KRITIKERE SER RØDT: Pippi med apen Herr Nilsson på skulderen. Foto: AFTONBLADET,

Barnepsykolog og språkprofessor skeptiske til Pippi-sensur

Barnepsykolog Willy-Tore Mørch og språkprofessor Finn-Erik Vinje mener det er feil å redigere bort ordet «negerkonge». De tror ikke den opprinnelige historien er skadelig for barn.

Kristine Hellem Aanstad
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Mandag ble det kjent at SVT i en ny utgave av filmene om Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe har klippet bort flere scener som den svenske statskanalen mener kan oppleves som støtende:

At Pippi leker kineser ved å dra i øynene og har en pappa som er negerkonge.

Det har fått det til å koke i sosiale medier og kommentarfelt .Over 27.000 VG-lesere har deltatt i en spørreundersøkelse som viser at 88 prosent av dem mener at det er feil å klippe om filmklassikeren for å gjøre den mindre rasistisk.

* Hva mener du – er Pippi støtende og rasistisk? Diskuter i kommentarfeltet under artikkelen.

Tviler

Barnepsykolog Willy-Tore Mørch forstår at SVT, og NRK som har bestemt at de skal sende den nye SVT-versjonen, forsøker å fremstille fremmedkulturelle mennesker på en likeverdig måte, uten å virke nedvergende og stigmatiserende. Likevel er han usikker på om Pippi er det rette eksempelet å bruke.

SKEPTISK: Professor Willy-Tore Mørch. Foto:Terje Mortensen,VG

– Jeg er i tvil om at man ved å klippe vekk disse små bitene av en klassiker, vil oppnå målsetningen om en likeverdig fremstilling. Jeg er også i tvil om dette i det hele tatt er nødvendig, for jeg tror ikke handlingene og ordet vil påvirke barna i en negativ forstand, sier Mørch til VG.

Han mener at Pippi-filmen fra 1969, med den tids holdninger, heller burde brukes som en mulighet for voksne å snakke med barna om andre kulturer i dag.

– Jeg tviler på at noen barn har reagert på kallenavnet til Pippis far. Dette er en klassiker som jeg ikke tror vil gjøre noe skade på barn. De er smarte, og de vil spørre om hvorfor hvis de reagerer på noe. Hvis det skjer, kan de voksne benytte anledningen til å snakke med barna om likestilling, respekt for andre kulturer og måter man snakker om andre mennesker på i dag.

Ved å fjerne ordet «negerkonge» mener også Mørch at man mister en sentral del i Pippi-universet.

– At Pippi kaller faren sin for «negerkonge» er en del av løgnene hennes, at han er på en helt annen plass og i en helt annen kultur. Bare ved å kalle ham for «konge» mister vi noe av historien som er viktig for Pippi.

– Snakk om respekt for et kunstverk

Språkprofessor Finn-Erik Vinje har fulgt nyheten om Pippi-sensuren, og han synes at den er unødvendig.

UNØDVENING: Eks-språkguru i NRK og Språkrådet, Finn-Erik Vinje mener Pippi-filmene ikke burde redigeres . FOTO: KYRRE LIEN / VG Foto:Kyrre Lien,VG

– Hele saken er anmassende. Det virker ikke særlig sympatisk, ettersom det er snakk om respekt for et kunstverk og litterært monument i skandinavisk historie. Vi burde ikke være så hårsåre at vi ikke skal tåle et ord som «negerkonge». Ved å fjerne det, tillegger vi språket for stor betydning – for språket er ikke så avgjørende for oppfatningen av vår virkelighet. Dette virker som et forsøk fra SVT på å være politisk korrekt, sier han til VG og forsetter:

– Hvis man skal forandre holdninger til ulike grupper i samfunnet, burde man heller forsøke å forandre virkeligheten og ikke tro at språket skal gjøre underverker. Å være livredd for ikke å være politisk korrekt, resulterer i at Lindgren ikke får beholde sin språkdrakt som hun har hatt i over 40 år.

Paulette Rosas Hott, salgssjef for program og lisensiering i SVT, fortalte i går at de tror at scener i originalfilmen kan virke sårende eller nedsettende for barn som ser og hører dem.

– Jeg tror ikke at noen av de mange tusener av barn som har sett Pippi, har fått noen uønskede holdninger når det kommer til personer med en mørkere hudfarge.

– Rett å stille spørsmålstegn

Her hjemme i Norge er praksisen at det i utgangspunktet er helt uaktuelt å klippe i gamle filmer, da spesielt for å redigere meningsinnholdet, opplyser Norsk filmforbund.

– Likevel er det nok rett å stille spørsmål ved dette, men ikke lett å lande på et riktig svar. Hvis man beholder «negerkonge», så kan man få i gang en dialog mellom barn og voksne om hva som har endret seg i samfunnet vårt – og det kan være en god ting, sier Terje Bjørsvik, prosjektleder FILM i filmforbundet til VG.

Bjørsvik mener at Pippi-figuren i årevis har blitt herjet med i animasjonsserier og filmer, men det er noe annet når det er snakk om originalen.

FOLKEKJÆR: Flere har reagert på at det redigeres i den folkekjære filmen om Pippi Langstrømpe. Foto: SVT/NRK,

– Jeg tror ikke SVT har tatt lett på denne bestemmelsen, så jeg er veldig glad for at jeg har sluppet å sitte i redaksjonen som måtte ta denne avgjørelsen.

Når det kommer til andre kjente litterære verk fra tidligere år, trekker Bjørsvik frem Hamsun og hans beskrivelser av klokkejøden.

– Det hadde blitt helt feil å forandre den beskrivelsen eller betydningen. Voksne leser teksten i en helt annen sammenheng enn barn som ser på TV. Pippi har kvaliteter som fortæres med hjertet mer enn hjernen. Pippi er en sterk karakter med så mange tidløse kvaliteter ved seg at her tror jeg SVT har vurdert det slik at de ofrer ordet «negerkonge», som kan virke som en mulig bremsekloss og avsporing, for å tilgjengeliggjøre resten av kvalitetene i filmen – sett fra et barnesynspunkt. Derfor er det etter mitt syn forståelig at SVT har valgt å gjøre om på filmen.

Da den første Pippi-tegnefilmen kom ut i Sverige i 1997, var det med Pippis pappa som «kurre-kurre-dutt-kung». I et intervju med den svenske avisen Expressen var Astrid Lindgren selv klar på hva hun mente.

– Jeg ble i alle fall glad for at Pippis pappa ikke lenger er negerkonge, for det syntes jeg ikke var så trivelig i ettertid, uttalte den nå avdøde forfatteren.

– Gjør det mindre ubehagelig

Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, fortalte til VG i går at de mener redigeringen er en naturlig justering i tråd med at verden har gått frem over.

– I dag er det slik at mange barn som ser barne-TV vil ha asiatisk eller afrikansk bakgrunn. Ved å ta bort et par scener og ord kan vi gjøre det mindre ubehagelig og rart for dem. Barn som ser Pippi, vil ikke skjønne at slik tenkte vi for mange år siden, men ikke nå lenger. For dem vil det kunne oppleves som at Pippi gjør narr av dem.

– Jeg har som mange andre også et sentimentalt forhold til Pippi, men ikke til at faren hennes var negerkonge. Vi mister ikke Pippi. Å reagere veldig sterkt på at noen få scener og et par ord fjernes, synes jeg blir for hårsårt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder