5. Olav Duun (1876-1939)

RAMPELYS

Olav Duun er «heimstaddiktaren» fra ei forblåst øy på Namdalskysten som skrev seg inn i verdenslitteraturen. En «smådiktar» av stubber om «løglege skruvar» ble en av århundrets største forfattere, med et unikt innsyn i storheten og avgrunnen i ethvert menneskesinn.

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:16

Ingen norsk dikter er flere ganger foreslått til Nobelprisen i litteratur enn Duun, men han fikk den aldri - av andre årsaker enn litterære. Da Sigrid Undset mottok Nobelprisen i 1928, sa hun i sin takketale at den i rettferdighetens navn skulle vært tildelt en annen - Olav Duun.

I 1918-1923 kom hovedverket om «Juvikfolke», en storslagen romanserie om mennesker og maktene. Skildringen av hovedpersonen, Odin Sætran, og hans kamp og seier over seg selv er et av høydepunktene i norsk diktning, og er blitt kalt den siste veldige utløper av ættesagaene. Det er sagt om Duun og hans format at hans språklige storhet gjorde ham overlegen - også på utilsiktet vis; hans litteratur lot seg vanskelig oversette til andre mål. Av alle fortellere i norsk litteratur står likevel Olav Duun som den store menneskekjenneren, og som sådan ble han også internasjonalt anerkjent.