TØFFE TAK: –  Å, så støl! Jeg er faktisk så støl at jeg ramlet da jeg kravlet ut av sengen i morges, sier Asgeir Borgemoen i sin hjemmebygde mobil.
TØFFE TAK: – Å, så støl! Jeg er faktisk så støl at jeg ramlet da jeg kravlet ut av sengen i morges, sier Asgeir Borgemoen i sin hjemmebygde mobil. Foto: Trond Solberg

Dyrker motorsport og campingliv

RAMPELYS

Før var han «Sjefen over alle sjefer» på barne-TV, nå er Asgeir Borgemoen (46) sjef over aspirerende racerbilførere – med base i sin hjemmebygde, mobile «pøbelhybel».

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 11.06.18 14:34

– God morgen, dere fant frem? Bare legg dere på hjul etter meg, haha, så kan vi slå oss ned utenfor pøbelhybelen, sier Asgeir Borgemoen.

– Jeg er jo blitt en gammel mann, så jeg gidder ikke å gå når jeg skal bort til brusautomaten for morgen-colaen min – og det er tross alt for kort til å kjøre bil dit, kommer det lett unnskyldende fra 46-åringen.

Han hopper av airwheelen sin – komplett med flammer og hodeskaller – foran en velbrukt lastebil med skiboks på taket, parkert to meter fra racing-banen i Hedmark.

Vi er på Vålerbanen – motorsportlekegrinden mellom Elverum og Kongsvinger – en glovarm mandag morgen. Hele det enorme øvingsbaneområdet fremstår nærmest forlatt.

Her – i den slitne brødbilen han har bygd om til en kombinasjon av bobil, gutterom og lager – har Asgeir tilbrakt både natten og helgen. Hva han har gjort? Kjørt roadracing med sine to medbragte råskinn av noen motorsykler – og kjørt «ræserbil» med tre av sine ditto medbragte beist på fire hjul, som nå står sirlig oppstilt ved siden av den besynderlige lastebilen, komplett med solpresenninger, campingmøblement og motorsykkeldresser til tørk.

– Motorsport er campingliv i forkledning, sier Borgemoen og byr på kaffe like svart som asfalten under campingbordet.

– Jeg har sovet tungt, men ganske kort. Og da jeg våknet? Å, så støl! Faktisk så støl at jeg ramlet da jeg kravlet ut av sengen i morges.

– Hvorfor så støl – du har jo ikke trent, akkurat?

– Jo, på en måte. Å kjøre roadracing er fysisk beinhardt. Du sitter jo ikke på sykkelen, du står på tærne – eller ligger nedi svingene – uansett jobber du med hele kroppen. I tillegg har jeg alltid ullundertøy under skinndressen, fordi jeg svetter så fælt inni der at jeg får den ikke av etterpå hvis ikke jeg har ull under – det er derfor de henger til tørk. Men altså, jeg er jo ikke helt ung lenger, heller, så nå har jeg vondt over alt.

– Du STÅR og kjører motorsykkel på tærne i 200 km/t?

– Det går gjerne i godt over 200. Jeg kaller det for outrert kjøring, svarer Asgeir.

– Du skal kjøre motorsykkelen så fort du kan rundt banen, og for å få til det må du kjøre den på en veldig spesiell måte, så nær grensen til det forsvarlige som du kan.

Europamester i dragracing

Blant de tre bilene han har med på campingturen til Vålerbanen (i tillegg til lastebilen, to motorsykler og en enhjuling), har han selv bygget eksempelvis motoren og girkassen i det oransje fartsmonsteret parkert ved siden av. Også hybelen i lasterommet har han laget selv.

– Hele innredningen her har jeg laget av ting jeg hadde liggende på verkstedet hjemme. Jeg er oppvokst på landet, og da er det fort gjort å bli glad i å skru, mekke og bygge ting selv.

– Det ser ikke ut til at du har brukt innredningstips fra din tid som programleder for «Ekstrem oppussing»?

– Jeg kaller dette for «pøbelhybelen» min, det sier vel sitt. Her kan jeg gå inn, svett og oljete og fin, uten å tenke på at jeg bør ta av meg på bena. Hjemme har jeg det pent og rent og ordentlig rundt meg, men her? Det hadde aldri funket.

– Fra ekstrem oppussing til ekstrem kjøring – du er litt ekstrem selv?

– Jeg har lurt på det selv, men fallskjerm, for eksempel, tør jeg ikke hoppe i, det har jeg ikke kontroll på, svarer han.

– Det jeg liker, er å kontrollere noe som i utgangspunktet skremmer meg, men som jeg vet jeg kan kontrollere stadig bedre.

– Du begynte som en koselig barne-TV-onkel, men nå ser vi deg nesten bare på TV i motorprogrammer. Hva skjedde?

– Ikke alle har fått det med seg, men mens jeg var på barne-TV med rosa hår, vant jeg også EM i dragracing. Og jeg har bygget biler og motorer og drevet med motorsport hele tiden.

Sjåførlærer Asgeir

Inne i «pøbelhybelen» er veggene fylt opp med innrammede diplomer fra diverse titler Asgeir har tatt i ymse motorsportdisipliner. Men i tillegg har han en annen karriere på gang – som instruktør på motorsportbaner som denne.

– Det har jeg også gjort hele tiden, ved siden av. Og en dag som denne passer det bra, siden jeg nå først har vært her i helgen. Så da har jeg satt av dagen til en gruppe kunder som skal lære å kjøre racerbil på bane, som jeg snart skal gi noen milde formaninger til om hvordan de kan få til det på best mulig måte. Jeg har jo et ansvar for at de kommer seg hjem igjen like hele også.

Mobilen til Asgeir ringer, det viser seg at kundene han akkurat nevnte, sitter klare og venter, og at sjåførlærer Borgemoen har glemt tiden. Opp på enhjulingen igjen, morgenkaffen er over, sjefen over alle sjefer må på jobb.

Rundt årtusenskiftet fantes det ingen større barne-TV-stjerner enn Asgeir Borgemoen, med mulig unntak for en viss seiglivet pirat fra Kjuttaviga.

Asgeir, med sitt karakteristiske, fargede hår rett til værs, var «sjefen over alle sjefer» i barne-TV-serien «Fritt Fram» på NRK, samtidig som det ble utgitt noen storselgende album med ham som vokalist. Den første platen vant Spellemannprisen i år 2000 i klassen for barneplater.

I dag er ikke håret lenger rosa, og heller ikke spesielt bustete. Men Asgeir er fortsatt sjefen – i klasserommet.

Foran en gruppe mekanikerlærlinger går han over teoridelen, før de ni aspirerende racerførerne skal få ta på seg kjøredresser, hjelm og avanserte sikkerhetsseler og frese rundt på Vålerbanen i halvfri dressur.

Asgeir har akkurat latt dem varme opp med noen runder på gokartbanen, men nå er det alvor: Banekjøring med en håndfull lynspreke Toyota GT86-er som står oppstilt utenfor teorirommet de snart skal forlate.

– Hvis dere kjører ut, bli for Guds skyld i bilen, så kommer vi og henter dere. Men hvis den brenner, skal dere få lov til å gå ut med én gang, altså, flirer Asgeir.

Han står med pekestokken foran tavlen, og gjør det brått enda tydeligere hvem som er sjefen.

– Hvis jeg ser noen som kjører over evne, er jeg nådeløs. Da svartflagger jeg den det gjelder, og da er det over og ut for i dag. Her er jeg både dommer, jury og bøddel på samme tid, proklamerer Borgemoen og peker strengt mot forsamlingen.

– Men jeg sier ikke dette for å være kjip. Målet mitt er at dere skal komme like hele herfra, så ikke kjør bajas!

Asgeir understreker poenget ved å nevne at det ikke står noen ambulanse klar på området. Men i tilfelle heller ikke det argumentet skulle bite seg fast, har han ett kort til i ermet før han sender dem i garderoben for å skifte til kjøredresser:

– Har dere forresten lest kontrakten dere har skrevet under på? Ikke? Tenkte meg det. Der står det at egenandelen, dersom dere skulle skade bilen, er på inntil 95 000 kroner. Har dere 95 000 på konto?

Men selv om motorsporthelger som denne med påfølgende instruktørjobbing, krever sitt, er det fortsatt TV-jobbingen som tar det meste av Borgemoens tid. Nå er han på syvende året med bilprogrammet «Garasjen» på Viasat 4.

– Men så ville den tyske TV-kanalen til bilmagasinet Auto Motor und Sport også ha «Garasjen» …

– Så du blir dubbet på tysk?

– Nei, tyskerne har begynt å lese nå, en ny generasjon har tatt over, så de tekster det. Det sendes i 22 land.

Du er på TV i 22 land?

– Rett og slett. I tillegg startet vi opp en kanal i Norge nå i høst, Auto motor og sport TV, der de ville ha mer norskprodusert innhold, så jeg har nok å sette fingrene i for tiden. Helg og uke går i ett, egentlig. Men helger er litt mer strevsomt. Folk har visst fri på både lørdager og søndager, jeg skjønner meg ikke på de greiene der.

Stuntshow i Bond-stil

Etter endt økt med racer-lærlingene vender Asgeir tilbake lastebilen. Det vil si, han må en liten tur ut på banen med Camaro-en sin, for å få ut loppene som har satt seg i blodet hans i timene han lekte lærer.

– Heldigvis har jeg aldri opplevd at noen av de jeg har instruert har hatt noen uhell, sier Asgeir og slår seg ned ved campingbordet igjen.

Noen virkelig alvorlige uhell har han heller ikke selv hatt, hverken som roadracing- eller dragracing-fører – eller i «sommerjobben» han hvert år har på Tusenfryd.

– Da har vi familiestuntshow med biler i hele juli. Det er sommerferien min hver eneste sommer.

I showet er Asgeir «ringmaster», mens stuntene utføres av en italiensk stuntfamilie som blant annet gjør bilscenene i James Bond-filmene og «Gomorrah»-serien.

– Så da setter vi sammen et show som skal imponere både treåringer og 50-åringer. Kjører på to hjul og hopper med biler, gjør motorsykkelstunt og alt mulig gøy.

– Hvor mange kjøretøy har du selv, egentlig?

– Hm, da må jeg telle etter. Fire motorsykler, fem biler, én snøscooter, to vannscootere og én gokart. Hva blir det, tretten? Fem av dem har jeg med hit. I tillegg til pøbelhybelen bak her, da.

Vil ikke «oute» kjæresten

Asgeir Borgemoen fyller snart 47 år, men er fortsatt en barnløs ungkar – i hvert fall offisielt. Hvordan ser han på mulighetene for en fremtid med kone, barn og stasjonsvogn?

– Jeg kommer nok dit etter hvert, tenker jeg. Jeg har tenkt mye på dette med årene, og jeg har jo også en som ... vel, det kan du få vite etter hvert.

– Du sier at du nærmer deg?

– Jeg er nok veldig mye nærmere, ja. Og det er fint! Men jeg synes det er dårlig gjort å «oute» henne før hun er klar for det, så det tør jeg ikke gå ut med før dagen er der.

– Ok, la oss heller snakke om noe du tør å snakke om: Hva er din personlige fartsrekord?

– 330, på en dragrace-bane. Jeg har jo ganske mange europarekorder, og noen av dem står fortsatt. Der var jeg rett og slett best i klassen, gitt. Men i trafikken kjører jeg pent, jeg har ingen glede av å kjøre fort der. På mange måter jeg faktisk en veldig rolig person, selv om flere har ment at jeg må være hyperaktiv, bedyrer Borgemoen, før han blir stille en god stund – til han å være.

– Sannheten er at jeg liker meg veldig godt for meg selv i et hjørne. Jeg er ganske asosial og beskjeden. De mer utagerende sidene av meg er mer en slags forestilling – da har jeg kontrollen. Men jeg liker meg best for meg selv – når det er stille og rolig.

– Så du er egentlig en introvert ekshibisjonist?

– Det stemmer på en prikk. Og ekshibisjonisten har jeg kontroll på, da kan jeg bestemme hva du skal se. Men saken er at jeg har bestemt meg for at jeg skal «vifte med armene» til jeg er 50. Da orker jeg ikke mer, da er det bra.

– Og innen den tid har det kanskje dukket opp en ny sjef over alle sjefer? En liten mini-Asgeir – eller -Astrid?

– Det var det, da. Jeg håper jo det, svarer han.

– Du vet, jeg har tenkt veldig mye over å få familie og barn, og alltid ment at det innebærer et voldsomt stort ansvar – og jeg er veldig ansvarsbevisst.

Han tenker seg om noen sekunder, før han fortsetter:

– Det er kanskje ikke så bra å si dette, men jeg mener at folk burde være seg dette ansvaret lang mer bevisst. Selv har jeg alltid tenkt at før jeg får unger, må jeg gifte meg. For hvis du ikke kan ta ansvar for å gifte deg, hvordan i all verden kan du ta ansvar for unger? Det forstår jeg ikke, det å få barn er jo mye større og viktigere.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL525

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om