- Var nok ikke noe valg å være mørkredd

Det «hemmelige» livet i veggene på Eidsvoll

Gjennom mørke, smale ganger skjult i veggene, balanserte tjenerne i Eidsvollsbygningen med do-bøtter og serveringsfat. Og kanskje fant en og annen lyssky affære sted.

  • Catherine Gonsholt Ighanian

Artikkelen er over seks år gammel

Forside - Eidsvoll 1814Grunnlovsjubileet 2014 - stortinget.nowww.grunnlovsvegen.no - Hosted by JKSOLUTION

De «hemmelige» tjenergangene har vært en turistattraksjon i lang tid, men aldri før har publikum fått innblikk i gangene som forbinder kjelleren i Carsten Ankers gamle herskapsbolig til resten av bygget.

Når kjelleren nå har gjennomgått en total rekonstruering i anledning grunnlovsjubileet, åpnes også tjenergangene fra kjelleren.

Teller trappetrinn

Museumspedagog Eline Lorentzen kjenner de smale veggpassasjene ut og inn.

- Det var ikke strøm her den gangen, og det er det heller ikke nå. Så ja, det er mørkt. Jeg tror nok tjenerne telte trappetrinn. Noen av guidene våre er redde for å være i bygget alene. Enkelte hevder at det spøker her, sier en smilende Lorentzen når hun viser VGTV rundt i kulissene i bygget der Grunnloven ble signert for 200 år siden.

VGTV: Hadde du turt å jobbe her?

- Her var det et pulserende liv dag og natt, forteller Lorentzen og viser fram stupbratte trappeganger som ved første øyekast ser ut til å ende i ingenting - men som i virkeligheten fører ut gjennom en liten luke i en slags benk i foajeen.

STOR BILDESPESIAL: Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen

Bak hyllene i det ærverdige biblioteket, som er dekket med bøker fra topp til tå, er det hemmelige dører.

Forfatter Atle Næss, aktuell med boken «I Grunnlovens hus», har fordypet seg i bygningens historie og tjenertilværelsen i herskapsboligen.

BIBLIOTEKET: Fire skjulte dører - to av dem går til Carsten Anker og hans kone, som hadde hvert sitt rom, mens én dør går til en kjellergang. Den fjerde døren fører til et kott. Foto: TERJE BRINGEDAL


- Det kunne vel hende at Carsten Anker ville ha en kopp te mens han satt i biblioteket, og da var nok tjenerne på pletten, forklarer Næss.

MUSEUMSPEDAGOG: Eline Lorentzen. Foto: Thor-Erik Claussen

Kamuflert

Ellers i huset er dører til kjellergangene tapetsert eller kamuflert så de skal gå i ett med veggen. Det var nemlig svært viktig at både tjenestefolket og tjenerne var «usynlige».

- Vi kan sammenligne tjenerlivet i gangene med nåtidens skjulte strøm- og røranlegg. Alt skulle ordnes og gli av seg selv uten bråk, forteller Næss.

Han påpeker at tjenerne måtte gjøre alt. De skulle bære vaskevann og do-bøtter til og fra soverommene. Og de fraktet ved, mat og klær. Stø balansegang var nok påkrevd. Og det var nok ikke noe valg å være mørkredd! ler Næss.

Brannfare

- Det var nok viktig med rutiner rundt hvem som skulle bruke gangene til hvilke tider. Gangene var for trange til at tjenerne kunne gå forbi hverandre, mener Næss.

Brannfaren må nødvendigvis ha vært stor, da valget på kveld og natt besto i å ta seg gjennom gangene i stummende mørke eller med vokslys. Men man kjenner ikke til at det oppsto hverken branntilløp eller andre ulykker i tjenergangene.

Lojalitet

Det sier seg selv at tjenerne var av det betrodde slaget. De kunne lett komme uforvarende på beboerne og dermed både se og høre ting de egentlig ikke skulle.

- En måte å sikre seg lojale tjenere, var å ansette barna til Ankers jernverksarbeidere. De kunne jo ikke risikere at faren mistet jobben. Det var en patriarkalsk lojalitet på den tiden.

Fryktet spion

Tjenerne tok seg trolig likevel visse friheter i de dunkle passasjene.

FORFATTER: Atle Næss. Foto: BØRRE HAUGSTAD

Både Næss og Lorentzen forteller om da det under Rikssamlingen oppsto rykter om svenske spioner. Et par mystiske sko utløste spekulasjonene.

- Man fryktet blant annet at noen ville drepe prins Christian Frederik. Det viste seg til slutt at «inntrengeren» var en lokal gutt på frierferd hos en tjenerpike.

Om det oppsto søt musikk mellom noen av de 112 eidsvollsmennene og tjenerpikene i april og mai 1814, vet man lite om. Ingen av mennene, med unntak av prinsen og hans folk, overnattet i bygningen - alle ble innlosjert på gårdene rundt.

