Historiker: Kan ha påvirket selvfølelsen

Nordnorske kjendiser: - Dette visste vi ikke

INGEN NORDLENDINGER: Kunstner Oscar Wergelands verk «Riksforsamlingen på Eidsvold 1814». 112 eidsvollsmenn kom sammen, men altså ingen fra nord. Foto: NTB SCANPIX

Derfor er det ingen nordlendinger på dette bildet

Hele Norge feirer at det er 200 år siden Grunnloven ble signert. Det faktum at Nord-Norge ikke var representert på Eidsvoll i 1814, er mindre kjent.

  • Catherine Gonsholt Ighanian
  • Kristine Hellem Aanstad

Artikkelen er over seks år gammel

Forside - Eidsvoll 1814Grunnlovsjubileet 2014 - stortinget.noRiksarkivet: Nord-Norge i 1814www.grunnlovsvegen.no - Hosted by JKSOLUTION

Dårlige kommunikasjonsforhold førte til at ingen fra nord var med da rikssamlingen startet 11. april 1814 (les mer om 1814-2014 ).

- Postgangen trengte uker og måneder, og tiden strakk ikke til. Nord-Norges mangel på representanter hadde ingenting å gjøre med at landsdelen ikke var ønsket. Alt som kunne gjøres ble gjort, forteller historiker Torleif R. Hamre (53) fra Eidsvoll.

- Var en utkant

Historiker Svein Lundestad fra Bodø hevder det som skjedde har satt spor.

- Vi kom ikke med på alle de store politiske bevegelsene. Det tok nærmere hundre år før det bredere laget av folket kunne gjøre seg gjeldende. Vi var en utkant på mange måter, og det var tungt å forholde seg til Oslo og de politiske engasjementene, sier Lundestad.

Mindreverdighetsstempel

Lundestad uttalte nylig til NRK.no at historien har ført til et mindreverdighetsstempel for Nord-Norge - og at det igjen kan ha påvirket nordlendingers selvfølelse. Til VG forklarer han:

- Vi bærer denne historien om at det var eliten i landet som styrte. Folk i nord forsto at det var viktig å handle raskt, men det virker ikke som om det var så viktig for de andre å ta seg tid til å få med hele landet.

- Det er spekulativt å snakke om et mindreverdighetsstempel, men vi klaget ikke den gangen på det som skjedde. I ettertid kan fraværet ha bidratt til at nordlendingene fikk en oppfatning av at det ikke var så viktig at vi var representert, sier Lundestad og legger til:

- Men jeg vil ikke påstå at vi lever med mindreverdighetskomplekser i dag, heller tvert om. Dette endret seg på 1960-1970-tallet - da sluttet man blant annet å legge om dialekten da man flyttet sørover for å studere.

HISTORIKERE: Torleif R. Hamre (t.v.) og Svein Lundestad. Foto: Eidsvoll 1814 og JAN HAGENES


Hamre stiller seg usikker til Lundestads påstander.

- Min umiddelbare kommentar er at det nesten er myteskapende å si det på den måten. Det høres ut som om Nord-Norge ble utestengt i 1814, men det ble gjort alt som kunne gjøres for å få dem med. Det var rett og slett ikke nok tid, siden rikssamlingen hastet for at ikke Norge skulle ende som svensk bytte, forteller Hamre.

Feiloppfatning

I Nordland nådde valginstruksen fram 20. mars, mens Finnmarken (i dag Troms og Finnmark) ikke fikk posten før 14. april - altså etter at rikssamlingen hadde startet.

Dårlig vær kombinert med at valgene i nord måtte vente til mennene var hjemme fra lofotfisket, kompliserte ytterligere.

Ifølge Hamre er mange av den feiloppfatningen at nordlendingene faktisk la ut på reise mot Eidsvoll, men at de ikke rakk fram.

- Det stemmer ikke. Nord-Norge sendte aldri representanter. De visste at de ikke ville nå frem i tide.

Riksarkivets hjemmesider kan man lese detaljert hva som skjedde i Nord-Norge den gangen og om hastverket med å holde møtet før den svenske tronarvingen gjorde krav på Norge.

Kjendiser fra nord uvitende

Med unntak av Jørn Hoel (56) er nordlendinger VG har snakket med, helt uvitende om at Nord-Norge ikke har noen signatur på Grunnloven.

Per Sundnes. Foto: KRISTER SØRBØ Foto: KRISTER SØRBØ

Per Sundnes (47) fra Bodø - programleder:

- Jeg visste ikke at nordlendingene glimret med sitt fravær, men jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i det Svein Lundestad sier. Jeg minnes å ha lært om sammensetningen på Eidsvoll på skolen - uten at det fikk konsekvenser for meg eller mine medelever. Jeg tror det skal mer til for å ta selvtilliten fra Norges «toppbefolkning».

Anneli Drecker. Foto: ROBERT S. EIK

Anneli Drecker (45) fra Tromsø - artist:

- Dette kjente jeg ikke til. Det er mye med miljøpolitikken som ikke passer det norske klimaet. Så sånn sett kan det hende at Grunnloven fikk konsekvenser. Men mindreverdighetsstempel... Det er ukjent for meg. Når det er sagt, så synes jeg rikssamlingen kunne ha ventet på oss den gangen. Kanskje det som skjedde er årsaken til at nordlendinger siden ikke har vært så opptatt av å passe tiden?

Mini Jakobsen. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Jahn Ivar «Mini» Jakobsen (48) fra Lofoten - tidl. fotballspiller:

- Jeg kan selvsagt ikke påberope meg kunnskap om dette. Men at nordlendinger har dårlig selvfølelse, det høres rart ut. Tvert imot er de fulle av selvtillit. Vi skal vel også huske på at vi er et tøft og hardbarka folkeslag nettopp fordi vi har stått alene hele tiden.

Sophie Elise Isachsen. Foto: NTB SCANPIX

Sophie Elise Isachsen (19) fra Harstad - artist:

- Oj, shit! Nei, jeg ante ikke dette. Derfor er det litt vanskelig å komme med synspunkter. Men jeg tror det er tull at vi har hatt mindreverdighetskomplekser ene og alene på grunn av det. Nord-Norge føler seg nok likevel, uavhengig av dette, oversett i politisk sammenheng.

Christel Alsos. Foto: FRODE HANSEN

Christel Alsos (29) fra Fauske - artist:

- Dette var ukjent for meg. Men bortsett fra historier om at nordlendinger ikke var ønsket som leietagere i hovedstaden på 70-tallet, har jeg ikke inntrykk av at mindreverdighetsstempel er gjeldende i dag. Tvert imot er nordlendinger trygge i sin identitet og veldig stolte over hvor de kommer fra. Og så er det jo vanskelig å få komplekser for noe man ikke vet om.

Jørn Hoel. Foto: ROGER NEUMANN

Jørn Hoel (56) fra Tromsø - artist:

- Jeg visste dette, og jeg er enig med Lundestad. Jeg tror det ligger i genene våre. Dette er en av flere faktorer som har skapt søring-komplekset. Sikkert veldig mange som ikke visste dette, men det gir dem en bekreftelse på at denne feiden har lang historie. I dag er ikke dette et stort problem, men det vil alltid være der.

DISKUTER:Visste DU at Nord-Norge ikke var med å utforme Grunnloven? Tror du det som skjedde har hatt betydning for selvfølelsen i nord? Kjør debatt i kommentarfeltet nederst i artikkelen.

Hvordan feirer du/dere grunnlovsjubileet? Del dine historier og bilder her

- Hverken rart eller flaut

Historiker Torleif R. Hamre er generelt aldri overrasket over folks mangel på historisk faktakunnskap.

- Dette er ting som ofte går lett inn og lett ut, og det står heller ikke særlig mye i lærebøkene om temaet. Det er derfor hverken rart eller flaut ikke å huske, mener Hamre - som i mange år har undervist i historie.

- I lærebøkene er det den nasjonale historien som fortelles, og da blir ofte den regionale og lokale litt borte. Kanskje dette er noe som kommer ut av årets jubileum - at folk begynner å fordype seg i sin egen lokalhistorie?

LES OGSÅ: Historikere i heftig krangel om 1814-kåring

FLERE NYHETER OM GRUNNLOVSJUBILEET

Les også

  1. Historikere i heftig krangel om VGs 1814-kåring

    På VGs kåring av «De 100 viktigste nordmenn» etter 1814 kom grev Herman Wedel Jarlsberg på 3. plass.
  2. Derfor er ikke Knut Hamsun med på kåringen

    Etter at VG publiserte listen over «De 100 viktigste nordmenn», i forbindelse med grunnlovsjubileet, har det kokt i…
  3. KrF-leder reagerer sterkt på NRKs jøde-sketsj

    1. nestleder i Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, misliker kraftig NRKs sketsj om grunnlovens jødeparagraf.
  4. Kongens tale til grunnlovsjubileet

    Dette sa Kong Harald i sin tale til åpningen av grunnlovsjubileet på Eidsvoll søndag kveld.
  5. Karsten Alnæs blogger: Da eneveldet raste sammen

    I dag starter feiringen av Grunnlovens 200-årsdag. Datoen er ikke tilfeldig.
  6. - England har Shakespeare - Norge har Ibsen

    Da de hundre viktigste nordmennene siden 1814 skulle kåres, ble det heftig diskusjon blant jurypanelet.
  7. Grunnlov for idioter

    Grunnloven vår er garantien for at selv idioter kan styre Norge uten at landet vårt blir ødelagt.
  8. Vinni skrev grunnlovslåt - les teksten her

    EIDSVOLL (VG) Stine Dahl-Johansen (13) og Davin Meidel Olsen (13) er to av ungdommene man møter i 1814-filmen, hvor…
  9. Dette har kostet 350 millioner kroner

    EIDSVOLL (VG) Til tross for en stor overraskelse underveis, som kunne gitt bråstopp for hele Eidsvoll-restaureringen, er…
  10. Hun ble for sterk kost for eidsvollsmennene

    Nakne Venus var for drøy da eidsvollsmennene samlet seg i 1814. Når den ny-gamle Rikssalen nå åpner dørene, får alle se…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. Pluss content

    Derfor ble Nord-Norge snytt for Grunnlovs-fedre

  2. Mannen i kottet på Eidsvoll: - En skrøne

  3. Hvordan feirer du grunnlovsjubileet?

  4. Her er kjendisetterkommerne etter eidsvollsmennene

  5. Bli med til «grunnlovsbygda»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder