MER ENN GRÅ: Sofie Gråbøl gjør en severdig innsats som legen Kristen.
MER ENN GRÅ: Sofie Gråbøl gjør en severdig innsats som legen Kristen. Foto: DR

TV-anmeldelse «Liberty»: «Knald» og fall i Afrika

RAMPELYS

«Liberty» borer i svært mye ubehagelig mens et stjernelag av danske og svenske skuespillere lokker deg videre ned i 80-tallsversjonen av «Mørkets hjerte».

Publisert:

Dansk dramaserie i fem deler
NRK1 mandager 21.20 og på NRK TV
Med: Sofie Gråbøl, Connie Nielsen, Carsten Bjørnlund, Magnus Krepper, Charlie Karumi
Regi: Mikael Marciman

Vi befinner oss i Tanzania på 80-tallet, der en gjeng skandinaver og andre «expats» driver med bistandsarbeid og næring. Kortene blandes urovekkende ofte.
I et land med klare skiller mellom svart og hvit, blir det en mølje av gråsoner når idealister krasjer med korrupsjon og hedonisme.

Foruten at bildene er som varme poloraider, understrekes også tidskoloritten og «det frie 80-tall» ved at rollefigurene sjelden sees uten en sigg i kjeften eller en sexpartner ved underlivet. Det er riktig mye «knald» i denne imperialistiske sagaen.

Det er også mye som er ubehagelig å se på når regissør Mikael Marciman dykker ned i romanen av Jakob Ejersbo. Som vi så i «Call Girl» med Sven Nordin, er han ikke redd for å takle tabuer.

Som en afrikansk «Upstairs Downstairs» der hele den svarte befolkningen er underklassen samtlige hvite ender opp med å tråkke på uansett intensjon.

Foruten Marcus, bredspektret spilt av Charlie Karumi, ser vi lokalbefolkningen stort sett gjennom hvite øyne. Det levner ikke rom for mange nyanser.

Det som virkelig drar oss inn i serien, er spillet til de sentrale rollefigurene. Sofie Gråbøl er legen Kristen, sterk og sårbar, idealist og sviker på samme tid. Carsten Bjørnlund er hennes mann, klippen Niels som lar seg ryste i grunnvollene når alle illusjonene raser. Connie Nielsens Katrina byr på mer under overflaten enn vi forventer, og kanskje best av alle er svenske Magnus Krepper som den ufordragelig gjennomsleipe Jonas.

Mellom disse er Niels og Kristens livstrøtte, antiautoritære sønn Christian (Anton Hjejle) en slags rød tråd som binder de ulike historiene sammen. Uten at vi noensinne får helt tak på ham.
Fortellingen ender som forventet med en del korrumperte sjeler etter noen år i uvant klima og kultur. «Liberty» unngår ikke klisjeene, men den gjør dem forlokkende å se på.

Anmeldelsen er basert på fem episoder.

Her kan du lese mer om