EKSPAR: Tyra Banks og Erik Asla var sammen fra 2013 – 2017.
EKSPAR: Tyra Banks og Erik Asla var sammen fra 2013 – 2017. Foto: WENN.com

Supermodell-kjæreste og fotosuksess: Slik lyktes han i Los Angeles

RAMPELYS

Erik Asla (54) forteller om livet som stjernefotograf i Hollywood, hvordan han sjekket opp Tyra Banks og den harde veien til suksess.

Publisert: Oppdatert: 07.09.18 16:12

Man legger merke til Erik Asla (54). En lang, velproporsjonert fyr med halvlangt lyst hår og en tanngard som rekker nesten helt ut til ørene. Han ser ut som en røff utgave av den erketypiske skandinaven der han møter oss i hoodie, jeans og røde joggesko.

For de fleste er han kjent som eksmannen til supermodellen Tyra Banks (44). For de mer innvidde er Erik Asla en av få nordmenn som har jobbet knallhardt og lyktes i som fotograf i selveste LA – med 21.000 følgere på Instagram.

Veien dit har vært lang, men denne uken er han tilbake i Norge for å vise frem noen av sine kunstbilder i Oslo. Utstillingen «The Stillness of Motion» åpnet 23. august i Galleri Semmingsen.

Dette er et fotoprosjekt Asla har jobbet med en stund og som han stilte ut i byen Palm Springs i California i fjor.

Les også: Slik beskriver Erik Asla supermodellen Tyra Banks

Den unge mannen og havet

Bildene er kunstfotografier av hav med horisonter og himmel og Asla har brukt en spesiell teknikk med å bevege kameraet for å skape et stilisert, «stofflig» uttrykk av motivene.

– Det har mye med timing å gjøre. At jeg er ute til rett tid og bruker rett teknikk for ta disse bildene. I 95 prosent av tilfellene så feiler jeg, sier han.

– Er du redd for responsen?

– Akkurat nå er det bare en jobb å gjøre. Å brette opp ermene for å få dette presentert på en tilfredsstillende måte. Men fem minutter før åpning vil jeg nok kjenne på litt spenning, sier han.

Vi forlater galleriet på Tjuvholmen og går innover mot hjertet av Oslos «nye» bydel som oser vellykkethet på let etter en kafé, da han plutselig skjener over på motsatt side av veien med et «halla, er det deg!»

Asla har stoppet opp og utveksler ord og klemmer med en kar vi drar litt kjensel på, men ikke helt ser hvem er.

– Hvem var det du møtte nå?

– Det var Ray Kay. Han har jo gjort kjempekarriere i LA og jeg har truffet ham der. Han er en utrolig ambisiøs og flink fyr som har fått det til. Det er spennende å ha møtt andre nordmenn som tør satse, sier Asla.

Droppet jusstudiene

Erik Aslas reise til suksess startet for mange år siden da en lyslugget gutt fra Drammen dro til Paris med at kamera og lommen full av drømmer.

Men fotointeressen ble ikke vekket før han var i militæret på midten av 80-tallet og tok mørkeromskurs og opplæring i de grunnleggende fototeknikkene, som var viktig å kunne da.

– Jeg hadde ikke da noe ønske om å bli fotograf og begynte i stedet å studere jus. Men bare etter ett år inn i studiet tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe kreativt. Og da hadde jeg begynt å ta en del bilder på egen hånd.

– Hvorfor kuttet du ut jusen? Var det for kjedelig?

– Jeg skjønte fort at de neste årene av mitt liv ville bli forutbestemte. Få seg en jobb, nedbetale lån. Jeg var ikke så sikker på at det var dette jeg ville ha, for denne sikkerheten ville jo ta bort all spenning.

– Er du en spenningssøker?

– Nja, i en lightversjon, kanskje. Jeg hoppet fallskjerm i militæret, men er ikke en sånn type som kaster seg utfor Trollveggen.

Etter hvert modner tanken om å dra ut.

– Jeg tenkte at skal jeg gjøre noe kreativt, må jeg gjøre det på et sted hvor ambisjoner om å nå noe med det kreative, faktisk er lov. Og det var det ikke i Norge.