- Anker kalte inn flere tjenere under rikssamlingen, for selv om flesteparten ikke sov der, så spiste alle der. Ikke minst drakk de store mengder alkohol. Men vi kjenner altså ikke til at mennene menget seg med pikene - uansett ville det nok ikke bli notert i dagbøkene, tror Næss.

SKJULT LUKE: Denne luken tilhører en kasse i foajeen, og opp og ned her beveget tjenerne seg. Foto: Thor-Erik Claussen


- Beveget herskapet seg selv i tjenergangene?

- Det tviler jeg sterkt på. Men de hadde jo selvsagt muligheten hvis de ville forflytte seg diskré fra ett sted til annet. Hvis tjenerskapet støtte på Carsten Anker som dyrket lyssky affærer ved hjelp av tjenergangene, så hadde de nok vett nok til å holde munn, sier Næss.

Hvordan feirer du/dere grunnlovsjubileet? Del dine historier og bilder her

Forhold til husholdersken?

Eline Lorentzen forteller at det verserte rykter om en utroskapsaffære rundt Carsten Anker og hans danske husholderske, Elisa Harward.

- Det foreligger ingen bekreftelser, men vi vet ut fra andres dagbøker og brev at det ble spekulert i om de to hadde et forhold. Frøken Harward, som hadde en svært betrodd posisjon, giftet seg senere med en av prins Christian Frederiks adjutanter. Adjutanten var med prinsen til riksforsamlingen i 1814, så hvem vet, kanskje var det nettopp her husholdersken første gang møtte sin fremtidige ektemann?

LES OGSÅ: Derfor var ingen fra Nord-Norge med

Karsten Alnæs blogger for VG: Det underlige valget

Flere Alnæs-blogger her

VG og leserne kårer de 100 viktigste nordmenn

FLERE NYHETER OM GRUNNLOVSJUBILEET HER

Les også

  1. Krigsseiler Søren Brandsnes: Fantastisk og overraskende

    VGs jury plasserte dikter og dramatiker Henrik Ibsen på gullplass. Den ukjente krigsseileren kom først på 45. plass.
  2. 2. mars 1814: Den første norske «regjering»

    For 200 år siden i dag, utnevnte Christian Frederik den første norske «regjering» i moderne tid.
  3. Derfor er det ingen nordlendinger på dette bildet

    Hele Norge feirer at det er 200 år siden Grunnloven ble signert. Det faktum at Nord-Norge ikke var representert…
  4. Karsten Alnæs blogger: Det underlige valget

    Det var stinn fullt i kirkene på Østlandet den 25. februar 1814, for i dag skulle det holdes høymesse og valg.
  5. Historikere i heftig krangel om VGs 1814-kåring

    På VGs kåring av «De 100 viktigste nordmenn» etter 1814 kom grev Herman Wedel Jarlsberg på 3. plass.
  6. Dette har kostet 350 millioner kroner

    EIDSVOLL (VG) Til tross for en stor overraskelse underveis, som kunne gitt bråstopp for hele Eidsvoll-restaureringen, er…
  7. Denne videoen ville Eidsvoll 1814-museet sensurere

    I musikkvideoen til Bare Egil Band-sangen «Nasjonen» ender det med slåsskamp i Rikssalen på Eidsvoll.
  8. - England har Shakespeare - Norge har Ibsen

    Da de hundre viktigste nordmennene siden 1814 skulle kåres, ble det heftig diskusjon blant jurypanelet.
  9. Film: Den gode propaganda

    Hvordan skal vi bevare det beste ved det norske samfunnet - og hvordan ønsker vi det skal utvikle seg?
  10. Hun ble for sterk kost for eidsvollsmennene

    Nakne Venus var for drøy da eidsvollsmennene samlet seg i 1814. Når den ny-gamle Rikssalen nå åpner dørene, får alle se…
  11. Vinni skrev grunnlovslåt - les teksten her

    EIDSVOLL (VG) Stine Dahl-Johansen (13) og Davin Meidel Olsen (13) er to av ungdommene man møter i 1814-filmen, hvor…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Mannen i kottet på Eidsvoll: - En skrøne

  2. Hun ble for sterk kost for eidsvollsmennene

  3. Her overrekkes Eidsvoll-nøkkelen

  4. 9. april 1814: Fremme på Eidsvoll

  5. Karsten Alnæs om 1814: En dristig nordmann

Fra andre aviser

  1. Supersøttendemai for Grunnloven!

    Aftenposten
  2. 20 fra Sørlandet var med på å lage grunnloven

    Fædrelandsvennen
  3. 1814 - fra A til Å

    Fædrelandsvennen
  4. 200 ting det er kult å kunne om Grunnloven

    Aftenposten
  5. 1814 dag for dag

    Aftenposten
  6. Slik feires grunnlovsjubileet

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder