POPKOMET: Dua Lipa spilte på Stavernfestivalen torsdag.  Dette er fra en konsert i 2016
POPKOMET: Dua Lipa spilte på Stavernfestivalen torsdag. Dette er fra en konsert i 2016 Foto: ARMEND NIMANI / AFP

Konsertanmeldelse Dua Lipa: Kapabel festløve

RAMPELYS

Den engelske popkometen Dua Lipa gjør mye riktig på Stavernfestivalen.

  • VG
Publisert: Oppdatert: 14.07.18 22:43

Dua Lipa, Stavernfestivalen:

Det er uvisst om det skyldes regnvær, stor økonomisk ulikhet, et usedvanlig avslappet forhold til illegale rusmidler, eller en kombo av de tre, men britene er hugget ut av noe annet enn oss andre dødelige. I motsetning til nordmenn og amerikanere, er de et folkeferd som får det til å virke nesten litt opprørsk, og ikke bare harry, å bli fullstendig fucked up.

Idet Dua Lipa stiger på scenen iført lyserøde solbriller, kanaliserer hun mye av den samme hemningsløse energien som sin landssøster Charli XCX. «Are you guys ready to fucking partyyy,» kommanderer hun helhjertet.

Enkelte anmeldere (kremt) var langt fra overbegeistret da 22-åringen albumdebuterte i fjor sommer. Men halve jobben med å være kritiker er å ta feil: I ettertid har hun vist å være mer kapabel enn først antatt, mye på grunn av det strålende Calvin Harris-samarbeidet «One Kiss» – den beste Disclosure-låten siden «Settle» (2013). Selv om det fortsatt halter litt her og der, er hennes konsert på Stavernfestivalen nok et steg i rett retning.

Etter en åpningsmonolog i sann SoMe-selvhjelpsånd om å «be you» eller hva det nå er – som for alvor sementerer Stavernfestivalen som en slags norsk miniatyr av Coachella – suser Dua Lipa og hennes glisende dansere av gårde gjennom kutt fra platen. Festfestemte «Dreams» er et tidlig lyspunkt, mens Miguel-duetten «Lost In Your Light» – som jo faktisk er kliss lik «Adorn» – faller flatt. Balladen «No Goodbyes» er også enormt forglemmelig. Alle låtene er langt fra like interessante, men det er spesielt når Lipa senker tempoet at konserten går på tomgang.

Til gjengjeld byr Dua Lipa på årets festivals to første store øyeblikk, hvor det plutselig ikke bare er lunt i lufta, men også i sjelen: «One Kiss», som sitter som støpt midtveis i settet, og avsluttende «New Rules» – nå med folk dansende vennlig rundt i ring på gressplenen. Det er et godt sted å gi stafettpinnen videre.

Av: Kim Klev

Her kan du lese mer om