DRABANTBYREALISME MIDT I BERGEN: Jonatan Filip som Tom Eriksen krangler med moren Bente (Ragnhild Gudbrandsen). I midten Eva Louise Langholm som spiller søsteren Linn. Foto: Thor Brødreskift, DNS Foto: Thor Brødreskift, DNS
DRABANTBYREALISME MIDT I BERGEN: Jonatan Filip som Tom Eriksen krangler med moren Bente (Ragnhild Gudbrandsen). I midten Eva Louise Langholm som spiller søsteren Linn. Foto: Thor Brødreskift, DNS Foto: Thor Brødreskift, DNS

Teateranmeldelse: Det lyser i Loddefjord

RAMPELYS

Frode Grytten teaterdebuterer med hjertet utenpå drakten. Det er godt å se.

Publisert:

Urpremiere: «Sånne som oss». Av Frode Grytten. Regi: Lasse Kolsrud. Med: Ragnhild Gudbrandsen, Bjørn Wilberg Andersen, Jonatan Filip, Ingvild Holte Bygdnes, Yngve Sæterås, Wenche Kvamme
Teaterkjelleren, Den Nationale Scene, Bergen.

Det er sikkert ment godt, men den kan lyde litt småklam, invitasjonen teatersjef Agnete G. Haaland har kommet med i forkant med stykket «Sånne som oss»: Et stykke som skal få drabantbybeboerne rundt Bergen til å føle seg velkomne - på ellers ganske fisefine DNS. Heldigvis er det Frode Grytten som har dekket til bords, og i hans og regissør Lasse Kolsruds hender er det ingen fare for «slumming». Omsorgen for og kjærligheten til karakterene er ektefølt - og det smitter over på oss i salen umiddelbart.

Det er smått utrolig at «Sånne som oss» er Gryttens første originalmanus for teater!

Vi liker disse fordrukne, kranglevorne menneskene med hjerter av gull. Vi befinner oss i en blokk i Loddefjord, hos tre generasjoner Eriksen. En familie nær slitt i stykker av en stor ulykke, men de klamrer seg fast i de bittesmå remsene av kjærlighet som kanskje finnes der ute likevel.

I likhet med sin egen poetiske ledestjerne Morrissey ser Grytten det vakre i det vanlige, dette er kjøkkenbenk-realisme i spedd solide doser ramsalt humor.

Scenografien er enkel, men styggvakker effektiv: To slitte skinnstoler, et 70-talls kjøkkenbord og familiebilder på veggene, med Loddefjords betong-skyline i bakgrunnen. I en liten DJ-boks står musiker Thea Hjelmeland som har omarbeidet John Olav Nilsens sanger og gjort dem nesten ugjenkjennelige.
Det er langt fra noen musikal, men skuespillerne gir oss bruddstykker av Nilsen-poesien som atmosfæriske ballader, en dæsj doowop og til og med litt hiphopbattle. Det er tøft, og Nilsen-tekstene gis helt nytt liv og mening.

Det er en sann åpenbaring å se veteranene Yngve Sæterås og Wenche Kvamme boble over av spilleglede når de kaster seg ut i refrenget på «Hull i himmelen». En noe overdramatisk og ujustert finale er det eneste som finnes av minuspoeng, «Sånne som oss» er glitrende ny norsk dramatikk. Du har vær så god å fortsette etter denne debuten Frode Grytten! Og teatersjef Agnete Haaland bør få dette på hovedscenen sporenstreks. Jeg velger meg Tom Eriksen fremfor Jan Herwitz når det måtte være!

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN