Film: Mandelas dramatiske liv

«MANDELA - VEIEN TIL FRIHET»

Det er en enorm oppgave regissøren Justin Chadwick har påtatt seg: Å gi bilder av hele Nelson Mandelas liv. Det lykkes delvis.

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Det starter med begynnelsen; oppveksten på den sørafrikanske landsbygda til han til slutt sitter i presidentembetet for sitt elskede, hardt prøvede land, og på mange måter og med stor verdighet forhindrer den totalkatastrofen alle tegn tydet på ville komme i overgangen mellom apartheid-regime og et fungerende demokrati.

Oppgaven blir helt klar for stor for denne filmen. Skjønt mye er tatt med, også Mandelas mer tvilsomme sider i yngre år: En damebetvinger, voldstilhenger når dét synes uunngåelig, relativt sulten på makt og oppmerksomhet.

Men så kom de 27 steinårene i fengsel. Og mannen vokste - på mirakuløst vis. Til tross for apartheidstatens tallrike, feige og meget brutale forsøk på å knekke ham, ble han en ubestridt leder med ufattelig moralsk integritet og en personlig påvirkning og karisma som gjorde ham meget nær den politiske og menneskelig helgen han aldri ville være.

Et, enkelt hovedelement fungerer strålende: Meget dyktige Idris Elba gir sin Mandela et troverdig og verdig skikkelse, med kropp og stemme og holdning. Jeg vil tro at «Mandela på film» heretter blir Idris Elbas autoritetssterke skikkelse.

Som biografisk verk fungerer for øvrig filmen aller best i de tidlige fasene: Den unge Mandela i den brutale rasiststaten han etter hvert var villig til å ofre livet for å bekjempe.

Her får vi en påminnelse om hva som i virkeligheten sto på spill, hva en voldelig apartheidstat var i stand til å gjøre for å bevare et politisk system som for lengst var modent for historiens skraphaug.

Da Mandela og resten av ANCs politiske ledelse ble arrestert og senere dømt for blant annet voldelig terrorisme, var de bare hårfint fra dødsdom. Men dommeren ville ikke «unne» dem å bli martyrer. Så kan man grøsse over hva konsekvensene kunne blitt, dersom en dødsdom var blitt effekturert. Det er en fin sideeffekt ved en film som dette.

«Mandela: Veien til frihet» har et alt for stort tema til sine to og en halv time. Mye må bli skjematisk, mye må bli «diktede sannheter». Her går filmen i perioder seg vill.

Det veksler mellom grim virkelighet og storslagne og svulstig lydlagte skilderier fra Sør-Afrikas fantastiske natur. Det blir krampaktige og litt for iherdige hyllester til Mannen og Saken og Landet. Mandelas person og hans ord er så kraftige i seg selv, at alt fungerer best når tonen er enkel, omgivelsene nøkterne og effektene få.

Men alt i alt er «Mandela: Veien til frihet» en meget nyttig påminnelse og i vesentlige sekvenser et portrett som tåler å bli stående.

JON SELÅS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder