Den første talen * Lot barna velge kjærligheten * Samlet folket i sorgen

HØYDEPUNKT: Brylluper, feriebilder, jubileer og signing – de minneverdige stundene med kongeparet er mange. Foto: VG og NTB SCANPIX ,

25 år med kongeparet: Store øyeblikk

Søndag er det 25 år siden kong Olav døde – og siden Norge
fikk ny konge og dronning. Her er noe av det vi husker aller best.

Artikkelen er over fire år gammel

Eksterne lenker

ForsidenKongebloggen - Kjell Arne Totland

Kong Olav døde klokken 22.20 torsdag 17. januar 1991. I samme øyeblikk gikk Harald fra å være kronprins til konge. I den ferske NRK-serien «Konge og dronning i 25 år» forteller kong Harald om da han forlot farens dødsleie på Kongsseteren. En lege tiltalte ham som «Deres Majestet», men kong Harald reagerte ikke:

– Det var jo ikke meg, det! sier han i programserien og forklarer at selv om han til en viss grad hadde vært forberedt på rollen, så var han «lettere livredd».

Knapt to timer etter at han hadde tatt farvel med sin far, imponerte kong Harald med å holde den aller første talen til folket – som konge. Den ble direktesendt på NRK:

«Et stort tap og en dyp sorg har rammet oss alle. Med Guds hjelp håper jeg det må lykkes min hustru og meg sammen å løse våre oppgaver til beste for folk og land. Gud bevare fedrelandet

FØRSTE NYTTÅRSTALE: Kong Harald i 1991. Foto: NTB SCANPIX ,

Siden har det blitt mange taler. I sin første nyttårstale som konge i 1991, sa kong Harald:

« Tider skal komme, Tider skal hen rulle, Slekt skal følge slekters gang» har vi sunget nå i julen. Aldri har ordene fra den vakre salmen grepet meg og min familie så sterkt som ved dette årsskifte. Alle som har mistet en av de nærmeste, vil kanskje føle det samme. For meg ble tapet av en kjær far også overgang til en helt ny epoke for vår slekt

Oppdatert? Hele kong Haralds nyttårstale i 2015

Sterkt preget konge

Blant talene som har grepet folket sterkest, var den kong Harald holdt under den nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum etter terrorangrepet 22. juli 2011:

«Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere», sa den sterkt pregede kongen og uttalte at han fortsatt tror at «friheten er sterkere enn frykten».

Kjell Arne Totland, TV 2s kongehusekspert, har fulgt kong Harald og dronning Sonja tett i alle disse 25 årene. Noe av det som har gjort aller størst inntrykk på ham, er nettopp kongefamiliens og spesielt kongens funksjon i dagene etter 22. juli.

– Særlig da kongen i Spektrum gråtkvalt talte til oss alle – ikke bare som landets konge, men også som far, ektemann og bestefar. Jeg tror svært mange med meg alltid vil bære med seg dette øyeblikket. Kong Harald som sørget og gråt sammen med oss, og som ble et samlingsmerke nettopp slik hans far og farfar var under krigen, sier Totland til VG.

Han ramser opp flere svært mange minneverdige øyeblikk fra de siste 25 årene.

– Generelt vil jeg si at det har vært spennende å se hvordan de to sammen og hver for seg har gitt alt for Norge i sin gjerning – og deres enestående evne til å speile våre norske fellesverdier, sier Totland til VG.

SIGNINGEN: Biskop Finn Wagle signer kongen i Nidarosdomen i 1991. Dronningen i bakgrunnen. Foto: Bjørn Sigurdsøn , NTB scanpix

Signingen i Trondheim 23. juni 1991 (les mer på kongehuset.no) står også for Totland som noe helt spesielt.

– Jeg var selv til stede i Nidarosdomen, og det var en skjellsettende opplevelse. Det at Harald og Sonja selv ønsket Guds velsignelse av sin gjerning som kongepar, forklarer Totland og legger til at det var der og da han selv bestemte seg for å takke ja til tilbudet om å jobbe med dette stoffområdet på heltid.

Også Wibecke Lie, tidligere mangeårig kongereporter i NTB, nevner signingen spesielt. I likhet med Totland var hun til stede i Nidarosdomen.

– Det er neppe noe som slår det. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg tror ingen gikk upåvirket ut av kirken da. For meg var det desidert høydepunkt, sammen med de to påfølgende signingsturene, sier hun til VG.

PÅ KNE: Dronning Sonja og lille Marius julen 2000. Nyforlovede kronprins Haakon og Mette-Marit i bakgrunnen. Foto: Terje Pedersen , NTB scanpix

Totland berømmer kongeparet for måten de har modernisert det norske kongehuset på og ført det inn i en ny tid.

– De to har arbeidet sammen som et team og gjort institusjonen langt mindre mannsdominert og militær enn før. Et nytt bevis på det er jo at de i fjor, som det første kongehuset i verden, tilsatte en kvinnelig hoffsjef, helt uten militær bakgrunn.

Tok varmt imot Mette-Marit

På det mer private plan trekker Totland frem kongeparets støtte til begge sine barn i valg av partnere.

Spesielt stormet det rundt kongehuset da kronprins Haakon ble kjæreste med alenemoren Mette-Marit Tjessem Høiby i 1999. Men forlovelse ble det – i 2000, og i 2001 fulgte hele Norge vielsesseremonien hvor kronprinsen fikk sin kronprinsesse.

KRONPRINSBRYLLUP: Et lykkelig brudefølge på slottsbalkongen 25. august 2001. Foto: Heiko Junge , NTB scanpix

I sin tale til brudeparet sa kongen om svigerdatteren:

«Din evne til omsorg er åpenbar. Det preger all din fremferd, og ikke minst ser vi det i din rolle som mor til Marius. Dronningen og jeg har blitt veldig glad i deg, og vi har dyp respekt for det du står for.»

Og til kronprinsen sa han:

«Det har ikke alltid vært like enkelt for deg at du alltid har måttet stille spørsmål før du går inn i en situasjon, men gjennom dette har du gjort ditt liv til ditt eget, og på denne måten gjorde du din skjebne til ditt eget valg.»

Sett denne? Kronprinsparet år for år

– Kongeparet bestemte seg tidlig for at Märtha og Haakon ikke skulle oppleve de samme vanskelighetene de selv hadde, og venner og kjærester var velkommen på Skaugum fra tidlig i tenårene, sier Totland.

I biografien «Dronningen» i 2012, skrevet av Ingar Sletten Kolloen, fortalte dronning Sonja:

«Jeg har selv kjent på kropp og sinn hvor grusomt det er ikke å bli akseptert og beskyldt for å ville ødelegge kongehuset. Kong Harald og jeg forsøkte å gi Mette-Marit en følelse av det motsatte. Hun var velkommen. Vi hadde tillit til henne. Vi var sikre på at hun ville klare oppgavene som ventet henne.»

Kongeparet: Holdt sitt eget forhold hemmelig i ni år

VARMT FORHOLD: Kong Harald danser med sin nye svigerdatter i 2001. Foto: Tore Berntsen , VG

Forfatterne Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang skriver i boken «Harald og Sonja – Kongeparet i 25 år» om «den vanskelige forlovelsen» til Haakon og Mette-Marit. De beskriver perioden frem mot kronprinsbryllupet som en «dynastisk etappe».

– Det hadde vært en anstrengende vei, men det nye kronprinsparet vant dagen. Sonja og Harald hadde latt sin sønn velge kjærligheten, forklarte forfatterne til VG etter bokslippet i oktober.

Totland fremhever kongens nyttårstaler.

– Jeg synes at han gjennom dem, der han snakker til oss «i plenum», på mange måter er blitt en moralsk veiviser for sitt folk – i ordets aller beste forstand. Og helt uten å moralisere.

Forfatterne Tessem og Wiedswang vier i boken mye plass på dronning Sonja, som ble den første dronningen siden 1938 til å flytte inn på Slottet.

«Sonja hadde hatt 22 års kronprinsessetrening før hun ble dronning med en brattere læringskurve enn sin mann. Harald var født til det. Sonja måtte bevise at deres ekteskap ikke ville bety monarkiets fall», skriver de.

– Verdt å kjempe for

Kongeparets sølvbryllup i 1993 (se kongeparets kjærlighet i bilder), hvor kongelige fra hele Europa ble invitert med på vestlandstur, utmerker seg også i rekken av høydepunkter. På bryllupsdagen sa kongen i sin tale:

«Selv i ekteskapet, som jo er basert på en gjensidig forpliktende kjærlighet, skjer det dessverre at ektefeller sårer hverandre. Det avgjørende da er at begge parter har vilje og evne til å tilgi og legge bak seg det som er oppgjort. For min del er jeg i alle fall overbevist om at ekteskapet, hjemmet og samholdet i en familie er verdt å kjempe for.»

SØLVBRYLLUP: Kongeparet i 1993. Foto: Bjørn Sigurdsøn , NTB scanpix

Da de feiret 40 års bryllupsdag i august 2008, uttalte kongen i et intervju med NRK at dronningen betydde alt for ham.

– Jeg var en helt annen person da jeg giftet meg med henne for 40 år siden. Blant annet var jeg svært sjenert, men har kommet ut av det ved hennes hjelp.

DÅP: Kong Harald bar Maud Angelica til dåpen i 2003. Foto: Tor Richardsen , NTB scanpix

Da prinsesse Märtha Louise fødte i 2003, ble kong Harald og dronning Sonja besteforeldre for første gang – til Maud Angelica. Kongen hadde selv æren av å bære henne til dåpen.

Siden har ytterligere fire barnebarn meldt sin ankomst, deriblant prinsesse Ingrid Alexandra 21. januar 2004, nummer to i arverekken til den norske tronen etter sin far, kronprins Haakon.

FØRSTE BARNEBARN: Dronning Sonja, prinsesse Märtha, Ari Behn og Maud Angelica i 2003. Foto: Bjørn Sigurdsøn , NTB scanpix

– Jeg trodde ikke jeg skulle bli like tussete som andre bestefedre, men det er jeg blitt. Vi vet jo ikke hvor mye de betyr for oss før vi får dem, sa en stolt bestefar i 2008.

BARNEBARNA: Kongefamilien på ferie i Vardø i 2015. Foran f.v. kong Harald, dronning Sonja, Leah Isadora Behn, Emma Tallulah Behn, Maud Angelica Behn, prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus. Bak står kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Märtha Louise og Ari Behn. Foto: Vidar Ruud , NTB scanpix

Wibecke Lie mener at dette må være blant kongeparets største personlige høydepunkt.

– Sett fra et besteforeldresynspunkt, er det nok det, sammen med kronprinsbryllupet og bryllupet til prinsesse Märtha og Ari Behn.

I likhet med i 2012, da en rørt konge og dronning ble hedret med festforestilling på Operataket i anledning sine 75-årsdager, skal kongeparet hylles søndag kveld. Regjeringens gave er barneskirenn og festforestilling i Universitets aula.

Men været er så som så: Nå kommer kong Vinter til Kong Harald

Har du møtt kongeparet? Send oss dine bilder her

75 ÅR: Jubilantene ble feiret med festforestilling på Operataket i mai 2012. Foto: Stian Lysberg Solum , NTB scanpix

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder