LATE FOLK I LAT FILM: Danny Glover, Bill Murray og Adam Driver i «The Dead Don’t Die».

LATE FOLK I LAT FILM: Danny Glover, Bill Murray og Adam Driver i «The Dead Don’t Die». Foto: Frederick Elmes / Focus Features / United International Pictures

Filmanmeldelse «The Dead Don’t Die»: Hipt vrøvl

Disse folka er ikke så kule som de tror de er.

KOMEDIE

«The Dead Don’t Die»

USA. 15 år. Regi: Jim Jarmusch.

Med: Bill Murray, Adam Driver, Tilda Swinton, Chloë Sevigny, Steve Buscemi, Selena Gomez.

VG:s terninger viser 2 prikker

«The Dead Don’t Die» må være Jim Jarmusch’ mest poengløse helaftens noensinne.

Lite annet enn en anledning til å samle noen folk regissøren synes er kule og/eller salgbare – Bill Murray, selvsagt; Tom Waits, Steve Buscemi, Tilda Swinton, RZA fra Wu-Tang Clan, Danny Glover, Iggy Pop og Selena Gomez (ja visst) – og la det stå til, i den tro at folk som Jim Jarmusch synes er kule, bør være nok til å fryde alle oss andre også.

Feil.

UNGDOMSALIBI: Selena Gomes i «The Dead Don’t Die». Foto: United International Pictures

Zombieapokalypsen står for døren, og årsaken er at kultne folk har begynt med hydraulisk frakturering på polene, noe som har ført til at jorden har falt ut av sin rotasjon (spør meg ikke om det vitenskapelige holdet i dette).

Vi er i den bitte lille amerikanske byen Centerville («A real nice place», 738 innbyggere) i dagene da jorden skal ende, og følger tre late politifolk spilt av Murray, Driver og Chloë Sevigny idet det skjer. Katter og høner forsvinner. Kyrne stikker av. Så begynner de døde å reise seg.

DEN SKOTSKE SAMURAI: Tilda Swinton i «The Dead Don’t Die». Foto: United International Pictures

Så skjer det ikke så mye mer enn det, egentlig, i en film som i beste fall må anses som en serie overveiende viddløse miniportretter av en gjeng mer eller mindre eksentriske småbykarakterer, med et syltynt pro-grønt og anti-materialistisk «budskap» i bunn.

Man blir sittende og undre på hvorfor Jarmusch fant det maktpåliggende å fortelle oss denne ikke-historien. Fordi Tilda Swinton med skotsk aksent er så artig? Fordi Iggy Pop som zombie er så rasende festlig? Fordi RZA som postmann er så kuriøs og kostelig? Fordi Tom Waits som skjeggete uteligger er en så innmari original idé?

IKKE SÅ LANGT UNNA SLIK HAN SER UT TIL VANLIG: Tom Waits i «The Dead Don’t Die». Foto: United International Pictures

Det må være noe slik, for noen annen årsak er ikke å finne. Riktig ille blir det imidlertid først når filmen begynner å fortelle meta-vitser om seg selv og sin egen regissør mot slutten. Vær så snill.

Folk som var studenter på 1990-tallet, og aldri helt kom over det, kan kanskje finne noe å humre over i den overbærende, arkaiske «ironien». Alle andre vil avsløre «The Dead Don’t Die» for det den er: Hipt vrøvl.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder