Pushwagners datter Elizabeth: – Tøft å se ham da han bodde på gata

Seremonimester for bisettelsen, Thomas Seltzer, ville avslutte Pushwagners bisettelse med et minutts rungende applaus, ikke stillhet. Han fikk det som han ville.

Terje Brofos, med kunstnernavnet Pushwagner, døde 24. april etter kort tids sykeleie, 77 år gammel. Mandag klokken 14 startet bisettelsen, der gamle venner stilte opp for å hylle og minnes det nasjonale kunstikonet.

– Jeg var veldig stolt av ham. Og de siste årene var den beste tiden i hans liv. Han var kommet i mål. Han var endelig lykkelig. Jeg tror han ville vært veldig stolt om han var her i dag og fikk se alle de menneskene som kom hit i dag og hyllet ham, sier kunstnerens datter Elizabeth (27) til VG etter mandagens seremoni.

– Vi har hatt kontakt i alle år, også de årene har hatt det vanskelig. Det var tøft å se ham da han bodde på gata, forteller hun.

Seremonimester Thomas Seltzer mintes avslutningsvis i mandagens bisettelse et svar som kunstneren hadde gitt i en radiodokumentar av Espen Thoresen, at Pushwagner håpet at han ikke ble sendt i jorda i taushet.

– Jeg vil ha applaus når de senker meg seks fot under, utbasunerte Pushwagner i intervjuet.

Deretter brøt applausen ut og kisten ble båret ut av Kunstnernes Hus mens Hilde Louise Asbjørnsen fremførte blues-standarden «St. James’ Infirmery», New Orleans-style.

– Det var en veldig fin seremoni. Jeg ble både trist og glad på en måte, det var en meget verdig seremoni, sier Unni Askeland til VG.

– For familien hans sin del, så kan det hende at man blir sterk i sorgen. At familien står sterkere sammen. Det vil jeg tro. Og kunsten hans kommer til å leve. Pushwagner var et fyrverkeri, helt fantastisk, mener Askeland, som er svært imponert over det kunstneren oppnådde.

- Det han har gjort, både kunstnerisk og politisk, og den stemmen han har hatt... Han har nådd ut til alle. Til folket. Det er helt nydelig. Han har jo bokstavelig talt reist seg fra rennesteinen og begynt å gå igjen, med god hjelp fra familie og venner. Det er en solskinnshistorie.

– I Pushwagners ånd vil seremonimester Thomas Seltzer lede bisettelsen. Dette blir siste gang vi oppholder oss i samme rom som kroppen til Pushwagner, opplyser den avdøde kunstnerens støttespillere i Team Pushwagner i en pressemelding.

Hilde Louise Asbjørnsen startet bisettelsen med å fremføre «I’ll Be Seeing You», en Broadway-låt fra 1938, men kanskje mest kjent i Linda Ronstadts versjon.

Senere var det også taler fra blant andre Petter Mejlænder og Pushwagners to døtre, Bonnie og Elizabeth.

Her kan du legge igjen en siste hilsen til Terje Brofos, alias Hariton Pushwagner.

Skuespiller Aksel Hennie var tidlig ute til bisettelsen.

– Jeg skal lese to tekster av Axel Jensen og et dikt av Rolf Jacobsen, kunne Hennie fortelle VG.

Axel Jensen og Pushwagner var nære venner i en årrekke. Hennie hadde også gleden av å møte Pushwagner flere ganger.

les også

Livet som Pushwagner

– Hvert møte jeg har hatt med ham har vært møter med generøsitet og respekt. Jeg var veldig glad i ham som menneske. Jeg er vel ikke av dem som kjente ham best, men likevel følte jeg at han kjente meg bedre enn mange. Den måten han kommuniserte på var genuin - både gjennom kunsten sin og det mennesket han var. Han snakket til datteren min på samme måte som han snakket med meg, og han var en interessant fyr som var glad i mennesker, forteller Hennie.

Her forteller Aksel Hennie om sitt første Pushwagner-møte:

- Så mitt forhold til han er at jeg var glad i ham. Jeg vet ikke om han visste det, men det var jeg. Han var et veldig direkte menneske. Som stilte de spørsmålene han ville stille, sier Hennie.

Les det sterke minneordet fra Pushwagners datter:

Erlend Loe tror at de fremmøtte vil få et fint farvel med Pushwagner.

- Mitt forhold til Pushwagner var ikke nært og personlig. Jeg har møtt ham noen håndfull ganger, men kjente ham ikke godt i det hele tatt. Men jeg har alltid likt å møte ham, han var kjempehyggelig. Imøtekommende og en interessert type. Jeg tenker det blir en veldig fin seanse, sier Erlend Loe.

– Den livskraften, og det at han gikk fra å være relativt ukjent og bo på gata, og så - heldigvis - kom seg opp og fikk et navn. Det er en veldig fin historie som mange kunstnere aldri opplever. Vanligvis så slutter jo historien på gata, mens han fikk det løftet. Mange har blitt veldig glad i ham, og det er veldig fint og se, sier Erlend Loe.

En av mange frie sjeler under bisettelsen til Pushwagner var Vinni fra Paperboys. Selv om også han er langt yngre enn Pushwagner, har han mange gode minner fra kunstnerkjempen.

– Han var en fet fyr. Jeg har kjent ham i over 20 år, og har møtt ham over alt, egentlig. Han har bodd hos søsteren min og hos kompiser av meg også. Da han bodde hos søsteren min malte han en båt på tre, fire meter på veggen. Den henger hos moren min nå, forteller Vinni.

Filmskaperne Even Benestad og August Baugstø-Hansen, som sto bak dokumentarfilmen «Pushwagner», skal vise filmklipp av kunstneren under tittelen «Terje på byen». Dette er materiale som aldri tidligere er blitt vist.

Direktør Anne Hilde Neset ved Kunstnernes Hus betegner bisettelsen som en historisk begivenhet ettersom dette er første gang noen bisettes derfra, ifølge NTB.