PÅ LAG MED FIENDEN: Cipher (Charlize Theron) har kapret Dom Torretto i «Fast & Furious 8».
PÅ LAG MED FIENDEN: Cipher (Charlize Theron) har kapret Dom Torretto i «Fast & Furious 8». Foto: UIP

Forglemmelig «furious»

FILM

Akkurat som før, bare litt mindre sjarmerende.

Publisert:

«Fast and Furious 8». Action. USA. 12 år. Regi: F. Gary Gray

«Litt lite bilkjøring?» står det i notatene, skrevet ned en drøy time ut i åttende kapittel av evighetsmaskinen «Fast and Furious».

Sikre kjennetegn de siste utgavene har vært stadig topping for hver ny sesong: Enda drøyere, enda mer totalt urealistiske biljakter og ting du garantert aldri har sett på film før. Biler flydde forrige gang, liksom.

Men her satt jeg altså å irriterte meg litt over hackere og tullprat foran store skjermer. Men ikke før jeg hadde notert det ble et av årets knep trukket opp av hatten: Charlize Theron som fjernstyrer personbiler midt i New York, hun lar dem regne fra parkeringshus ned på veien og skape totalt kaos! Imponerende hacking, hæ?

Sammen med vår egen Kristofer Hivju (dessverre avspistmed 4-5 korte replikker og uten rom til å skape en minneverdig type) er hun årets skurk, en superhacker som altså kan ting som å styre bilen din når du ikke selv ønsker at hun gjør det. Gjennom utpressing (stikkord: familien først!) har hun kapret Dominic Torretto (Vin Diesel) på terroristlaget sitt, og den faste «gjengen» supplert med cockney-brumlebass Deckhard Shaw (Jason Statham).

Les også: Vin Diesel om årene etter Paul Walker

Med dem dras vi med verden rundt på episodisk vis igjen, Havana, Berlin, New York og et goldt Russland, som tatt ut av en kald krig-film fra 1985. Det er akkurat som ventet og akkurat som før. I tillegg til nevnte fjernstyring er bare to sekvenser som gjør at jeg kan skille «Fast and Furious 8» fra hvilken som helst av de andre filmene i serien: En totalt usmakelig «shootout» hvor Jason Statham dreper for fote med maskingevær i ene hånda, og et bilsete med en guttepjokk på rundt ett år i den andre. Ja, du leste riktig. Terningkast 1 for forsøket på «comic relief».

Mangelen på snert og humor er nemlig påfallende ved denne filmen: Når Dwayne Johnson og Jason Statham kjemper verbalt om hvem som er sterkest kunne man håpe på en viss ironisk distanse i replikkene siden vi skriver 2017. Men nei. Det blir bare machognål uten forsøk på glimt i øyet. En eviglang biljakt (av mangel på et bedre ord) med en gigantisk atomubåt er tredje kanin opp av hatten for «Fast and Furious» i 2017. Man blir mett etter ti minutter med ubåten i isødet, men du holdes der lenge til etter det har blitt kjedelig, og Dolby-lyden har gitt deg hodepine. Er det mulig å presse mer inn i dette konseptet uten at det bare blir dumt? Jeg er slett ikke sikker på det.

Her kan du lese mer om