Sand/Fredriksen-striden: – Naturlig å spørre først
Kjente norske portrettmalere anbefaler klare avtaler
Kunstneren Håkon Gullvåg (56) mener Vebjørn Sand-saken viser hvor viktig det er å inngå helt konkrete avtaler i forkant av et bestillingsverk.
VG kunne onsdag avsløre striden mellom billedkunstner Vebjørn Sand (49) og tvillingdøtrene til milliardæren John Fredriksen - Kathrine og Cecilie Astrup Fredriksen (31) - om portrettet som tvillingene bestilte fra Sand.
Vebjørn Sand ønsket å bruke portrettet i sin aktuelle utstilling på Fine Art på Tjuvholmen i Oslo, noe Astrup Fredriksen-søstrene ikke ønsket.
Derfor har Vebjørn Sand nå malt helt nye portretter til utstillingen, dypt inspirert av originalportrettene, uten søstrenes viten og vilje.
Håkon Gullvåg - som har hatt mange både private og offentlige portrettoppdrag, ikke minst av kongeparet - presiserer at han ikke kjenner den aktuelle saken i detalj, men sier at dette viser hvor viktig det er å gjøre klare avtaler i forkant av et oppdrag.
– Helt klart. For min egen del har jeg alltid vært opptatt av at slike oppdrag også i etterkant skal være en del av min egen kunstsamling, jeg vil ha den dokumentasjonen på min portrettkunst med meg videre. Det som er vanskelig med portretter, er tilleggselementet med at det er en annen person involvert. Det er to hensyn å ta; kunstverket og modellen, samtidig som det jo kommer an på hvem som blir portrettert - hvor offentlige personene er, sier Gullvåg til VG.
– Det er forskjell på dronning Sonja og en pop-stjerne?
– Ja, og derfor er det viktig å få klargjort disse tingene fra starten av - det har vært en forutsetning for meg for å påta meg oppdrag. Alt koker ned til det; ordentlige avtaler, sier Gullvåg.
Hans kollega Even Richardson har selv malt kongelige og høytstående politikere, men i 1995 fikk han samme oppdrag som Vebjørn Sand; å male et dobbeltportrett av tvillingene Fredriksen som da var elleve år gamle.
Kontrakten mellom Richardson og tvillingenes foreldre, ekteparet Fredriksen, var muntlig.
– Jeg har ikke hatt behov for å bruke dette portrettet på noen av mine egne utstillinger. Om det skulle skje, ville det selvfølgelig ha vært naturlig å spørre først. Hvis jeg da fikk et nei, måtte jeg ha respektert dette, sier Richardson til VG.
Han er enig med Gullvåg i at Vebjørn Sand-saken viser viktigheten av å inngå klare avtaler på forhånd.
– Dette gjelder også gjenbruk av portrettmotiver. Som med opprinnelig portrettoppdrag, skulle dette også i beste fall vært kontraktfestet, sier Even Richardson.
Heller ikke Kaja Norum - som i 2011 malte et omdiskutert portrett av komikeren Sturla Berg-Johansen - kjenner saken inngående og svarer på vegne av seg selv og hva hun vile ha gjort.
– Hadde jeg fått et portrettoppdrag, så ville jeg i utgangspunktet spurt om muligheten for å få vise dette i en eventuell utstilling. Hvis oppdragsgiver i etterkant allikevel ikke skulle ønske at bildet ble vist frem, så ville jeg antakeligvis akseptere det. Jeg tror ikke jeg ville være tjent med ikke å imøtekomme dette ønsket. Uavhengig av hva slags avtale som måtte være inngått, muntlig eller skriftlig, så synes jeg det er viktig å ivareta oppdragsgiver, skriver Kaja Norum i en e-post til VG.
Den norske opphavsrettorganisasjonen på billedkunstområdet, BONO, ønsker ikke å uttale seg om denne saken.
– Dette er avtaler som inngås mellom kunstner og oppdragsgiver hvor BONO ikke er involvert, skriver juridisk rådgiver i BONO, Ida Otterstad, i en e-post til VG.
På spørsmål om hva som er praksis i slike saker opplyser BONO at de ikke har noen praksis angående bestillingsverk, da de mener at dette er et anilggende mellom kunstneren og oppdragsgiver.
