FIKSJON ELLER FAKTA: Handlingen i filmen «Mordene i Kongo» ligger tett opp til virkeligheten. Her er Tjostolv Moland (Tobias Santelmann) og Joshua French (Aksel Hennie) i en scene som skal være fra cellen i Kisangani i Kongo.
FIKSJON ELLER FAKTA: Handlingen i filmen «Mordene i Kongo» ligger tett opp til virkeligheten. Her er Tjostolv Moland (Tobias Santelmann) og Joshua French (Aksel Hennie) i en scene som skal være fra cellen i Kisangani i Kongo. Foto: FREDRIK SOLSTAD

Toppdiplomat: Kongo-filmen «fjernt fra virkeligheten»

FILM

Arild Øyen satte pensjonisttilværelsen på vent for å løse Kongo-saken. I filmen om saken fremstilles norske myndigheter på en måte han beskriver som «fjernt fra virkeligheten».

Publisert: Oppdatert: 02.11.18 09:32

Arild Øyen (72) er den profilerte diplomaten som ble hentet inn av Utenriksdepartementet i 2015 for å jobbe med Kongo-saken, da det så ut til at både soningsoverføring og benådning var blitt blindspor i forsøket på å få Joshua French hjem fra fengselet i Kongo.

Øyen hadde vært spesialutsending for Great Lakes i Øst-Afrika, og hadde et unikt kildenett i Kongo. Han var også påkoblet saken av og på under de første årene, etter at Moland og French ble arrestert i Kongo i mai 2009.

Øyen jobbet med saken på fulltid de to siste årene med forhandlinger, og måtte få ti ulike personer på kongolesisk side til å si ja samtidig. Under dramatiske omstendigheter fikk han til slutt tillatelsen fra den aller viktigste, nemlig president Joseph Kabila. French fikk komme hjem til Norge på 17. mai 2017.

Men i den nye filmen «Mordene i Kongo», nevnes ikke Øyen, og den diplomatiske innsatsen til UD settes i et ufordelaktig lys.

BAKGRUNN: Turen til Kongo som endte i tragedie

Presser French

I filmen er UD representert ved karakteren Ane Strøm Olsen, spilt av Ine F. Jansen. Hun forhører French om hva som egentlig skjedde, og etter at Tjostolv Moland blir funnet død på cellen, forsøker hun å presse French til å undertegne et brev der han innrømmer at Moland drepte sjåføren Abedi Kasongo.

Dette brevet tas opp i flere scener i filmen. VG vet at det har skapt en viss frustrasjon i UD, fordi en slik hendelse aldri fant sted.

VG har spurt Arild Øyen hva han synes om filmen. Han understreker at han svarer som privatperson.

– Først vil jeg si at det er ganske forvirrende å forstå hva slags film dette er ment å være. Forhåndsreklamen om at «sannheten» skulle frem stemmer dårlig, sier Øyen.

– Hva angår måten norske myndigheter blir fremstilt på, er det fjernt fra virkeligheten. Men jeg antar at produsenten forsøker å sprite opp historien sin, noe jeg oppfatter som en undervurdering av publikum, fortsetter han.

Øyen legger til at han synes det er «uetisk at filmen gir inntrykk av at den personen som tragisk nok ikke er blant oss lenger, skulle ha hovedansvaret for den situasjonen de to nordmennene hadde kommet opp i».

– Det enorme hjelpeapparatet som ble igangsatt for å hjelpe French, både fra familien og norske myndigheter, er omtrent ikke med. Jeg forstår at dette ikke var fokus for filmen, men jeg tror ikke at publikum hadde reist seg for å gå dersom denne siden av saken også ble belyst, fortsetter han.

BAKGRUNN: Spillet som fikk French ut av fengselet

Regnskogfond dras frem

På slutten av filmen kommer det tre plakater som forklarer hvordan det løste seg for French. Den første forklarer at French sin familie betalte en erstatning til sjåførens enke i 2016. Den neste nevner at Norge samme år betalte 45 millioner dollar til Kongo til bevaring av regnskogen. Den tredje fastslår kort at «diplomatiet lyktes til slutt».

VG er kjent med at det reageres på at det settes en sammenheng mellom pengene Kongo fikk til bevaring av regnskogen og løslatelsen av French. I UD er man misfornøyde med at det på den måten impliseres at French ble «kjøpt fri».

VG får opplyst at virkeligheten var motsatt: Saken med Moland og French førte til at det omfattende bilaterale samarbeidet mellom Norge og Kongo om å bevare regnskogen kollapset. Da støtte på 1,5 milliarder kroner ble gjenopptatt i 2016, var det som del av en flernasjonal innsats via FN.

– Helt utenkelig

En annen tidligere toppdiplomat som jobbet med Kongo-saken var Kai Eide. Han tar forbehold om at han ikke har sett filmen, men har fått UDs rolle gjenfortalt.

– For meg er dette helt utenkelig. I slike saker vil UD være opptatt av å gå helt formelt frem. Det ville være et forsøk på å forlede French. Hva ville resultatet av noe slikt være? Det virker som et uakseptabelt sjansespill, sier Eide til VG.

– Det stiller spørsmål ved filmens troverdighet, og antyder at filmskaperne ikke kjenner til hvilke rammer som omgir en UD-representants opptreden, fortsetter han.

– Ren fiksjon

Kommunikasjonssjef i UD, Frode O. Andersen, gir en kort ikke-kommentar kommentar til filmen:

– Dette er en fiksjonsfilm. Vi har bedre ting å ta oss til enn å kommentere fiksjonsfilmer, svarer Andersen.

– Nå kan det vel diskuteres om Mordene i Kongo er fiksjon?

– Det er en fiksjonsfilm, fastholder UD-sjefen.

Produsent i Friland Film, Christian Fredrik Martin er enig at det er en fiksjonsfilm, men sier til VG at de viktigste scenene og karakterene er resultatet av grundig research og er basert på virkeligheten. Med ett vesentlig unntak:

– UD-karakteren er ren fiksjon. Hennes karakter stiller kritiske spørsmål til French, med blant annet anklagene som det kongolesiske militæret mente å ha belegg for. Hun var en karakter vi trengte dramaturgisk, forklarer Martin.

– Karakteren skal være en UD-ansatt som er fristilt og uformell, og kan operere litt utenfor rammene. Den er ikke basert på høyprofilerte diplomater som Arild Øyen og Kai Eide, fortsetter han.

Her kan du lese mer om