Kommentar

Den romslige giganten

Av Jon Selås

GIKK BORT: Bohwim døde tirsdag ettermiddag i sitt eget hjem. Her fra et intervju med VG i 2007. Foto: Jan Petter Lynau

«Takk, det er nok nå, Knut, ingen flere planer!»

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

les også

«Olsenbanden»-regissør Knut Bohwim er død

Lett omskrevet: Dette er de siste ordene i den 14. og aller siste Olsenbanden-filmen, «Olsenbandens siste stikk» (1999).

Regissør Knut Bohwim bryter alle illusjoner i Olsenbanden-universet; 30 år etter den aller første filmen, «Olsenbanen – Operasjon Egon» (1969) måtte selv denne gjengen gi seg: Carsten «Kjell» Byhring var allerede gått bort, det samme var «kriminalbetjent Hermansen», Sverre Wilberg. Men Aud «Valborg» Schønemann og «Benny», Sverre Holm hang med. Det gjorde også nesten mirakuløst nok, en svært syk hovedperson, Arve «Egon» Opsahl.

Olsenbanden 50 år: Derfor droppet de dristige damer

Så hvis man på noen vis skulle slutte mens leken i alle fall var noenlunde god, var tiden overmoden. Og regissør Knut Bohwim, mer enn noen, visste akkurat dèt.

Tirsdag ettermiddag sovnet han inn med sine nærmeste omkring seg, 89 år gammel. Hjemme i egen seng, som han absolutt ville. Og de nærmeste ville. Nok var nok.

«SISTE STIKK»: Knut Bohwim lanserer «Olsenbandens siste stikk» sammen med Sverre Holm, Harald Heide-Steen og Aud Schønemann i 1999. Foto: Jan Petter Lynau

Olsenbandens «far»

For de aller, aller fleste vil Knut Bohwim først og fremst være Olsenbandens «far». Det var han så avgjort: det var han som fikk den opprinnelig danske serien til Norge, det var han som regisserte 12 av de 14 filmene, det var han som var den egentlige kraften bak det aller meste.

Han bommet sjelden. Men en «bommert» bør nevnes: Etter han hadde sett første danske «Olsen-banden» hos Nordisk film i København (for øvrig hans mye brukte partner på utallige områder gjennom mange, mange år), mente han konseptet kunne brukes i Norge, hvis det ble skikkeig «oversatt» til norske forhold.

Han mente til og med at Carsten Byhring var den riktige Egon. Men da Arve Opsahl fikk sett samme film og fikk forespørsel om deltakelse, ble Arve Opsahl så klar og tydelig som bare Arve Opsahl kunne være: «Det er jeg som skal være Egon!» Og slik ble det.

Fikk du med deg? «Olsenbanden»-huset var til salgs

Gjennom Olsenbanden ble Knut Bohwim utvilsomt «Norsk mester i film». Det er rimelig å anta at i alle fall 40 millioner nordmenn har sett de 14 filmene gjennom 50 år. Og da snakker vi bare kino og video. Hvor mange millioner som i tillegg har fått dem med seg på TV, er umulig å beregne.

Ingen andre norske filmskapere kommer i nærheten av dette tallet, og ingen andre er i nærheten av å ha skapt en tilsvarende langvarig og gledesspredende serie.

OLSENBANDEN: Carsten Byhring som Kjell, Sverre Holm som Benny og Arve Opsahl som Egon Olsen. Foto: Reidar Fure

Slåss i motvind

Samtidig er det dypt urettferdig overfor Bohwim å bare nevne Olsenbanden i forbindelse med hans ettermæle. For i lange perioder slåss han i motvind med sitt prosjekt; han ble endog direkte uglesett i ikke ubetydelige kretser for sitt påstått lettbente publikumsfrieri av noen filmer.

Mange kritikere var programmessig nådeløse. Og i det øvrige filmetablissement var det mange som med ettertrykk, både foran og bak hans rygg, mente at dette var svinaktig lettvint og kommersielt og dermed uansvarlig fjas.

Men Knut Bohwim var en kriger og en motstemme og fast i sitt forsett. Kritikken og motstanden kunne gå inn på ham og gjorde ham trett. Men han var en mann og bedriftsleder som gjorde det som var nødvendig for å overleve med en visjon.

les også

VG mener: – Gennialt, Peter'n!

Og denne visjonen var filmproduksjonsselskapet Teamfilm. Det var tre unge menn som grunnla firmaet i 1962: I tillegg til Bohwim, var det regissøren Knut Andersen og fotografen Mattis Mathiesen. De kom alle tre fra reklamebransjen, men ville lage spillefilm.

De fikk sjansen i kontorene til guruen Egil Monn-Iversen over tradisjonsrike Chat Noir i Oslo. Første muligheten ble et omarbeidet manus, overlevert av Monn-Iversen selv (stykket hadde til og med vært på teaterturne!). Og det ble rett og slett «Operasjon Løvsprett» (1962), fremdeles Norges nest-mest sette kinofilm gjennom tidene, etter «Flåklypa Grand Prix (1975).

SUKSESS: Knut Bohwim, Knut Andersen og Mattis Mathiesen ville lage spillefilm, og grunnla selskapet Teamfilm i 1962. Bildet er tatt i 1972. Foto: Næss, Stig

Spilt inn på bankkreditt

Det ble altså en kjempesuksess. Og sentralt plassert som Teamfilm var, bokstavelig talt rett over hodene på tidens mest populære lystspillskuespillere, ble også tilgangen på de aller beste og mest populære skuespillerne etter måten enkel.

Selskapet tjente altså penger på komedie. Men visjonen gikk mye videre: pengene man tjente skulle finansiere en ny påfølgende, mer ambisiøs spillefilm. Ambisjonen for selskapets seriøse produksjoner var for øvrig uangripelig idealistisk: man ville bygge på manuskripter av norske samtidsforfatteres arbeid, folk som Arthur Omre, Terje Stigen, Sigbjørn Hølmebakk, Knut Faldbakken.

les også

Regissør Knut Andersen er død

Bohwim var den av de tre grunnleggerne som hadde handelsskole, og dermed fikk han hovedansvaret for økonomien. Det var ellers en stadig kamp; rett som det var ble Knut A’s seriøse filmer dyrere enn komediene kunne spille inn.

Og Olsenbanden ble faktisk nesten hele tiden spilt inn på bankkreditt, med særlig Knut Bohwims og Mattis Mathiesens privatboliger som pant. Også etter de første filmenes ubestridelige suksess var etablert, faktisk. I lange perioder var det en stri tørn å holde selskapet i live.

Budsjetter og komedie

De to regissørene, Knut A. og Knut B., skulle egentlig bytte på å lage komedie og «seriøs» film. Med små unntak ble det ikke slik; Bohwims lynne passet komedien best av de to. Hans lynne passet også best til å holde budsjetter, når sant skal sies. Hans eneste «seriøse» film ble «Det største spillet» (1967), der Sigurd Evensmo dramatiserte Per Hanssons roman om dobbeltagenten Gunvald Tomstads dramatiske liv og virke på Sør-vestlandet under krigen.

«DET STØRSTE SPILLET»: Knut Bohwim (t.h.) under innspillingen av filmen om dobbeltagenten Gunvald Tomstad i 1967. Foto: Sverre A. Børretzen

Alle skikkelige regissører går ut av tiden med et seriøst prosjekt de aldri fikk fullføre. Knut Bohwims var filmatisering av Johan Borgens «Lillelord». Det skapte mye ergrelse og spor av sorg at det ikke gikk.

Men Teamfilm leverte, tross alt, viktige bidrag til norsk filmhistorie med over 40 filmer mellom 1962 og 1994.

Tiåret før den endelige nedleggelsen, hadde Bohwim forlatt selskapet og blitt direktør i den ruvende filmdistributøren Kommunenes Filmsentral (KF). Der ble han en markant og effektiv leder.

At det ble kommunale KF han gikk inn for å lede, var, når sant skal sies, kanskje ørlite paradoksalt: bestefaren, Andreas Kvinnsland, var en av Kino-Norges største pionerer, med ti kinoer i Oslo og 20 til utover landet – ja, endog i England en periode.

PÅ CHARTERTUR: Olsenbanden som gangstere på Kanariøyene. F.v. Benny, Egon, Valborg, Basse og Kjell. Foto: VG

«Det er for mange i Norge som tror de er Bergman»

Knut var enebarn, født inn i det solide Oslo-borgerskap i trevilla på Oslo vest, og forble en helt naturlig Høyre-mann hele livet. Han var i hele sitt liv en stridsmann på vegne av de private filmselskapene og -initiativ, ofte med ganske så hørbar front mot hans tids filmproduksjonskjempe i Norge, statlige Norsk Film på Jar. Med utsagn som «Det er for mange i Norge som tror de er Bergman», skapte han slett ikke alltid fred!

For øvrig: Knut Bohwim kunne sine filmklassikere til fulle. Og hans bunnsikre sans for kvalitetsfilm, var noe han kunne glede seg over å dyrke som KF-direktør på slutten av yrkeskarrieren. Det må ha gledet ham umåtelig!

les også

- Helt sykt å legge ned «Fredrikssons fabrikk»!

Pluss content

For Bohwim var både tilpasningsdyktig og kresen. Og dertil romslig overfor så mange slags mennesker, når også det ble nødvendig; han hatet inderlig situasjoner der det etter hvert velvoksne filmselskapet sto i fare for å måtte si opp folk – blant dem en del med åpenbare «huller i CVen». Han hadde et enormt stort hjerte! Og de siste 55 årene av sitt liv: Den ustanselig effektive, støttende og skapende kona Kirsten ved sin side.

GIFT I 55 ÅR: Knut Bohwim og kona Kirsten i begravelsen til Rolv Wedenlund i Frogner kirke i 2013. Foto: Jan Petter Lynau

En løve i striden

Bohwim var gift to ganger. I første ekteskap fikk han sønnene Paal og Marius. Med Kirsten ble han velsignet med døtrene Henriette, Alexia og Charlotte. Han kunne utad fremstå som en borg av ro og oversikt. Men det kunne utvilsomt koke hett både i ham og rundt ham!

Knut Bohwim var en gigant – på mange måter. Fagmann til fingerspissene, en løve i striden, et omgjengelig og raust menneske, sine venners mest omsorgsfulle og interessante og faktisk kjærlige venn, en bauta i film-Norge – som etter hvert fikk noe av den anerkjennelsen han fortjente.

Knut Bohwim etterlater seg et stort livsverk. Og en stor krets av familie, venner og kjente som vil huske ham som den helt usedvanlige mannen han var.

Og som vil takke ham – av hele hjertet, nå som det er slutt.

Les også

  1. «Olsenbanden-tyveri» i København - laget hull i veggen fra frisørsalong til gullsmed

    I to måneder var fire chilenere jevnlig hos frisørsalongen «Salon 2P Klip».
  2. Vennene i sorg over Rolv Wesenlunds død

    (VG Nett) Skuespillermiljøet hyller Rolv «Fleksnes» Wesenlund som en genial entertainer og menneskekjenner.

Mer om

  1. Film
  2. Norge
  3. Nekrolog
  4. Minneord

Flere artikler

  1. «Olsenbanden»-regissør Knut Bohwim er død

  2. Første kino åpner igjen - med strenge forbehold

  3. Så mye koster en privat video-chat med «Entourage»-stjernen

  4. Bistandsaktuelt: Norske helsearbeidere får skryt av Madonna

  5. Margot Robbie med stor rolle i nye «Pirates of the Caribbean»

Fra andre aviser

  1. Regissør Knut Bohwim er død

    Aftenposten
  2. Nekrologer: Knut Bohwim

    Aftenposten
  3. Vil sende atomavfall til Frankrike eller Sverige: Kan koste fire milliarder

    Aftenposten
  4. Én faktor kan velte Olsens planer: Forutsetter at det ikke kommer en ny smittebølge

    Aftenposten
  5. Undersøkelse: Norge er blitt mer konkurransedyktig

    Aftenposten
  6. Norwegian trapper opp: – Dette er en risiko som er riktig å ta

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder