TØFF FORTID: Kristoffer Heldal forteller at han ble mobbet i ungdommen. Det har satt dype spor i «Jakten»-bonden.
TØFF FORTID: Kristoffer Heldal forteller at han ble mobbet i ungdommen. Det har satt dype spor i «Jakten»-bonden. Foto: Espen Solli, TV 2

TV-bonden Kristoffer Heldal sier han ble utsatt for grov mobbing: – Jeg brukte all energi på å holde tilbake gråten

RAMPELYS

«Jakten»-bonden Kristoffer Heldal er fortsatt sterkt preget av sin tøffe oppvekst. Nå har han selv blitt lærer for å hjelpe andre.

Publisert: Oppdatert: 10.09.18 20:31

I «Jakten på kjærligheten» er det lite som tilsier at den kjærlighetssøkende bonden Kristoffer Heldal (30) går og bærer på et mørke fra fortiden. Et mørke som heldigvis har blitt lysere, men som fortsatt preger ham sier han selv..

30-åringen, som nå jobber på Gjerpen ungdomsskole i Skien, er oppvokst på Helle i Kragerø, der han gikk på barneskolen.

Alt var fint fram til han begynte på ungdomsskolen i en nabokommune.

– Jeg kjente ingen. Men i starten gikk det veldig fint, og jeg følte at fått noen venner. Men plutselig, i 8. klasse, var det ingen som ville være med meg eller prate med meg, forteller Heldal til VG.

– Gikk med øynene i nakken

Den første vonde konkrete hendelsen han sier han husker var da en «klassekamerat» snek seg innpå ham bakfra og la en halvdød veps i nakken på ham. Den stakk.

– Etter det fortsatte det, spesielt i friminuttene. Jeg ble avvist og følte meg som luft. Det var klyping og dytting. Men det vondeste var at lærerne bare gikk forbi og lot som ingenting. Mange så på. Og det er klart, selvfølgelig har dette gjort noe med meg som person. Man blir ikke mer trygg på seg selv, akkurat, sier han.

«Jakten»-bonden har tidligere vært åpen om at han har dysleksi, altså lese- og skrivevansker. Det sier han gjorde tilværelsen enda verre.

– Når andre måtte lese gjennom ting én eller to ganger, måtte jeg lese gjennom syv eller åtte ganger for at det skulle sitte. Mamma og pappa la merke til at jeg hadde mye vondt i magen, og at jeg var mye syk. Det kom av at jeg på skolen brukte all energi på å holde tilbake gråten. Jeg gikk med øynene i nakken og tenkte «Hva skjer nå»?

– «Du skal dø, du skal dø, du skal dø»

Han følte seg maktesløs.

– Jeg ville ikke dele det med noen, for man føler det som et nederlag å bli mobbet. Jeg følte meg ikke noe verdt etter at jeg gang på gang fikk høre at jeg var dum. Fra å være livsglad, gikk det så langt at jeg til tider tenkte orker jeg mer av dette? Jeg «levde», men det var det. Jeg holdt masken på skolen, og når jeg kom hjem var jeg så sliten at jeg ikke orket noen ting. Når kvelden kom, gruet jeg meg til neste skoledag, sier han.

Og:

– Det gikk så langt som til at en elev en hel dag sa til meg «Du skal dø, du skal dø, du skal dø». Jeg sa ifra til læreren, men fikk beskjed om at jeg ikke skulle bry meg om det. «Det er han som har et problem, ikke du». Det sitter brent fast den dag i dag.

Første fest da han var 21

Men én dag kom vendepunktet. Hans mor fikk ham over på en skole i Kragerø, der mange av barndomsvennene også gikk.

– Det var da jeg skjønte at jeg ville bli lærer, jeg gikk fra helvete til himmelen. Jeg kom til en skole der elevene ikke turte å mobbe. Her fikk jeg den hjelpen jeg hadde behov for. Jeg fikk den lille ekstra omsorgen.

Men likevel:

– Ungdomstiden min er som et sort hull. Jeg var 21 år gammel første gangen jeg var på en fest. Det å lære seg å stole på andre igjen, selv mine nærmeste venner, var vanskelig. Det er noe jeg fortsatt bærer med meg, selv om jeg ikke har opplevd det vonde på en del år.

– Den største gaven

Etter å ha vært i militæret og fullført et mislykket år på lærerskole, kom det Kristoffer kaller det «virkelige vendepunktet». På råd fra moren prøvde han tankefeltterapi, som igjen fikk ham til å få opp øynene. En tid senere tok han pedagogikk, matematikk og idrett, som har gitt ham kompetansen han trenger for å fungere som lærer.

Fra før av har han en bachelor i natur og friluftsliv.

– Som lærer kan jeg hjelpe andre elever til ikke å oppleve det samme som meg, jeg kan hjelpe dem som blir utsatt for mobbing. For meg er det den største gaven. Å bruke mine erfaringer slik at andre får det bedre.

Nå, flere år senere, jakter han altså kjærligheten på TV. Og det var hans egne skoleelever som meldte ham på programmet.

– Ikke gjør som meg

– Jeg har alltid vært dårlig på å gå ut av komfortsonen, noe som henger sammen med usikkerhet og mobbing. Gjennom «Jakten» måtte jeg, og ved å gjøre det har jeg følt at jeg blir tryggere og tryggere på meg selv. For første gang opplever jeg at noen utenfor kjernefamilien ser meg, og skjønner at jeg har noe å tilby, sier han åpenhjertig.

Og til de som er utsatt for mobbing har «Jakten»-bonden én sterk anbefaling.

– Mitt beste råd er å snakke med dem rundt deg. Ikke gjør som meg, jeg holdt det for meg selv før jeg begynte å snakke. Det kommer ingenting godt ut av det. Hadde det ikke vært for den hjelpen jeg fikk av mamma og pappa, da vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag, forteller Kristoffer Heldal til VG.

I mandagens «Jakten på kjærligheten» blir det mer speeddate. Etterpå må bøndene velge hvilke friere de vil ha med til gruppedate.

Her kan du lese mer om