– Ikke en «cancel culture» i Norge

Komiker Kevin Hart skulle etter planen være vert for Oscar-utdelingen i 2019. Da det begynte å sirkulere bilder av homofobiske vitser Hart hadde postet flere år i forveien, begynte folk å reagere.

Foto: MARIO ANZUONI / X90045

Han fikk et ultimatum av Oscar-akademiet: Enten så beklaget han, eller så mistet han jobben. Hart valgte selv å forlate oppgaven, fordi han allerede hadde beklaget vitsene.

Rowling-sagaen

En av de store snakkisene i cancel-sammenheng har de siste månedene vært J.K. Rowling.

«Harry Potter»-forfatteren har gjort seg upopulær i transmiljøet etter å ved flere anledninger ha tvitret om transkjønnede personer. De mener at transkvinner også skal regnes som kvinner, dersom det er det de identifiserer seg som og dette har Rowling vært kritisk til.

les også

Kritiseres for blackface-look

Foto: Ian West / PA Wire

Hun har flere ganger skrevet at hun mener man må anerkjenne at det finnes biologiske kjønn. Nå tar mange til orde for å slutte å forholde seg til det populære «Harry Potter»-universet.

Flere forfattere har i ettertid forlatt managementet hun også er tilknyttet, fordi de mener håndteringen av saken har vært dårlig.

Hun får heller ikke noe støtte blant skuespillerne i «Harry Potter»-franchisen.

Både Daniel Radcliffe, Emma Watson og Rupert Grint har etter Rowlings uttalelser gått ut og støttet transmiljøet. «Transpersoner fortjener å leve uten å bli fortalt at de ikke er dem de sier de er», skrev Watson på Twitter. Flere skuespillere i serien har gått ut med lignende meldinger.

Foto: RHA/ZOB / WENN.com

Det er ikke bare enkeltpersoner som får høre det. I årevis har fotballaget Washington Redskins møtt motbør for sitt navn og logo, spesielt fra de amerikanske urbefolknings-miljøene.

Nylig kunngjorde at de vil se på mulighetene for å skifte profil, etter at store sponsorer som FedEx har ment at både navnet og logoen er støtende.

I tillegg ble TV-programmet «Cops» tatt av lufta etter over tusen episoder. Paramount trakk reality-suksessen i etterkant av drapet på George Floyd, etter at folk pekte på at programmet «glorifiserte» politiet.

les også

«Black Lives Matter»-statue fjernet etter én dag

Foto: ROB CARR / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

– Ikke et stort problem i Norge

– Det er ikke vanlig å miste jobben sin i Norge etter å ha sagt noe kontroversielt på Twitter, sier debattansvarlig i Dagsavisen, Selma Moren.

Hun definerer «cancel culture» på følgende måte:

– For meg handler det om at en stor gruppe i samfunnet tar avstand fra et fenomen eller en person. Kort fortalt at man bestemmer seg for at noe eller noen er idiotisk og slutter å forholde seg til det eller dem, sier Moren (under).

Foto: Mimsy Møller

Journalisten bruker J.K. Rowling som eksempel, men mener vi i Norge likevel ikke er «helt der».

– Men var det ikke det som skjedde med Tore Sagen?

I fjor høst skapte komiker og Radioresepsjonen-profil Tore Sagen nemlig reaksjoner da han i programmets «flauhetskonkurranse», hvor det er om å gjøre å gjøre medprogramlederne flauest mulig, leste opp en svært rasistisk tekst.

Sagen forklarte at han gjorde dette fordi rasisme er det flaueste han vet. Stuntet førte til massive protester, og flere mente Sagen selv oppførte seg rasistisk ved å lese teksten.

Moren mener likevel dette var annerledes.

– Tore Sagen gikk ikke av, og man har ikke sluttet å forholde seg til Tore Sagen. Ja, den umiddelbare reaksjonen var voldsom, men det vokste en viktig debatt ut av det, hvor også motstanderne fikk motstand. Jeg ser ikke at det er et eksempel på cancel-culture.

– Vi må lytte

Selv om hun ikke ser de samme tendensene i Norge, er hun klar på at «mobb-mentaliteten» på steder som Twitter ikke er bra.

– Det er skadelig. Det blir fort en ulveflokk som reagerer, det var litt det som skjedde med Rowling også. Men ofte legger vi merke til de groveste kommentarene, selv om det er ganske mange som er saklige og oppriktig undrende. Vi må ikke bare henge oss opp i det usaklige.

Hun mener problemet i stor grad oppstår fordi folk ikke er interessert i å lytte til andres meninger.

– Hvis jeg for eksempel ser en Facebook-diskusjon så hiver jeg meg aldri på hvis jeg ikke opplever at det faktisk er en interesse for å diskutere, sier hun.

Foto: Mina Ræge

Blir stilt til veggs selv

Til tross for sin unge alder er 24-åringen altså fast ansatt som debattansvarlig i Dagsavisen. Hun opplever rett som det er å bli avskrevet fordi hun «ikke var født under OL på Lillehammer i 94», som hun selv sier.

– Når de ser alderen min, er ikke alle interessert i å høre hva jeg har å si. Men selv om jeg får massiv respons så føler jeg meg ikke kneblet. Jeg føler meg tvert imot privilegert for å få lov til å si det jeg mener.

Hun mener nemlig ikke dette er et spørsmål om ytringsfrihet.

– I Norge har vi ganske mye ytringsfrihet. Det er uten tvil noen som kanskje ikke kommer nok til, men vi lever i et samfunn hvor alle stort sett kan si hva de vil. Det å trekke ytringsfrihetskortet når noen er uenig, eller til og med mener du ikke burde få si det du sier, mener jeg er for tynt.

Og til dem som mener cancel culture-en har nådd Norge har hun oppfordring:

– Hvis man er veldig bekymret må man komme med eksempler. Hva er det de mener ikke er lov? Og hva legger de selv i begrepet?

Mer om

  1. J.K. Rowling
  2. Twitter
  3. Sosiale medier
  4. Internett
  5. Rasisme
  6. Transseksuell

Flere artikler

  1. Internt bråk etter transekommentar

  2. Internt bråk etter J.K. Rowlings transkommentar

  3. Slik kan du slå ned på rasisme

  4. Pluss content

    Hva visste Quisling & Co. om holocaust i Norge?

  5. Når ut til flere hundre tusen på Snapchat