Det er da han booker seg en flybillett til Paris, inspirert av den klassiske forestillingen om at byen er fotografiets vugge. Og der møter han helt ukjente fotografer og lærer seg mye mer om lyssetting og kunsten å ta gode bilder. Men det var ingen penger å tjene der så han dro hjem for å jobbe om somrene.

– Dette var fotoutdannelsen min.

I Paris gjaldt det bare å finne billige steder å sove, bruke minst mulig penger og ofre seg helt for fotograferingen. Men han begynner å se konturene av at dette en gang kan bli en karriere.

– Hatt en del flaks

Asla snakker engasjert om fotografi og fotografering. Om det å se detaljer i det store bildet, møte med mennesker og inspirasjonen han fikk av de legendariske krigsfotografene som Robert Capa, men han søkte seg aldri jobb som pressefotograf.

– Det var en romantisk dragning der, men jeg var aldri i nærheten av å bli det.

Han ville bare ta bra bilder og se hvor det ville føre han.

– De sier jo at de gode har flaks, så jeg må jo tro at jeg er god men at jeg også har hatt en del flaks.

Han hopper i hvert fall på et fly til Los Angeles hvor han ender opp på en fotoutstilling med stjernefotografen Herb Ritts. Da banker han på hos gallerieieren for å vise frem noen av bildene sine som er nok imponert til å anbefale Asla å ta kontakt med Ritts for å bli fotoassistent.

Men den unge Asla syntes han allerede hadde lært seg det meste innen foto og hadde dessuten begynt å ta betalte oppdrag, så han var ikke så hippen på å jobbe som assistent.

Men dette var jo en sjelden mulighet – i LA!

– Jeg fikk nummeret til Herb Ritts og ringte vel en hundre ganger dit. Jeg fikk aldri svar og ingen ringte tilbake.

– Men du ga deg ikke?

– Jeg hadde vel egentlig gitt opp, men på pur faenskap tenkte jeg å ringe dem hver mandag morgen klokken 09. Så, plutselig en dag fikk jeg en telefon tilbake.

I LA forventer folk at du står på, forklarer han.

– Uansett hvor irriterte de måtte være på han tullingen som ringer hver gang, så er de også litt imponert av at du ikke gir deg.

– Den norske «lua i hånden»-strategien funker kanskje ikke der?

– Nei, da blir du stående utenfor med lua i hånden i all evighet. Da kommer du aldri innafor. Du kan like gjerne trekke lua ned over øyne og ører, for det funker ikke der borte i det hele tatt, og det visste jeg, sier han og ler høyt.

Så egentlig var det ikke flaks, men stahet og masing som ga ham en intervjusjanse og etter hvert jobb hos den berømte LA-fotografen Ritts.

– Hadde jeg tenkt norsk så hadde jeg nok «lest skriften på veggen» og tenkt at dette blir det ikke noe av.

Møte med stjernene

Og den første jobben var å trykke på en knapp på blitslampene. Først etter fire-fem måneders prøvetid fikk han fast ansettelse som fotoassistent hos Ritts.

Det skulle bli tøffere og mer krevende oppgaver hos stjernefotografen.

– De sa med en gang at jeg var ikke kommet dit for å være lærling. «You come here to perform, not to learn.»

Den aller første jobben var med en av 80-tallets store supermodeller Cindy Crawford. Siden skulle det bli mange flere. Jennifer Lopez, Julia Roberts.

I tiden han jobber med Ritts blir han gift og får tre døtre. Han ble senere skilt fra barnas mamma. Hans nest eldste datter, Taylor (18) er for øvrig med pappa til Oslo på utstillingen.

Da han har vært hos Herb Ritts i seks år, på begynnelsen av 2000-tallet, dør stjernefotografen og Asla starter etter hvert opp sitt eget firma. Da får han forskjellige oppdrag fra portretter av Hollywood-stjerner til jobber med motefotografering.

Oscar-tabben

Han har, for eksempel jobbet med Calvin Klein, Saks Fifth Avenue og Audi (i Norge). Arbeidene hans er publisert i mange av verdens ledende magasiner som Allure, Bazaar, Costume, ELLE, Glamour, GQ, Marie-Claire, The New York Times Magazine, Tatler og Vanity Fair.

– Dette er vel en bra scrapbook å vise frem?

– Jo, og eksponering er viktig for å få nye oppdrag. Men når du kommer på toppen av fjellet, så er det like vanskelig å holde seg der som å komme opp. Dessuten blåser det der.

