Ellefsen tror han er oppbrukt

Per Chr. Ellefsen synes Elling-rollen er en drøm. Men den har også sin pris.

  • Lena Storvand

Artikkelen er over 16 år gammel

- Jeg tror ikke filmskapere vil ønske å ha meg i en stor hovedrolle etter dette. Det er selvsagt en pris å betale, erkjenner Ellefsen, som egentlig er fast ansatt ved Nationaltheatret.

- Jeg tror Per har rett i det, supplerer Elling-regissør Eva Isaksen.

Hun jobber nå med NRK-serien om Sejer - basert på Karin Fossums bok. Og der skulle gjerne Ellefsen hatt en rolle.

- Tenk om de ikke var besatt! Det hadde vært helt perfekt å spille Sejer. Bare slippe ut magen, være helt annerledes, drømmer Ellefsen.

Han fikk en svært god nyhet i går morges:

- Arkitekten min sendte meg en e-post og skrev at byggetillatelsen ser ut til å gå i orden i løpet av året!

I den italienske fjellandsbyen Triora har Per nemlig kjøpt middelalderpalasset Palazzo Capponi, som han vil skape et kultursentrum i.

- Nå starter arbeidet med å skaffe pengene, forteller Ellefsen, som vil trenge rundt ti millioner kroner for å få skikk på palasset.

Positivt

800 000 så den første Elling-filmen. Ellefsen ble allemannseie. Stort sett synes han det er positivt.

- Folk kommer gjerne bort og snakker med meg. De har kanskje problemer selv, eller jobber med folk som har det. Jeg tror nok, i mine beste stunder, at Elling har fått folk til å åpne seg litt, at det åpner noen dører, de føler at de har en identitet, en større selvfølelse.

Samtidig understreker han at man jo «ikke skal overdrive betydningen av å være en skuespiller».

Ellefsen har engasjert seg i problematikken rundt psykisk helse. Besøkt institusjoner, delt ut priser, holdt foredrag.

- Og kanskje lest opp noe fra «Elling». Jeg prøver å si ja til slikt.

Innimellom er det ikke bare gøy å være så kjent som Elling.

- Det som er litt slitsomt, litt dumt å forholde seg til, er når tenåringer brøler: «Elling!!!» Det er ikke så moro.

Ute på byen blir det gjerne svært mange klapp på skulderen. Intensiteten øker kraftig etter som kvelden skrider frem.

- Da er det som om jeg er deres eiendom.

Enkelte sliter kanskje litt med å skille Ellefsen fra Elling. Som da han nylig besøkte forfatter Ingvar Ambjørnsen hjemme i Hamburg.

- Jeg bodde på et hotell hvor det bodde flere norske. Det var som om de tenkte: «Pussig! Han klarer seg helt selv!»

Flere artikler

  1. Zeta-Jones: - Skiller meg aldri!

  2. Forelsket Nicole

  3. Vettskremt Hugh

  4. Tarantinos «girl power»-alibi

  5. Rystet Nicole forlot kinosalen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder