pussige episodene som oppstår. Folk spør meg: «Hvordan skal du klare dette?» «Har du hatt mye kontakt med barn før?» Jeg er litt overrasket over at vi er i 2004, og at det er sånn. «Oj, han er alene mann og er blitt pappa!»

- De tenker kanskje «alene, mann og homofil»?

- Muligens, men det har ingen sagt til meg. Og skal vi tro homseklisje-ene, så er vi sikkert veldig flinkere til å vaske tåteflasker!

Arve har fått merke hvor spennende folk synes hans nye situasjon er. Noen har solgt opplysninger om far og datter til ukeblader.

- Første gang du merker at noen som står deg nær, har tatt imot 20000 kroner for informasjon om deg, blir du jo veldig lei deg. Å oppleve at noen utnytter situasjonen, er sårende. Det er vondt å måtte lage en plan for hva man skal si til hvem. Det føles litt sjukt.

At medpassasjerer tok bilde av ham på turen fra USA og hjem, opplevdes ekkelt.

- Jeg veit ikke jeg, jeg burde vel blitt vant til det, men du føler deg som et objekt; at noen tenker penger når de ser meg.

Selv ser han stort sett Aida Inger, som er hennes fulle navn. Inger etter Arves mamma.

- Jeg føler meg litt i ammetåka, sier pappaen som har tatt tidskonto. Kanskje skal han jobbe noe med TV etter jul.

- Nå er fokuset mitt så utrolig rett på dette lille barnet, sier han og stryker Aida over ryggen. Hun raper forskriftsmessig.

- Oj, er du trøtt, nå? Melkebart har du også, konstaterer Arve og pusler med hennes mørke hår.

- Hårfestet har hun etter meg, stakkar. Det får jeg ta skylda for.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder