Pål Sverre Valheim Hagen er kinoaktuelle akkurat nå i «Birkebeinerne», han er også med i en dansk og en nederlandsk film med premiere i disse tider. På hjemmebane har han rukket både giftermål og barn.

Pål Sverre Valheim Hagen er kinoaktuelle akkurat nå i «Birkebeinerne», han er også med i en dansk og en nederlandsk film med premiere i disse tider. På hjemmebane har han rukket både giftermål og barn. Foto: Frode Hansen , VG

Intense uker for nygifte Pål Sverre Hagen

Livet bærer fine frukter for skuespiller Pål Sverre Hagen (35) for tiden: For halvannet år siden ble han far. For fire uker siden giftet han seg. På jobb er det intensivt: På tre uker har han tre filmpremierer.

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I nederlandske «Beyond Sleep» spiller han norsk geolog på en fjellvidde og i et nordnorsk landskap som driver en nederlandsk kollega til vanvidd. Denne uken er han ond hertug i helnorske «Birkebeinerne». Om kort tid kommer den danske krimmen «Flaskepost fra P», regissert av Hans Petter Moland i en serie Jussi Adler-Olsen filmatiseringer. Her er han en svært tvilsom frimenighetspastor.

Så må nevnes at i høst spilt han i Tommy Wirkolas SCI/FI «What Happened to Monday?» mot folk som Noomi Rapace, Willem Dafoe og Glenn Close. Og i disse dager er han travel med opptak av TV-drama/thrilleren «Valkyrien» mot Sven Nordin. Som man forstår: Timekortene er oppfylt!

BRUDEPARET: Det romantiske bilde Pål Sverre Hagen la ut etter at han giftet seg med sin Evelyn på Point Dume nord for Malibu i California i januar. – Et spesielt sted for oss, skrev Hagen da. Foto: INSTAGRAM ,

Så: Nygift med sin svenske Evelyn, med en datter og en bonus-datter, hvordan i alle dager får han tid?-

- Et godt lag

– Jo takk, det går helt fint. Alle må finne sin måte å løse ting på. Og vi har funnet vår; min kone og jeg er rett og slett et godt lag. Vi har bosted både i Stockholm og Oslo. Det går bra, sier Valheim Hagen, som har levd offentlig jobb-eksponert siden han var 19. Og holder derfor familieliv for seg selv. Evelyn jobber ikke med film, Pål Sverre gjør. Resten er deres eget!

– Du har hatt mange tunge roller. Hvordan blir du når det står på?

– Jeg kom inn på Teaterskolen da jeg var 19. Før det gikk jeg dramalinje på folkehøgskole etter drama på videregående. Teater og ulike roller er så innvevd i det livet jeg «alltid» har levd, at prosessen er helt integrert i livet mitt. Men det merkes jo av og til. I «Kraftidioten»

Fikk det i kjeften: Gjengleder Hagen i «Kraftidioten». Foto: PARADOX/PHILIP ØGAARD ,

for et par år siden, spilte jeg en virkelig vulgær psykopatisk drittsekk. Evelyn måtte stoppe meg en dag: «Hvordan i alle dager er det du snakker?!» Jeg måtte bare ta meg i det: min rollefigurs språk hadde sneket seg inn.

Tradisjon

– For egentlig er du jo en dannet og snill mann?

– Jeg håper det. Men du vet, som skuespiller har man ingen andre steder å lete etter ulike roller og personligheter enn inni seg selv. Også i skyggesider.

– Et tradisjonelt liv – eller samliv – blir det aldri?

– Men hva er tradisjonelt? Tenker man etter, tror jeg knapt to par gjør det likt. Fungerer et forhold, er det fordi man har funnet sin egen måte å gjøre det på.

Det store gjennombruddet for Hagen kom med «de USYNLIGE», regissert av Erik Poppe i 2008. Foto: Berit Roald , NTB scanpix

– Du er nødt til å være egoist i perioder?

– Ja. Fokuset på jobben må være udiskutabelt. Er man ute og lager film, så er det det man gjør. Punktum. Og det er kanskje skuespillernes aller største privilegium: Vi kan og må holde verden utenfor når vi jobber med vårt. Et effektivt lag – som et ekteskap bør være – jobber ut fra det som kreves. Så i andre perioder er det min tur til helt å ta hensyn til min kones behov. Det er god tid til det!

Møter

– Hva er det viktigste for deg i jobben?

– Selve møtet med en ny regissør og møtet med en ny kunstnerisk visjon som skal konkretiseres! Det er intimt, nært og forpliktende, en benådet reise å legge ut på!

– Er du en «lydig» eller stri og hardtrenende skuespiller?

– Etter hvert har jeg fått en teori: Det finnes to sorter av oss; enten «hunde-skuespillere» eller «katte-skuespillere». «Hundene» er oppfylt av glede over å oppfylle regissørens visjon; de har gleden over å glede. Sistnevnt er mer komplekse, er kanskje mer stridbare – og har ofte i seg annet kunstnerisk, som musikk, billedkunst, skriving – eller ønske om å regissere selv.

I rollen som Thor Heyerdahl i Oscar-nominerte «Kon Tiki». Foto: NORDISK FILM ,

– Er du en «katt»?

– He he, det kommer an på prosjektet. Men ofte ønsker jeg meg mer enn bare å være lydig, ja.

– Du har hatt mange temmelig alvorlige roller. Savner du komedie?

En hane

– Vel; på teater har jeg gjort mye komedie, og det var det jeg startet med i sin tid. Men det var en tid med for mye alvor og tung problematikk. da måtte jeg finne lettere stoff.

– Har du et komisk gen?

– Jeg håper det. Jeg fikk Heddaprisen i sin tid for å spille en kjederøykende hane i «Ingen skriv til obersten» på Det Norske Teatret!

– Galing og galskap i fri utfoldelse?

– Jeg elsker det uttrykksfulle, den frie fantasien! Teater har mer rom for slikt. Jeg skulle ønske at filmene – kanskje særlig de norske – oftere våget å være merkeligere og friere. Eller, kanskje snarere, at det var mulig å finansiere filmer som tar mye større sjanser enn det vi er blitt vant til.

– Tenker du på å forsøke å ta steget ut på det store, internasjonale markedet?

– Ja, for all del! De seneste årene har vi hatt en svært gledelig utvikling innen nordisk film, som et stort felles arbeidsmarked. Men jeg orienterer meg også videre. Det lages mye god film der ute i verden. Så jeg vil ikke utelukke noe som helst. Men etter hvert har jeg kommet til at karriere er ikke noe man skal bygge, karrieren er hva man lever med her og nå, sier Pål Sverre Hagen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder