«WHITE TRASH» B-GJENGEN: Channing Tatum, Riley Keough og Adam Driver i «Logan Lucky». FOTO: Norsk Filmdistribusjon.

Filmanmeldelse «Logan Lucky»: Ocean's 14

Smårtig, men aktivt uambisiøst kinocomeback for Steven
Soderbergh.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KRIMKOMEDIE

«Logan Lucky»

USA. 6 år. Regi: Steven Soderbergh.

Med: Channing Tatum, Daniel Craig, Adam Driver, Riley Keough.

VG:s terninger viser 4 prikker

Av alle de mer eller mindre «store» amerikanske regissørene som fikk sine gjennombrudd i de glade «indie»/Miramax/Sundance-dagene på nittitallet, har denne anmelder alltid ansett Steven Soderbergh for å være den mest lettvektige.

Soderberghs ambisjon var aldri å gi filmene sine en sterk personlighet. Han har vært en som har holdt hjulene i gang, en håndverker med en uttalt målsetting om å lage mange filmer i mange allerede etablerte sjangre, og som til dato ikke har lagd én skjellsettende en.

Les også: Pornostjerne ydmyk før seriøs rolle for Soderbergh

Men en god del «ganske bra» har det blitt, inntil han annonserte sin avskjed fra kinofilmen for noen år siden (han har laget både film og serier for TV siden). Når han nå likevel er tilbake, har han fremdeles ikke laget en viktig film. Men han har i det minste begått enda en «ganske bra» en.

Brødrene Jimmy (Tatum) og Clyde er to surrete tapere bosatt midt i Trump-land i West Virginia. Jimmy, fraskilt far til en datter som trekkes mellom bilmekking og skjønnhetskonkurranser for barn, og dessuten en stor John Denver-fan, får sparken fra jobben sin. Clyde (Driver) har mistet halve armen i tjeneste, men er likevel en dugandes bartender. De to har en «white trash»-sexy lillesøster også, Millie (Keough – Elvis Presleys barnebarn, triviafans).

DYNAMITT-HARRY: Daniel Craig som bombeekspert i «Logan Lucky». FOTO: Norsk Filmdistribusjon.

Alle trenger penger. Alle har sånn passe respekt for loven. Det er med andre ord tid for det store brekket. Målet er en NASCAR-bane i North Carolina, som sender pengene sine med luftpost ned i et stort hvelv under stadion. Nå gjelder det bare å få samlet de riktige folkene.

Høres ut som «Ocean’s 11, white trash edition», ja? Det er det også. Nok til at filmen refererer til seg selv som «Oceans 7/11». Alt Soderbergh har gjort er i praksis å bytte ut hvite skjorter, smoking og sofistikerte drinker med kamo-kortbukser, Bob Seger T-skjorter og brune «longneck»-ølflasker.

Les også: Tøffe gamle gutter

Ensemblet er stort og rikt – store ensembler er det Soderbergh gjør best – full av karikerte-men-elskelige typer, og Channing Tatum får atter en gang bevist at han er en over middels sjarmerende skuespiller. Daniel Craig er kostelig som denne gjengens utgave av Dynamitt-Harry.

Regissøren understreker sin distanse til redneck-røverne sine, men utviser takk og lov ingen forakt for dem. De får lov til å være OK folk, tross alt. Filmen har longører, og er full av hull i krimplottet, men er mulig å humre av nesten hele veien, omtrent som en gammel Olsenbanden-film eller en historie om B-gjengen i et Donald-blad.

Alle liker en god, gammeldags ransfilm, spesielt én der det er meningen at vi skal heie på røverne, og Soderbergh har som vi vet vist at han kan lage dem før. Regissørens gjeninntreden i kinosalen er med andre ord aktivt uambisiøs, men vanskelig å hisse seg opp over, og således i tråd med hele filmografien hans.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder