HIP HOP-TOPPER: (f.v.) Quavo, Offset og Takeoff i Migos. Foto: AFP

Plateanmeldelse: Migos - «Culture II»

Verdens største rapgruppe akkurat nå nytes best i mindre munnfuller.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

ALBUM: HIP HOP

Migos

«Culture II»

Ingen har eid det dominerende raputtrykket de siste årene i samme grad som det Atlanta-baserte trekløveret Migos.

Gruppen pønsket riktignok ikke ut denne særegne stilen – raptrioler lagt oppå mollsvøpte synthlinjer, buldrende bass og hihat-hissige beats, kort oppsummert – egenhendig. Men med drøy karisma og tekster hvis underholdningsverdi gjennomgående trumfer et noe åndsfattig utgangspunkt, har de dyttet den langt ut av hiphop-sfæren og inn i allmenn popkultur.

Dermed er det forståelig at de følger opp fjorårets enorme albumsuksess «Culture» med å prøve seg på et magnum opus. Det skulle strengt tatt bare mangle, posisjonen deres tatt i betraktning (så kan det saktens diskuteres om albumtittelen «Culture II» leder tankene mot et frittstående mesterverk eller en repetisjon av noe som allerede har vist seg flyvedyktig).

les også

Eminem kommer til Norge

Den sjanglende elefanten i rommet er imidlertid omfanget av albumet, som i beste fall må kalles dristig og i verste fall uansvarlig. 24 låter som strekker seg tett på 106 minutter fordrer enten et ekstremt fokus eller en tilsvarende variasjon, og Migos byr ikke på nok av noen av delene til å forsvare formatet fullt ut.  

Når det er sagt: Det er ingen manko på minneverdige øyeblikk underveis. På «Walk It Talk It» feier gruppens tre distinkte rappere – melodiske Quavo, røffskårne Takeoff og teknikeren Offset – verdens største solorapper Drake ut over sidelinjen og reduserer ham til en smiskende fanboy.

Pharrell Williams-produserte «Stir Fry» stikker seg ut som genuint overrumplende, med en vanvittig oppdrift i møtet mellom musikk og vokal som resultat. Meksikanskklingende «Narcos» byr på lekre produksjonsdetaljer fra DJ Durel og Quavo, mens innhopp fra Cardi B og Nicki Minaj fortsatt løfter førstesingelen «MotorSport». Nevnes kan og bør også truende «Flooded», saksofonkyssede «Too Playa» og direkte vakre «Made Men».  

Monotonien sniker seg dog inn ved jevne mellomrom, og Migos’ nesten imponerende begrensede lyriske kjepphester – narko, bitches og dyre eiendeler – tærer på tålmodigheten ved veis ende. «Culture II» er et gøyalt album, for all del, men det forsøksvise mesterverket knekker under sin egen vekt.

BESTE LÅT: «Stir Fry»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder