Anbefalt å fjerne Fredrikstad-l for å snakke på Dagsrevyen

Dagsrevyen-reporter Ida Titlestad Dahlback ble anbefalt å gå til logoped for å kvitte seg med den karakteristiske Fredrikstad l-en.

Martine Haug Nysether
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Ser du en reportasje med reporter Ida Titlestad Dahlback på Dagsrevyen, er det lite som minner om at reporteren kommer fra Fredrikstad.

- Da jeg kom til NRK hadde jeg litt mer dialekt enn det jeg har nå. Jeg hadde sånne Fredrikstad l-er. Etter at noen på huset hørte gjennom en sak jeg hadde redigert fikk jeg beskjed om at det fantes logoped på huset. Jeg vet ikke om det var ment som en fleip, forteller reporter i Dagsrevyen, Ida Titlestad Dahlback, til VG.

I søndagens episode av «Dialektriket» på NRK utfordrer programleder Yasmin Syed Dagsrevyen-reporteren til å snakke på sin egen dialekt. Da vaktsjef Joakim Reigstad får høre innslaget, bryter han ut i latter.

- Det var interessant. For å være helt ærlig høres det ut som hun er littgranne kort, sier Reigstad.

- Dum mener du? spør Titlestad Dahlback.

- Litt dum ja, ler Reigstad.

La om

Etter Titlestad Dahlback begynte å jobbe i Dagsrevyen gikk hun til logoped og nå er Fredrikstad l-ene borte. Selv synes ikke NRK-reporteren det var et problem å legge om til bokmål.

- Det har nok vært mer problematisk for andre ansatte i NRK som har en sterkere dialekt. Det er lettere å legge om fra Fredrikstad-dialekten enn hva det er for en nordlending, sier Titlestad Dahlback og legger til:

- Språket er mye av personligheten, så hvis du må legge om helt kan jeg forstå at det blir problematisk.

Redaksjonssjef i Dagsrevyen, Solveig Tvedt, forteller at alle som snakker «på lufta» i nyhetsavdelingen får tilbud om logoped.

- Poenget er at det som formidles skal være klart, tydelig og konsekvent. NRK Nyheter har holdt en strikt linje, fordi vi ønsker å holde fokus på innholdet og ikke hvordan det blir formidlet. Du kan ikke si frem i den ene setningen og fram i den andre, sier Tvedt til VG.

GRØNT LYS: Ingerid Stenvold fikk innvilget søknaden om å snakke dialekt som nyhetsanker på Dagsrevyen i 2009. Dermed brøt hun en barriere i Dagsrevyens historie. Foto: FRODE HANSEN/VG

Kan være problematisk

Redaksjonssjefen påpeker at det er flere som snakker dialekt i dag enn tidligere, og henviser blant annet til programleder Ingerid Stenvold.

- Forstår du at det kan oppleves som problematisk ikke å få lov til og snakke dialekt?

- Vi ønsker at det skal høres naturlig ut. Men det er klart at hvis man føler at det virker unaturlig og ikke snakke dialekt, så er det ikke bra. Samtidig tror jeg ikke det er mange som sliter med det, sier Tvedt.

Språkviter og forfatter, Helene Uri, har forståelse for NRKs strikte linje.

- Rett og slett fordi det ikke er et muntlig språk. Reportere i Dagsrevyen bør tilstrebe standard talemål ettersom det er skrift som blir opplest. Det er det som er klarest og tydeligst, sier Uri.

Også språkviteren har forståelse for at enkelte opplever det som problematisk å ikke få snakke sin egen dialekt.

- Ja, jeg skjønner at det er problematisk. Det går et skille mellom nyheter og andre programmer. Det er noe annet å sitte i et talkshow eller være vert i et underholdningsprogram. Da synes jeg det er positivt at folk bruker sin egen dialekt, sier Uri.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder