HELT? Bradley Cooper gjør en glimrende innsats som en meget komplisert heltefigur i Clint Eastwoods «American Sniper». Foto: SF NORGEKeith Bernstein,

Clint Eastwoods heltehistorie og tragedie: Filmanmeldelse: «American Sniper»

Krig på film er lettest å fordøye når den ene siden er helter, den andre er skurker. 84 år gamle Clint Eastwood gjør intet for å lage lettfordøyelig krigshistorie.

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

DRAMA/KRIG

«AMERICAN SNIPER»

USA. Regi: Clint Eastwood. 15 år. MED: Bradley Cooper, Sienna Miller, Luke Grimes, Kyle Gallner, Jake McDorman, Brian Hallisay, Max Charles, Keir O'Donnell.

VG:s terninger viser 4 prikker

Skjønt: «American Sniper» er på sett og vis en slags heltehistorie, Oscar-nominert i kategorien «beste film» i konkurranse med Morten Tyldums «The Imitation Game».

Det handler om virkelighetens skarpskytter og commandosoldat Chris Kyle, som offisielt skal ha skutt 160 «fiender av USA» i tjeneste, uoffisielt kanskje 60 til. Kyle skrev sin selvbiografi før han selv ble skutthjemme i USA av en mentalt forstyrret veteran, som han forsøkte å hjelpe. Det er Kyles bok Eastwood bygger sin film på.

Clint Eastwood er blitt 84, og lager stadig meget utfordrende filmer. Foto:Kevork Djansezian,Reuters

Filmen har vakt enorme reaksjoner: Var Kyle egentlig en usedvanlig skikkelig soldat og krigshelt? Eller var en kaldblodig drapsmaskin i uniform? Dette er det moralske farvannet Eastwood begir seg inn i - enda en gang. For det er grunn til å merke seg at den godt voksne Eastwoods aller mest interessant filmer gang etter gang har handlet om dramatiske moralske avveielser, der han aldri viker av veien engang for grunnleggende tvil. Helt gjennomført er dette i de to tvillingfilmene «Flags of Our Fathers» og «Brev fra Iwo Jima», som forteller om et av andre verdenskrigs aller blodigste slag fra henholdsvis amerikansk og japansk side.

Meget kontroversielt er det også at «Sniper», som foregår i Irak, fremstiller enhver iraker som stort sett som rifleføde, onde og skyldige som «fiende av USA». Over hele linjen, barn, voksne og gamle, kvinner som menn.

Det er ikke lett å akseptere; det er en ensidighet som grenser til rasisme. Og det finnes for mye av slikt i amerikanske filmer for tiden.

På den annen side gjør Eastwood alt for å få frem akkurat sin historie - om det så betyr slagsider og ensidighet. For dette er ikke en film om Irak. Det er en film om USA, om krigens tiltrekning, om krigens skadevirkninger, om krigens grusomhet og langsiktige konsekvenser. Det handler om et USA som i noen grad er grunnlagt på vold og skytevåpen. Og som fortsatt velger å tro på det i en moderne sivilisasjonskamp.

Sånn sett er den en slags søsterfilm til Kathryn Bigelows fenomenale Oscar-vinnende «The Hurt Locker» (2008), som viser hvordan krigens intensitet kan bli en vanedannende dop for enkelte.

Chris Kyle i Eastwoods film er egentlig en enkel mann. Han er oppdratt til at noe er ondt og noe er godt - og det gode skal beskyttes av dem som er kallet til å beskytte. Chris vil først og fremst beskytte sine kamerater - og hevne dem. Politikk er ikke hans felt - bortsett fra at han tror på akkurat denne krigens rettferdighet. Han drar ut i uhørte fire perioder - rundt 1000 dager. Han merkes og skades. Men hans kall er å være den ekstremt kompetente soldaten han er, og det er et kall han aldri tviler på. At han også blir selveste «Legenden» - i Forsvaret og det øvrige samfunnet - er kanskje noe som smigrer ham. Men først og fremst gjør ham sjenert og utilpass; han vet hva som ligger bak. Og han synes han bare gjør sin plikt, en plikt som går foran alt - også egen familie.

Det er en meget intens film! Regissørens bestrebelser på å være så dokumentarisk som mulig, går riktignok av og til ut over filmens rytme og dens porsjonering av virkemidler. Det er krig i all sin gru. Men det er også kameratskap, litt humor noen drømmer, nytt liv. Filmen kan helt åpenbart brukes politisk; det konservative USA er klart mer begeistret enn det liberale.

For denne anmelder tipper det over i noe nokså uspiselig helt mot slutten, da heltefanfarene lyder litt for hult og høyt - i forhold til den tross alt temmelig intelligent gjennomførte hovedfortellingen, som i bunn og grunn like mye er en amerikansk tragedie som en amerikansk heltehistorie.

JON SELÅS

«American Sniper» norsk kinopremiere fredag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder