SUPERHELT I SKRAPSTORM: Michael Fassbender som Magneto i «X-Men: Apocalypse» Foto: Twentieth Century Fox Norway

Filmanmeldelse: «X-Men: Apocalypse»

En overdose X

De sier det best selv: «Den tredje er alltid den dårligste».

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

EVENTYR

«X-Men Apocalypse»

USA. 12 år. Regi: Bryan Singer.

Med: Michael Fassbender, Jennifer Lawrence, James McAvoy, Rose Byrne.

VG:s terninger viser 3 prikker

Apocalypse, en mutant så god som noen – ja, den første i verden, faktisk – og ellers en blågusten og usunt utseende kar (det er visstnok Oscar Isaac som skjuler seg bak de tjukke malingstrøkene), har vært ute av spill siden 3600 før Kristus, men gjør et comeback på 1980-tallet, omtrent der denne filmens forgjenger, brukbare «X-Men: Days Of Future Past» (2014), slapp.

Har du lest: Tommy Wirkola til ny superheltfilm

Hva som skal skje da? Slutten på livet på jorden slik vi kjenner det, selvsagt. Du kjenner rutinen.

«X-Men: Apocalypse» er den tredje installasjonen i den pågående runden opprinnelseshistorier om disse fargerike mutantene. Det er den svakeste også, et faktum den selv prøver å undergrave med en vits omtrent halvveis. Noen av karakterene er på vei ut av en kino etter å ha sett den tredje «Star Wars»-filmen, og sier: «Den tredje er alltid den dårligste, hva?».

Sant nok.

Det er andre vitser her også, blant annet ironiske hint til åttitallsfenomener som Duran Duran og Michael Jacksons «Thriller»-video. Men morsom er «X-Men: Apocalypse» aldri. Til det er den for full av gravalvor og malmfulle skurkerøster. Den får ikke til de mer emosjonelle bitene heller, selv om Michael Fassbender prøver å spille Magneto som om han var Hamlet.


I det hele tatt: «X-Men: Apocalypse» er full av severdige skuespillere som aldri får noe interessant å gjøre.

Fikk du med deg: Hugh Jackman reddet barn på stranden.

Regissør Bryan Singer har kontroll på det rent estetiske. Noen av komposisjonene her er unektelig gilde, især innledningsvis, og tittelsekvensen forsøker sågar å oppsummere 5600 år med historie på tjue sekunder. Fyren har visuell fantasi (og en fin hånd med musikken).

Men selv ikke Singer kan gjøre de utallige scenene med kaotisk dataanimert masseødeleggelse spennende. Det er lenge siden disse superheltslagene, med alskens metall og skrot flyvende gjennom luften, mistet nyhetens interesse.

Og der forgjengeren var ganske så fiffig fortalt, og beveget seg stødig mellom to tidsplan, er denne apokalypsen skuffende lite ambisiøs rent narrativt.

Godt mot ondt. Bla bla bla. Gjett tre ganger, og gjesp.

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder