PÅ BØLGELENGDE: John Boyega og Scott Eastwood i «Pacific Rim: Uprising».
PÅ BØLGELENGDE: John Boyega og Scott Eastwood i «Pacific Rim: Uprising». Foto: United International Pictures

Filmanmeldelse «Pacific Rim: Uprising»: Stor og dum, med glimt i øyet

FILM

Enda en oppfølger verden kunne levd uten. Men langt fra den verste i sitt slag.

Publisert:

ACTION/SCI-FI

«Pacific Rim: Uprising»

USA. 12 år. Regi: Steven S. DeKnight

Med: John Boyega, Cailee Spaeny, Scott Eastwood.

«Pacific Rim» fra 2013, regissert av årets store Oscar-grossist Guillermo del Toro («The Shape Of Water») var en uvanlig god popcornfilm på et felt som ikke akkurat renner over av kvalitet: Robotlignende maskiner mot undersjøiske monstre-segmentet (se også «Transformers», sånn cirka).

del Toro har intet hatt å bestille med denne oppfølgeren (han er vel opptatt med å pusse statuettene sine). «Pacific Rim: Uprising» er da også en svakere film enn del Toros, sultet på den meksikanske regissørens overdådige visuelle fantasi.

Faktum er likevel at også denne er forbløffende OK, spesielt målt mot Michael Bays groteske skrapmetall-filmserie. Årsaken er ganske enkel også. Det dreier seg om selvironi og sjarmerende skuespillere.

«Handlingen» trenger du ikke bry deg så mye om: Det er 10 år etter krigen som utspilte seg i den forrige filmen, da monstrene fra den andre dimensjonen under Stillehavet, kaijuene, ble beseiret av menneskene og deres jaegere: Svære krigsmaskiner bemannet av to piloter som må møte hverandre i den såkalte «driften» (dette betyr i enkelhet at de er nødt til å være mentalt og følelsesmessig kompatible for å sammen kunne styre bevegelsene til gigantene).

Siden da har menneskene levd mer eller mindre glade dager. Inkludert Jake Pentecost (Boyega), sønnen til den forrige filmens helt Stacker. Jake er tilsynelatende en døgenikt og en tjuvradd. Det viser seg imidlertid etter hvert at han er en frafallen legende i forsvarsmiljøet. Et tilfeldig møte med en kul ungjente, ingeniørgeniet Amara (Spaeny), bringer ham tilbake i kontakt med dette. Der treffer ham også sin gamle «frenemy» Nate (Eastwood).

Vi spoiler ikke stort om vi avslører at de tre heltene våre må ut i krigen. Denne gangen mot noen menneskeskapte kaijuer og dessuten noen nymotens droner. Våre venner er seriøst underbemannede. Men hei. De har hjertet på riktig sted!

De siste 40 minuttene av «Pacific Rim: Uprising» er den samme gamle CGI-ødeleggelsesfesten vi har sett hundrevis av ganger før. Men igjen med denne uvurderlige formildende kvaliteten: Glimt i øyet.

Spaeny er kul som den tøffe småen. Boyega er en klassisk nonchalant actionhelt. Eastwood beviser at han ikke er for jålete til å mer eller mindre parodiere sin mer kjente far, Clint: Se som det lyner i øynene hans! Hør den hviskende, hvesende røsten!

De tre er ålreite nok folk til at man orker å heie på dem. Det at filmen de spiller i ikke er en ny «Transformers», er bare det verdt et lettelsens sukk og en liten applaus.

Her kan du lese mer om