ENDELIG TILBAKE: Jakob Oftebro er svært takknemlig for å være tilbake på Gålå for å gjøre «Peer Gynt» etter ulykken: - Det har vært en veldig fin vei inn igjen, sier han.
ENDELIG TILBAKE: Jakob Oftebro er svært takknemlig for å være tilbake på Gålå for å gjøre «Peer Gynt» etter ulykken: - Det har vært en veldig fin vei inn igjen, sier han. Foto: Trond Solberg, VG

– Jeg forstod at noe forferdelig hadde skjedd

RAMPELYS

GÅLÅ (VG) To uker inn i storproduksjonen «Hamilton» smalt det bokstavelig talt under innspilling. Jakob Oftebro ble hastet til sykehus alvorlig skadet. Nå snakker han for første gang om den dramatiske ulykken.

Publisert: Oppdatert: 28.07.18 13:27

- Jeg skjønte virkelig ingenting. Jeg lukket øynene, slo meg til hodet og rullet rundt. Jeg forstod at noe forferdelig hadde skjedd. Det vanskeligste var da jeg satt på alle fire og hadde fått brannslukket hodet. Jeg hadde brent meg i ansiktet. Tiden derfra, inn i ambulansen og til jeg fikk av bandasjen, var det tøffeste. Jeg visste ikke hvor ille det var, sier Oftebro.

VG møter ham på i fjellidyllen på Gålå hvor har han bodd i hytte et par uker allerede for å foreberede seg på «Peer Gynt» med pappa Nils Ole. Dramaet i Stockholm har han ikke snakket om før nå.

32-åringen hadde forberedt seg i fem måneder, trent fire timer om dagen. Motorsykkel og våpentrening. Og han hadde lært seg svensk for kanskje den største rollen han har fått så langt i karrieren: Som actionhelten «Hamilton» i en stor internasjonal produksjon.

Så, plutselig smalt det altså, etter bare to uker på settet. En stor scene med mange statister. En molotovcocktail eksploderer i ansiktet på Oftebro. Han kunne blitt blind.

Les også: «Hamilton»-innspillingen utsatt etter Oftebro-ulykke

Siden etterforskningen ennå ikke er ferdig kan han ikke gå helt i detaljer på hva som skjedde da det smalt. Innspillingen ble satt på vent, og det er fortsatt helt uklart hva som skjer med «Hamilton».

– Jeg har gitt opp litt å tenke på det. I starten var jeg veldig opptatt av å få vite hva som gikk galt. Det gjør jeg fortsatt ikke.

– Hvordan er det?

– Jeg har stengt det ute. Det som har vært en bøye er denne produksjonen her. Det har vært håndfast. Det er med pappa som jeg elsker, og som jeg vet er en støtte for meg. Det er et stykke jeg har gjort før, og det å komme på scenen med pappa igjen har vært det viktigste.

Les også: Oftebro-saken: Alltid produsentens ansvar til slutt

I ambulansen fra ulykken ble han spurt om man skulle ringe pappa Nils Ole, som er oppført som nærmeste pårørende.

– Er dere gale? svarte jeg. Jeg tenkte jeg selv må vite hvor alvorlig det er før jeg ringer han og han selv kunne høre stemmen min. Han ville vært knust om det hadde gått en time fra han fikk vite om ulykken til han fikk snakke med meg .

Mens hele Norge har badet og solt seg i sommer har Oftebro måttet holde seg innendørs, for å ikke bli utsatt for sol. Det opplevde han både svært frustrerende og som en lettelse.

– Det var fare for infeksjon med åpne sår og hyperpigmentering. Den tida var vanskelig, men heldigvis, og tross alt hadde jeg masse tid med familie og venner. Jeg har ikke hatt én sykedag siden jeg gikk ut fra Teaterhøyskolen. Plutselig var det noen som sa: Nå MÅ du være syk og inne, sier han og humrer litt.

– Jeg har alltid lært at jeg ikke kan sitte inne når det er fint vær. «Kan du ikke bare se en TV-serie da?». Jo da, jeg kan det, men når jeg setter på en TV-serie og det er 32 grader ute er det noe inni meg som sier at «dette kan du ikke gjøre»! Jeg har måttet venne meg av den skandinaviske tankegangen at man må utnytte sola når man først har den!

I tiden etter ulykken var det mange som ville vite hva som hadde skjedd. Vi i media ringte og maste, og fansen ville vite hvordan han så ut etter det som hadde skjedd. Oftebro var veldig i tvil om hvordan han skulle angripe det hele.

– Det er første gang jeg har kjent på at det er absurd å være en offentlig person. I Norge er det uproblematisk til vanlig, men denne gangen følte jeg at noen ville ha noe av meg som jeg ikke hadde lyst til å gi. Jeg ble redd for at det lå noen i buskene og tok bilder av meg, jeg ble litt paranoid. Gjemte meg og var ikke komfortabel med å være ute. Jeg ville eie dette selv, det var min ulykke og jeg hadde ikke lyst til at det skulle være offentlig.

– Hvordan var det å gå ut for første gang?

– Veldig rart. Jeg følte alle ville se på meg, men jeg hadde jo stor hatt, solbriller og var hvit på hele den ene siden av ansiktet. Ingen kjente meg igjen, selv om jeg ble litt skeptisk når folk tok opp kameraet og ville ta bilder. Den paranoide følelsen ga seg fort heldigvis, det var deilig.

– Har du blitt mer på vakt etter det som skjedde?

– Jeg har ihvertfall blitt mer ydmyk. Tidligere har jeg hoppet fra 20-meteren, og vært litt rabagast. Nå kjenner jeg på det bare når jeg kjører bil opp hit, det er så lite som skal til før det smeller og hverdagen er totalt annerledes. Jeg gikk til psykolog rett etter jeg kunne gå ut. Han sa jeg ikke hadde traumer, det er ikke sånn at jeg ser eksplosjoner hele tiden. Men jeg er vâr på ulykke, at jeg skal skade meg på en måte. Jeg kartlegger mer hva som kan gå galt. Det er en overlevelsesmekanisme, sier 32-åringen.

Oftebro har vært en arbeidsnarkoman med en rakettkarriere. Han har kjørt på og sjelden sagt stopp. Nå har han fått litt andre perspektiver på ting.

– Man skjønner plutselig at man skal være glad man er i live, at man har ti fingre og ti tær. Ting man av og til glemmer at man skal være glad for . Det er viktig å ta vare på de tingene som er bra. Alt annet er plutselig ikke viktig. Karriere og andre svulstige ord betydde plutselig ingenting. Nå handler det bare om å bli bra igjen,og få gjort dette. «Peer Gynt» norsk kulturarv og en fantastisk tekst. Og få stå på scenen med pappa igjen.

Oftebro håper ulykken også har vært en øyeåpner for bransjen han er en del av.

– Jeg håper det aldri skjer igjen med meg eller andre. Vi må ikke glemme hvor sykt utsatt vi er. Man sier alltid «Ja, selvfølgelig, ikke noe problem». Vi vil jo ikke si nei. Men det er bare vi som er der som kan ta vare på hverandre. Vi må være sikre på at ting er «innafor» før vi gjør det. Man vil sjelden være den som bremser opp, og da er man plutselig utsatt.

I lang tid fremover må han ta hensyn til skaden han har, og også neste sommer må han «skjule seg for solen» som han selv sier. Han har fått litt galgenhumor på det hele.

– Jeg som aldri har gått med hodeplagg har blitt hattemann! Haha. Så du kommer til å se meg i den flotte cowboyhatten en god stund fremover. Hatte-Jakob!

Her kan du lese mer om