Øyvind «Vinni» Sauvik om det nye samlivsbruddet: «Det er utfordringer i paradiset også»

RAMPELYS

SEMINYAK (VG) På Bali har Øyvind «Vinni» Sauvik (40)
gjenopptatt et kjærlighetsforhold. Og avsluttet et annet.

Publisert: Oppdatert: 01.04.16 21:46

I sitt nye hjem på den indonesiske paradisøya har nemlig Vinni børstet støvet av sitt Paperboys-prosjekt. I to år nå har Bali vært arnestedet til Vinni og Tone Oraini Selfors (35) og deres sønn, Leonel (8).

De kom til paradisøya som ektefolk, skilte seg og ble sammen igjen. Nå er de nok en gang kun gode venner, men likevel sammensveiset.

– Som jeg pleier å si; det er utfordringer i paradiset også, medgir Vinni.

LES OGSÅ: Vinni: – Jeg var utro

– Men altså, det er veldig lite dramatikk i det der - ikke av tabloid dramatikk iallfall. Eller dramatikk i det hele tatt. Hva skal man si? Det er vel sånn i relasjoner at det handler om forventninger og definisjoner fra omverdenen om hvordan et forhold skal være som man kanskje ikke klarer å leve opp til. Det er så mye ego og eierskap i relasjoner, det å se og bli sett. Så kan det bli veldig mye meg meg meg og sånn og sånn skal det være, mens omverdenen har en helt annen forventning om hvordan man blir lykkelig og tilfreds og veltilpasset. Det kan tære på alle slags relasjoner.

– Er det sårt at det ikke fungerer?

– Både og. Første gang det ble brudd handla det veldig mye om min manglende evne til å omfavne andre deler av livet enn det skapende kunstnerlivet. Det var liksom det som var meg, det som jeg drev med og det jeg gjorde. Det ble også en slags unnskyldning, en krykke, for å slippe å ta ansvar. Jeg var ikke nok til stede, slik jeg er aller mest opptatt av nå, både fysisk, figurativt og metafysisk. Det var det som tok på. Det er klart at slike ting skaper sår som ikke går vekk like lett.

Begge har jobbet hardt med det å komme videre etter bruddet, forteller Vinni, blant annet med parterapi.

– Vi har snakka mye om disse tingene, og det har alltid vært mye kjærlighet i bånn og en god dialog og ønske om velvilje hele veien. Det er jo sånn at når man har barn sammen, så må man også jobbe sammen selv om det ikke alltid er like lett. Så vi fant sakte, men sikkert ut av det. Det vi har fokus på nå, handler egentlig bare om å ønske hverandre godt, ville hverandre godt. Man skal ville at den andre skal ha det bra, uavhengig av hva ditt eget ego føler i forhold til hva den andre gjør, sier han.

– Når man plutselig ikke lenger er så opptatt av definisjoner og rammer som omverdenen setter - at det viktige er at vi vil hverandre godt og spiller på lag i forhold til oppgaven det er å oppdra, at avgjørelsene tas ut fra det - det er en deilig realisering å komme til, å akseptere det.

LES: Vinni trengte rus for å skjule sine indre skrik

Enn så lenge bor Vinni og Tone fremdeles sammen. Hva som skjer rundt det praktiske etter samlivsbruddet, vet han ennå ikke. Uansett blir det Norge for Vinni i månedene fremover, både med Idol-jobbing og Paperboys-konserter i sommer. Foreløpig fungerer det fint å være samboere, men ikke kjærester.

– Det gjør det. Når vi klarer å tenke slik, at vi spiller på lag, så blir ting mye enklere. At vi tenker overfor den andre personen slik vi tenker overfor sønnen vår - at han skal ha det bra - istedenfor å være så opptatt av eksterne ting, rammer og definisjoner, sier Vinni.

Han siterer en gjerne en kompis for å eksemplifisere disse rammene.

– Han sa at med en gang forlovelsesringen kommer på og statusen forandres på Facebook; det er begynnelsen på slutten. Men det er ofte slik. Omgivelsene vil så gjerne definere oss, og det er slik vi mennesker fungerer; vi vil gjerne generalisere og definere for å øke vår egen forståelse, slik at det blir lettere for oss å ha kontroll på en veldig komplisert verden.

Klokka er 08.00 om morgenen på den langstrakte Ko De Ta-stranden på vestkysten av Bali. I de meterhøye bølgetoppene ligger Vinni og eks-kona Tone Oraini Selfors og venter tålmodig på at bølgene brytes slik at de kan hoppe opp på brettet og surfe inn mot land igjen.

Så å si hver morgen durer Vinni og Tone av gårde ut mot stranden på sin egenbygde motorsykkel for å dyrke sin lidenskapelige hobby. Tone, som for noen år siden ga ut bok om cupcakes til stor suksess hjemme i Norge, har innsett at klimaet på Bali er en smule for varmt for cupcakes og driver nå det lokale opplevelsesbyrået Wanderlust Dreamers sammen med en venninne.

Innen surfebrettet tas frem, er sønnen Leonel levert på den internasjonale privatskolen The Green School, som for fire år siden ble kåret til «The greenest school on Earth» for sitt miljøengasjement og profil.

– Hele skolen er bygd av bambus og svært anerkjent, med lærere headhunta fra hele verden. FNs generalsekretær Ban Ki-moon var der nylig, Al Gore har vært der. Han trives veldig godt. Da han startet for halvannet år siden, kunne han knapt et ord engelsk. Nå skjeller han ut pappa på tre forskjellige språk, skratter Vinni.

LES: Vinni inn på boktoppen

Han liker tanken på at sønnen går på skole her nede. Vinni tilbrakte selv sine første skoleår utenlands, i Zambia.

– Verdenen hans er veldig stor og innholdsrik her. Bestekompisene hans er fra Hawaii, Sveits og Bali. Han surfer med locals og en kar fra Spania tre ganger i uka. Han opplever ting han aldri ville gjort et annet sted. Han får en helt unik forståelse av ulike kulturer, han bygger selvtillit og respekt for at det finnes mange forskjellige måter å gjøre ting på. Han sier for eksempel at hvis han må dø en gang, vil han dø på Bali, for der blir han født på nytt. De tror jo på reinkarnasjonen her nede, sier Vinni.

Hjemme i bungalowen - som bærer navnet Villa Beach Tone og huser fem katter og to hunder, foruten Tone, Vinni og Leonel - gir de nok et eksempel på hvor sterkt hinduismen står på Bali - en øy som én dag i året mørklegges helt under nyepi. Den dagen skal brukes til refleksjon. Ingen får gå ut i gatene, ingen får tenne lys. Strendene er tomme, og flyplassen stengt.

– De sier at mørkleggingen må til for at de onde åndene ikke skal se at det bor noen her når de flyr over øya. Fantastisk, sier Vinni.

– Men altså, Tone mente at det spøkte her, sier han og skotter bort på ekskona som nikker.

LES: Vinni utforsker sine spirituelle sider (VG+)

– Det var mange rare lyder. Barn som gråt, bekrefter hun, før Vinni overtar igjen, mens han koser med en av kattene som han egentlig er allergisk for;

– Da kom huseieren med hele familien og holdt en tre timer lang renselsesprosess og opprettet et tempel utenfor døra. Du skal iallfall ikke komme her å si at de ikke tar jobben sin alvorlig!

– Og lydene ble borte! supplerer Tone.

Varmen. Strendene. Surfingen. Mentaliteten.

På vei opp til ett av øyas utallige templer, utdyper han fascinasjonen for Bali. Ekskona Tone ble adoptert herfra da hun var liten, men dét er ikke den eneste grunnen til at Bali ble hans andre hjem.

Mens Vinni manøvrer bilen på de smale veiene, der et vell av scootere og mopeder skvetter rundt og forbi oss på alle kanter med lyder som illsinte veps, er det ikke minst roen, døgnrytmen og balinesernes sinnelag som er tiltrekkende, forteller han. Det frie livet.

LES OGSÅ: Vinni refser jaget etter digital bekreftelse

– Det er akseptert at det går litt i reggae-takt her. Det kler meg, det gjør jo det - jeg føler det er veldig naturlig for meg. Her har de valgt bort mye av det stressede, materialistiske livet vi har i Vesten, mener han.

– Bali har alltid hatt en mytisk, fascinerende plass i hodet mitt. Og det er et veldig spirituelt sted. Folka her er enormt omtenksomme, inkluderende og varme - det er ett eller annet med mennesker som oppriktig tror på karma. Ikke Instagram-karma der vi legger ut fine sitater for å føle oss bedre, men ekte karma. Der du er oppriktig opptatt av å ta de riktige valgene og dyrke tanken på at alt du gjør, vil komme tilbake til deg. Og alt det negative du gjør, vil også komme tilbake til deg. Derfor har de en mye høyere terskel for å gjøre kjipe ting her nede, for da vil det negative komme tilbake og bite deg i rassen, sier Vinni.

Luggen til Paperboys-sjefen blir nesten rosa når han skuer utover den fantastiske solnedgangen over Tanah Lot-tempelet. Han vet ikke helt hvor lenge han blir her nede; det eneste han vet, er at han - og Tone og Leonel - blir mer etablerte balinesere for hvert år de blir.

Og at sønnen, som han sang så vakkert til på «Løvenes konge» fra hans forrige soloalbum, «Oppvåkningen», betyr alt for han.

– Jeg merker at jeg har veldig mye av min egen far i meg. Det er jo litt merkelig at når jeg kjefter på sønnen min, så hører jeg fatter'n! Så tenker jeg; hva faen, har jeg blitt han? Jeg husker jo hvor dust jeg syntes han var da han sa de tingene til meg, men nå sier jeg det sjæl. Så når sønnen min kaller meg en dust, sier jeg bare til han at du kommer til å bli akkurat som meg du også. Det kan jeg fortelle deg nå - av erfaring!

Vinni smiler.

– Den oppdrager-rollen synes jeg egentlig er jævlig skremmende. Mye av det handler om at det er utrolig skummelt å ha så mye makt over et annet menneskes følelsesliv, og spesielt et menneske jeg er så enormt fan av. Derfor har jeg tatt den oppgaven veldig alvorlig, kanskje på grensen til det oversensitive, vil noen si. Men hvis man ser på hvordan verden ser ut, så synes jeg ikke at jeg er det.

Her kan du lese mer om