– Har du takket nei til noen jobber som du angrer på?

– Jo da, en gang da jeg var i en anti-Hollywood-periode, takket jeg til en jobb med skuespiller Rachel Weisz. Hadde jeg gjort den jobben kunne jeg ha tjent mye penger senere. Hun vant nemlig en Oscar (for The Constant Gardener, red.anm.) like etterpå, sier han lattermildt.

På en fotojobb med Vanity Fair gikk det skikkelig på trynet.

– Jeg skulle ta bilder av den verdenskjente holocaustforfatteren Saul Friedländer på arbeidsrommet hjemme hos ham. Han hadde et stort skrivebord omkranset av store hauger bøker og nøye organiserte manusark og da jeg setter meg på bordet for å ta bilder så faller bordet fra hverandre og deiser i gulvet. Bøker og ark flyr i luften og alt er bare kaos. Friedländer var heldigvis i rommet ved siden av og han er stum av sjokk da han kommer inn, men jeg fikk reddet inn fotojobben med å ta bilder av han utenfor.

Lowe-effekten

– Hvorfor er Rob Lowe viktig for deg?

– Jo, han var den første som kjøpte bilder fra den serien som nå stilles ut. Det er viktig fordi du får konstatert tidlig i prosessen at dette er ting som har verdi – ikke bare for meg men også for andre.

Som ellers i LA så er det forbindelser som gjelder. Og Lowe har en assistent som Asla har kjent i mange år og det var slik han kom i kontakt med filmstjernen.

– Hun ringte meg en dag og sa at Lowe, som er en ivrig surfer, ville ha et bilde som representerte Californiakysten og havet. Men jeg hadde ikke bilde av surfere. Men jeg hadde ikke bilde av surfere og foreslo at han skulle se på noen av bildene i «Stillness of Motion». Han så på bildene og likte dem så mye at han kjøpte to stykker, i stort format.

I tillegg til at det er lønnsomt, så er det avgjørende å få en sånn push tidlig, mener han.

Da han møtte henne

– Vi kan jo ikke snakke med deg uten å snakke om Tyra Banks?

– Det er dine ord.

– Men, det er jo interessant at du måtte til Norge for å finne henne?

– Jeg måtte ikke til Norge. Jeg fant henne i New York, men det var i regi av en norsk produksjon, det er korrekt. Så det var nordmenn som ledet meg til henne.

Det er nå fem år siden og året er 2013 da Asla fikk oppdraget med å fotografere den norske utgaven av Top Model i Los Angeles.

– De norske deltagerne ble fløyet over til LA og finalen skulle være i New York der Tyra bodde. De hadde sikkert betalt en formue for å få henne til å være dommer i den norske finalen.

Kaffeavtalen

Asla var også hyret inn som dommer i finalen og det var slik de møttes første gang. Men, det var ikke kjærlighet ved første blikk.

– Vi satt ved siden av hverandre i juryen men det var ingen connection der. Du sitter liksom ikke ved siden av Tyra Banks og prøver deg på noen bleke sjekketriks. Da gjaldt det bare å være hyggelig og respektfull.

– Hvem var det som ba ut hvem?

– Vi snakket en del om foto og sånn for hun ledet jo den amerikanske utgaven og jeg kunne tenke meg å gjøre noe mer med TV. Etter hvert hadde vi en helt profesjonell middag for å snakke jobb.

Deretter hadde de en middag til. Og den var også – forholdsvis profesjonell, som han sier.

– Så tok vi middag nummer tre og da var det et eller annet jeg ikke hadde kontrollen over som begynte å skje. Da skjedde det famøse ved at jeg sølte ut kaffekoppen min over hele bordet fordi jeg var så betatt.

Fikk sønnen York

Han presiserer at han ble betatt av en historie hun fortalte.

– Jeg satt og så henne inn i øynene og la ikke merke til at hånden min hellet mer og mer slik at kaffen rant ut. Det var nok et tegn for henne på at jeg kanskje var mer interessert enn jeg hadde gitt inntrykk av.

Etter det gikk det fort, sier Asla.

– Hun bodde i New York og jeg pendlet til og fra LA før hun flyttet til LA. Men vi bodde i hvert vårt hus; jeg bodde med jentene mine og hun i huset hun hadde der fra før.

Etter hvert flyttet de sammen og for to og et halvt år siden fikk den sønnen York sammen. Forholdet tok imidlertid slutt på våren 2017.

– Dere har et fint forhold i dag, og samarbeider også profesjonelt sammen?

– Ja, vi gjorde noen greier sammen forrige uke. Vi har det veldig bra sammen – på alle måter. Hun har veldig mye på gang, så vi har mye kontakt og vi har jo en sønn sammen som vi er foreldre for, selv om vi er på hver vår kant.

Jobb og unger

Firebarnspappaen Asla forteller at han ikke gjør noe annet enn å jobbe med karrieren sin og å oppdra barn.

– Det er alt jeg gjør. Derfor blir det ikke noen golfspiller eller fjellklatrer av meg. Og dette livet er greit for meg. Det er det jeg liker.

Asla forteller at Tyra aldri har vært i Norge. At det har vært planlagt tre ganger men blitt utsatt hver gang. Sist i forbindelse med en terrortrussel som gjorde at hun ikke turde dra. Det nærmeste hun kom var da de begge gjestet Skavlan i 2016.

– Hvordan var det å leve med en av verdens mest kjente TV-stjerner?

– For meg hadde det ikke vært mulig å leve med henne om hun ikke hadde vært en helt annen person privat enn offentlig. Disse celebrity-greiene er jeg ikke veldig imponert av og jeg kjenner henne på en helt annen måte enn den offentlige personen hun er.

– Hun fremstår tøff på TV. Er hun det?

– Ja, det er hun også privat, men på en annen måte og det er viktig for meg. Mye av den typisk amerikanske «jeg vil bli best»-holdningen balanseres av en hjemlig, beina på jorda-innstilling.

Takkalakka skal du ha

Det var derfor lite Hollywood-liv med masse fester i den perioden.

– Sånn er ikke hun og sånn har hun aldri vært. Jeg har vært på nok av de festene til å vite at jeg ikke har behov for å gå på disse festene igjen.

– Lærte du henne noe norsk?

– Jada, men i typisk Tyra stil så gjør hun norske ord om til sine egne. Takk ble til takkalakka og vær så god ble værsego-go. Av norsk mat så likte hun Bremykt. Det er vel det eneste.

Asla forteller at de verner om sønnen York slik at han ikke havner på førstesiden av blader og sladderpresse.

– Vi har takket nei til alle slike forespørsler. Vi prøver å leve så normalt som mulig, men han vil alltid være sønnen hennes og da er det jo interesse.

Han forteller at York bor litt hos ham og litt hos Tyra i LA, cirka en uke av gangen men at de ikke er helt fastspikret på datoer.

– Hva betyr Instagram for deg?

– For meg som fotograf er Instagram et utstillingsvindu hvor du kan vise ting. Det er derfor jeg ikke poster selfies eller bilde av salatlunsjen min eller noe sånt. Jeg legger ut ting jeg synes er interessant, for eksempel bilder jeg har tatt og ting andre har laget som jeg liker.

Kunsten å henge

– Jeg må jo spørre, hva synes du om president Donald Trump?

– Det kan jeg ikke si noe om. For hvis jeg gjør det så kan jeg få problemer med å komme inn i USA igjen, sier han da vi er på vei inn i galleriet etter kafébesøket.

– Har du begynt å henge opp? Hææ!

Asla er et stort spørsmålstegn da han kommer inn og får se gallerist Semmingsen i ferd med å montere et av bildene hans.

– Når du jobber med erfarne gallerieiere som er det ofte sånn at de tar ting i sine egne hender og pusher ting og det liker jeg, sier Asla uten å virke helt overbevisende.

Så følger en lang diskusjon om forholdet mellom gallerist og utstiller om høyde fra gulv til midten av bildet, luft under taket, avstand mellom bildene, temperatur, lyssetting og antall bilder.

Presentasjonen er viktig og det kan bli sterke følelser i rommet.

– Da jeg møtte Astrid første gang for å diskutere et mulig samarbeid, skjønte jeg at vi var 90 prosent enige om opplegget. Men de siste 10 prosentene kan fort stoppe alt og da blir det ikke noen utstilling.

Her kan du lese mer om