Foto: Illustrasjon: Christian Bloom
Foto: Illustrasjon: Christian Bloom

Anne Kats nye VG Helg-spalte: Hell, no!

Gry Sindings skumle budskap

RAMPELYS

Du må gjerne mene noe om denne teksten, men det hadde det vært fint om du leste den helt ferdig først.

Publisert: Oppdatert: 18.05.14 22:44

Av Anne-Kat Hærland
I vår tid er det nemlig ikke sikkert at du gjør det.

Kanskje du allerede nå tvitrer om hvor slem jeg er som angriper supercoach og gründer av SkapDinDrømmejobb (sic) Gry Sinding, uten at du har giddet å sette deg inn i hvorfor.

Charles Dickens skrev: «It was the best of times, it was the worst of times». Det er slik det føles å skulle mene noe i offentligheten i dag. Tilgangen på stoff å mene noe om er enorm. Sjansen for å bli misforstått og dratt inn i en diskusjon med feil fokus, er tilsvarende høy.

Vi har sluttet å lese ferdig, og sluttet å reflektere over hva vi har lest før vi hiver oss på og mener en hel masse.

Det viktigste synes å være først ute med en mening: «Det er mulig jeg sa noe dumt, men jeg var i hvert fall den første som gjorde det!».

Tilbake til supercoach Sinding. Siden jeg er kvinne og nå skriver noe kritisk om en annen kvinne, er det stor fare for at jeg blir kalt misunnelig, eller at noen roper «typisk janteloven!».

Det er jo helt absurd.

Coachingindustrien beveger seg i et etisk tvilsomt landskap. Å ta titusenvis av kroner for kurs som SkapDinDrømmejobb Live! (sic), der absolutt hvem som helst blir ønsket velkommen som deltager, helt uavhengig av om det er noe samsvar mellom talent og drøm - det er hverken positivt eller raust.

Raust er forøvrig et ord Sinding er veldig glad i.

På hjemmesiden sin skriver hun om kursene: «Her samles de rauseste og kuleste menneskene som er å oppdrive. Sammen skaper vi et nettverk av inspirerende mennesker som bryter grenser, de som ikke bryr seg om janteloven».

Sindings definisjon av «raus og kul» er så vidt jeg kan se alle som melder seg på kurset, betaler fakturaen og møter opp for å se henne ta noen dansetrinn mens hun brøler «wow!» og «hell, yeah!», noe hun antagelig også gjør hver gang hun sjekker kontoutskriften sin.

Videre gir deltagelse deg tilgang til et «lukket nettverk» der du kan få støtte fra en gjeng andre kvinner som betegnes som «powerfriends» og som heier hverandre frem.

Nettverket består dessverre primært av de andre deltagerne på kurset. Her er ingen Condoleezza Rice eller Celina Midelfart. Men de heier høylytt på hverandre og Sinding roper «hell, yeah!» og «wow!» enda flere ganger.

Det er selvsagt ikke noe feil med å støtte hverandre - hell, no! Men ukritisk jubling er skummelt.

Ukritisk jubling er hjernevask, og jo høyere folk rundt deg jubler, jo vanskeligere er det å være kritisk.

Jeg skriver ikke dette for å være kjip. Jeg skriver dette fordi jeg bryr meg om deg.

Om du er i ferd med å gjøre noe totalt stupid er det min plikt som medmenneske å si ifra.

Det som er slemt er å fortelle alle at de kan bli akkurat hva de vil, at alle kan skape sin drømmejobb.

Alle kan ikke det. Alle kan ikke bli hva de vil.

Dersom en 55 år gammel kvinnelig gårdbruker uten gehør fra Toten bestemmer seg for å pantsette huset sitt i et forsøk på å bli den neste Rihanna, så er det eneste anstendige å si «det er det dummeste jeg har hørt».

Jeg har utelukkende respekt for 55 år gamle kvinnelige gårdbrukere fra Toten - jeg skulle gjerne vært en selv - men de blir ikke den neste Rihanna. De mister bare huset sitt.

Coachingbransjen hevder at suksess handler om riktig innstilling. Dersom du ikke lykkes etter å ha gått på kurs er det din egen innstilling det er noe galt med. Du ville det rett og slett ikke nok.

Dette er coachingbransjens geniale måte å fraskrive seg ethvert ansvar for det (manglende) resultatet av produktet som selges.

Å kurse folk til å tro at alt er mulig bare du er positiv nok er farlig. Skal du lykkes i å skape din drømmejobb og bli rik, er det ikke et par catchfraser, og tilgang til en lukket Facebookgruppe du trenger. Du trenger et veldig bra produkt.

Alternativet er selvsagt å bli rik ved å selge et dyrt innholdsløst moteprodukt, med kort levetid. For eksempel ved å spille låten Simply the Best, samtidig som folk rundt deg hyler «hell, yeah!».

Eller Gry Sinding, som hun også kalles.