KAPTEIN: Bjørn Wilberg Andersen briljerer som den kyniske og skadeskutte kaptein Manzelmann. Foto: THOR BRØDRESKIFT

Teateranmeldelse – «Skipet de Zee Ploeg»: Melodrama med sting

En sterk historie om et havari og noen hundre emigranter som kom til Bergen i 1817, er blitt til et fengende drama som pirker godt inn i nåtiden.

Borghild Maaland
VG:s terninger viser 5 prikker

DEN NATIONALE SCENE

«Skipet de Zee Ploeg»

Av Stig Amdam

Regi og kostymedesign: Hilda Hellwig

Scenografi: Jan Lundberg og Hedvig Ljungar

Komponist/musikalsk ansvarlig: Helge Lilletvedt

Lysdesign: Hans Åke Sjöquist

Musiker: Jan Kåre Hystad

Med: Katrine Dale, Susann Bugge Kambestad, Marianne Nielsen, Bjørn Wilberg Andersen, Kristoffer Sagmo Aalberg, Jon Ketil Johnsen, Svein Harry Schöttker-Hauge, Kim Kalsås, Kim Jøran Olsen, Sissel Ingri Tank-Nielsen m.fl.

Stig Amdam har laget et drama over en historisk hendelse, der stemninger og en fargerik og kontrastfylt tidskoloritt skaper en følelse av at vi ser et godt, gammeldags historisk drama. Den tidlig 1800-talls stemningen kan iblant oppleves som både karikerte og noe omstendelige, men de store etiske og samfunnsmessige dilemmaer plasseres tydelig i teksten på lik linje som de voldsomme hendelsene som utspilles. Det kraftig melodramatiske møter skarpe samfunnsobservasjoner.

les også

Teateranmeldelse: «Sommeren uten menn»

Kort fortalt handler dette om et nederlandsk skip som skulle frakte tyskere til Amerika. Deres religiøse tilknytning til kveker-bevegelsen ble sett på med ulmende mistro i hjemlandet. Skipets kaptein Manzelmann, var traumatisert etter krigsinnsats under Napoleonskrigene, og viser seg å være en kaptein som styrer skuta mot en djevelsk seilas. Han oppsøker stormen – bokstavelig talt – og nekter å søke nødhavn. Mange dør underveis, men til slutt slipper han ikke unna; da skipet har drevet uten seil og havner utenfor kysten av Bergen, er seilasen over.

Åpenbar likhet

Amdam har ved denne historien benyttet anledningen til å både å fortelle noe om den unge norske nasjonen, de store økonomiske problemene som også vårt land ble hjemsøkt av i kjølvannet av krigene i Europa, samtidig som han forteller om emigranters drøm om et anstendig liv og hvordan man kynisk utnytter sårbare flyktninger ved å tyne dem økonomisk.

Likheten til det som skjer i dag er åpenbar. I vår tid handler det om overfylte båter i Middelhavet og kyniske «hjelpere». I 1817 ble passasjerene stuet under dekk uten nevneverdig mat og drikke. I vår tid har vi myndigheter som i vesentlig grad vil stanse flyktningstrømmen. I Bergen i 1817 hadde myndighetene en åpenbar angst for å slippe inn disse menneskene for en stund. Til byens forsvar skal det sies at Bergen var nokså pengelens, og at kontrasten mellom de velstående og de dårligere skodde var ganske stor. Ingen av dem var særlig lystne på bruke penger på et halvt tusen statsløse personer.

Det store dramaet utspilles på skipet, det er iblant en kamp på liv og død, ettersom sult og sykdom gjør sitt. Det skildres med store fakter, nesten som en stumfilm. Her spares ikke på uttrykket. Samtidig handler det om sterk tro og sterk mistro; det gode og medmenneskelig mot Satan og dyrisk brutalitet. En mann med troen på Guds godhet, og en kaptein som mener at troen på Gud er et kronisk universelt delirium.

les også

Teateranmeldelse: Pærekraftig fruktkomplott

Forrykende spill

Et stort ensemble formidler de moralske og samfunnsmessige aspekter, en tidlig norsk kvinnebevegelse inkludert, med overbevisende intensitet. En del av scenene preges i litt stor grad av tablåer som blir noe oppstyltet; mer historiefortelling enn teater. Spennvidden i fortellingen gjør at vi ikke kommer så godt under huden på enkeltpersoner, med solid unntak av Bjørn Wilberg Andersens forrykende spill som en demoralisert, skadeskutt kaptein.

Det er helheten, med den dramatiske historien og de klare paralleller til nåtid, som gir godt grunnlag for ettertanke. Noen av de foreldreløse barna som ble igjen i Bergen vokste opp og dannet grunnlaget for familier som skulle få stor betydning for byen. Kanskje noe å tenke over i møtet med dagens flyktningbarn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder