BARISTA: Anniken rekker Petter Nyquist en fersk kopp kakao – han liker ikke kaffe.
BARISTA: Anniken rekker Petter Nyquist en fersk kopp kakao – han liker ikke kaffe. Foto: Frode Hansen/VG

Fra rusavhengig til barista: – Jeg gleder meg til hver arbeidsdag

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
RAMPELYS

For mange er kaffe en viktig start på dagen. For Anniken og resten av gjengen på =kaffe er det er ny start på livet.

Utenfor =Kaffe i Akersgata står Anniken Nordengen og ønsker velkommen til kafeen hun har vært med å starte sammen med seks andre personer fra rusmiljøet. Onsdag er det premiere på reisen deres fra rusavhengige til baristaer – «Petter uteligger. En ny sjanse».

Med på reisen er Petter «Uteligger» Nyquist, på initiativ fra stiftelsen Erlik, som motivator. Reisen tar dem med til både Rwanda, Arendal og tilbake til Akersgata for å kurses i kaffe, hygiene og barista-oppgavene som venter.

Inne i kafeen er det lun og lystig stemning. Anniken tar plassen bak baren og byr på kaffe.

– Den må presses med omtrent 15 kilo tyngde, sier hun der hun lener seg over nykvernede kaffebønner.

Innholdet i koppen dekoreres med melkeskum formet som et blad. Annikens favoritt.

Første arbeidsdag på 28 år

Det er åtte måneder siden kafeen ble åpnet med et brak. De ble Annikens første arbeidsdag på 28 år. Men før dørene ble åpnet skulle lokalet pusses opp, og de syv rusavhengige skulle læres opp på kaffe.

– Det var bare et tomt, slitent lokale. Det var mye jobb og ekstremt lite tid. Det bød på utfordringer, uten tvil, forteller Nyquist som drikker kakao for anledningen.

Han liker ikke kaffe.

Kjernen i programmet er endring og mestring, forteller han. Å ta til seg lærdom, å jobbe sammen på et prosjekt.

– Mestringsfølelsen kjennes veldig godt, nikker Anniken.

Hun føler seg heldig, tross en vanskelig bakgrunn.

– Jeg vet ikke hva optimalt er, men akkurat nå føler jeg at jeg har det optimalt, sier hun.

– Kaffefamilie

Anniken forteller at hun gleder seg til hver eneste arbeidsdag. Hun står opp halv seks før hver arbeidsdag. På den tiden pleide hun å gå til sengs på den tiden – om hun gjorde det overhodet. På =kaffe jobber hun to ganger i uken, fire timer av gangen.

Anniken har vært rusfri i 2 år og fire måneder, etter 20 år med misbruk av amfetamin.

– Det beste med amfetaminet var å slutte med den, sier hun.

Det beste med jobben er å ha et sted å møte opp, å føle seg nyttig og alle de gode vennene hun møter bak disken.

– Vi har blitt en kaffefamilie, forteller hun og stråler.

Nå er de 11 personer med rusbakgrunn, samt flere miljøarbeidere, som jobber i kafeen. Flere har kommet til de siste månedene. En av baristaene er Sondre. Han leser innimellom egenskrevne dikt til gjestene.

– Du er kaffepoeten vår, sier Anniken til ham.

Håper folk kommer for kaffe, ikke medlidenhet

Selv om =kaffe har mange besøkende, kan Nyquist fortelle at det koster å drive kaffebar.

– Går vi i null så er vi fornøyde!

Men det er ikke det viktigste.

– Det gir folk stabilitet, sikkerhet og trygghet. Det gir et miljø som man føler seg en del av. Det er jo ikke så ulikt som det alle andre trenger i livet, sier han.

Anniken håper =kaffe gir konkurranse til de andre kaffebarene rundt. For det som er viktigst for henne er å tilby deilig kaffe og god service.

– Folk skal ikke komme fordi de synes synd på oss, men fordi vi lager god kaffe.

Nå er hun spent på å være på skjermen landet rundt og dele opplevelsen med folket.

– Jeg har sommerfugler i magen. I forskjellige farger, som krasjer i hverandre. Men det er gode sommerfugler, smiler hun.

Denne artikkelen handler om