LOST IN SPACE: Ryan Reynolds i «Life». Foto: United International Pictures

Filmanmeldelse «Life»: Ubehagelig fengslende

Daniel Espinosas «Life» er på ingen måte nyskapende, men overgår lignende filmopplevelser

Benedicte Tobiassen
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

SCI FI/THRILLER.

USA. 15 år. Regi: Daniel Espinosa

Med: Ryan Reynolds, Jake Gyllenhaal, Rebecca Ferguson, Ariyon Bakare, Hiroyuki Sanada og Olga Dihovichnaya

Starten er majestetisk, på grensen til idyllisk: En romsonde har returnert fra Mars med det første beviset på liv utenfor jorden. Et mannskap på seks forsker på organismen ved Den internasjonale romstasjonen. Nede på jorden jubles det og «marsboeren» får navnet Calvin. Men forskeren Hugh (Ariyon Bakare) mister en dag kontrollen og Calvin viser seg å være alt annet enn en søt og uskyldig skapning.

Fikk du med deg: Norsk stjerneregissør til prinsesse-superheltfilm

Her opphører all harmoni og filmen går over i mannskapets heseblesende kappløp om å holde seg i live, samtidig som de må forsøke å finne måter å tilintetgjøre Calvin på. Skulle Calvin vinne, står hele menneskeheten i fare.

Høres det kjent ut? Ja. Å forhindre masseødeleggelse og total utslettelse av livet på jorden er på ingen måte nyskapende. Vi har sett det før: Både i 70-tallsklassikeren «Alien», og i filmer som «Independence Day» og «War of the Worlds». Men regissør Daniel Espinosa slår på stortromma og serverer en ubehagelig fengslende sci fi-thriller som får deg til glemme tidligere filmopplevelser. I hvert fall så lenge du sitter i kinosalen. Med upåklagelige effekter kommer du til å skvette, vri deg i setet og føle deg utilpass, kanskje til og med litt kvalm.

ER DET LIV: Jake Gyllenhaal speider ut i rommet. Foto: United International Pictures

Les mer: «Power Rangers» med første åpne homofile filmsuperhelt

Når det gjelder rollebesetningen er det lite å utsette. De mindre kjente Hiroyuki Sanada og Olga Dihovichnaya spiller vel så bra som Rebecca Ferguson og Jake Gyllenhaal. De seks skuespillerne tildeles få engasjerende personlighetstrekk og ingen av dem har en spesielt framtredende rolle.

Det er altså ikke karakterene som driver historien. Det gjør «Life» mindre forutsigbar enn den kunne vært. For Calvin må drepe for å overleve og det går naturligvis ut over noen. Men akkurat hvem det blir er nærmest umulig å forutse. Det gjør det lettere å tilgi irriterende avslørende replikker av typen «dette skulle være et rutineoppdrag» og «vi har aldri forberedt oss på dette». Dem kunne Espinosa med fordel spart seg for.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder